< Jeremiah 33 >
1 Ke nga srakna muta in presin in kalkal lun mwet san ke inkul sin tokosra, kas lun LEUM GOD sifilpa tuku nu sik.
Og Herrens ord kom til Jeremia andre gongen medan han endå sat innestengd i vaktgarden; han sagde:
2 LEUM GOD su orala faclu, su lumahla ac oakiya yen se, su Inel pa LEUM GOD, El fahk,
So segjer Herren som gjer det, Herren som emnar det til og fullfører det - Herren er namnet hans -:
3 “Pang nu sik, ac nga fah topuk kom. Nga fah fahkak nu sum ma wolana ac mwe lut yohk ma kom tia etu kac.
Ropa til meg, so skal eg svara deg og kunngjera for deg store og uskynande ting, som du ikkje hev vit på.
4 Nga, LEUM GOD lun Israel, fahk mu lohm Jerusalem ac inkul fulat sin tokosra lun Judah ac fah kunausyukla ke sripen kuhlusyuki ac mweuniyuk siti uh.
For so segjer Herren, Israels Gud, um husi i denne byen og um husi åt Juda-kongen, som er nedrivne til motråd mot umlægringsvollarne og sverdet:
5 Kutu mwet uh fah mweun lain mwet Babylonia, ac lohm we fah nwanala ke monin mwet misa su nga fah uniya in kasrkusrak lulap luk. Nga forla tari liki siti se inge ke sripen ma koluk ma mwet we orala.
Dei er komne og vil strida mot kaldæarane, men det vert til å fylla husi med liki av dei menner som eg hev slege i min vreide og harm, og som med sin store vondskap hev valda at eg hev løynt mi åsyn for denne byen.
6 Tusruktu nga fah sifilpa akkeyala siti se inge ac mwet we, ac folokonang ku in mano lalos. Nga fah akkalemye nu selos misla lulap ac inse okak.
Sjå, eg vil koma med helsebot og lækjedom og lækja deim, og eg vil syna deim ei ovnøgd med fred og trygd.
7 Nga fah oru Judah ac Israel in kapkapak, ac nga fah sifil musaelosyak oana meet ah.
Og eg vil gjera ende på Judas utlægd, og Israels utlægd, og eg vil byggja deim som i fyrstningi.
8 Nga ac fah aknasnasyalos liki ma koluk ma elos tuh oru lainyu, ac nga fah nunak munas nu selos ke ma koluk ac likkeke lalos.
Og eg vil reinsa deim for all misgjerningi deira, som dei hev synda mot meg med, og eg vil tilgjeva alle misgjerningarne deira, som dei hev synda mot meg med, og som dei hev forbrote seg mot meg med.
9 Jerusalem ac fah sie mwe engan, mwe kaksak, ac mwe konkin luk; ac mutanfahl nukewa faclu fah sangeng ac rarrar pacl elos lohng ke ma wo ma nga oru nu sin mwet Jerusalem, ac ke kapkapak ma nga oru nu ke siti sac.”
Og byen skal vera meg til eit fagnad-namn, til pris og til pryda hjå alle folk på jordi som frettar alt det gode som eg gjer deim, og dei skal skjelva og titra for alt det gode og all den freden som eg der lagar til.
10 LEUM GOD El fahk, “Mwet uh fahk mu acn se inge oana yen mwesis se, ma wangin mwet, ku ma orakrak, muta we. Pwaye selos. Siti srisrik Judah ac inkanek Jerusalem pisala — wangin mwet, ku ma orakrak we. Tusruktu, ac fah sifil lohngyuk in acn inge
So segjer Herren: På denne staden som de kallar «ein øydestad, utan folk og fe», i Juda-byarne og på Jerusalems-gatorne, som ligg i øyde utan folk og utan ibuarar og utan fe, her skal ein få høyra
11 pusren sasa ac engan, oayapa pusren pwar ke kufwen marut. Ac fah lohngyuk pac pusren on ke mwet uh elos us mwe kisa in sang kulo nu in Tempul sik. Elos fah fahk, ‘Sang kulo nu sin LEUM GOD Kulana, Tuh El wo, Ac lungkulang lal oan ma pahtpat.’ Nga fah oru tuh facl se inge in kapkapak oana meet ah. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.”
fagnadljod og gledeljod, røyst av brudgom og røyst av brur og røysti av deim som segjer: «Prisa Herren, allhers drott, for Herren er god, for æveleg varar hans miskunn, » slike som ber fram takkoffer i Herrens hus. For eg endar utlægdi for landsens lyd, so han vert som i fyrstningi, segjer Herren.
12 LEUM GOD Kulana El fahk, “In facl se inge, su oana acn mwesis se ac wangin mwet ku ma orakrak muta we, ac fah sifilpa oasr nien mongo lun kosro, yen mwet shepherd ac ku in pwanla sheep natulos nu we.
So segjer Herren, allhers drott: Enn skal på denne staden, som no er aud, utan folk og fe, og i alle byarne her ikring vera hagelende for hyrdingar som der let sauerne roa seg.
13 In siti srisrik infulan eol uh, ac pe eol uh, ac layen eir Juah, in facl lun Benjamin, in siti srisrik ma raunela Jerusalem, ac inkul srisrik lun Judah, mwet shepherd ac fah sifilpa oakla pisen sheep natulos. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.”
I fjellbyarne, i flatlandsbyarne og i Sudlands-byarne og i Benjaminslandet og i umkverven kring Jerusalem og i Juda-byarne, skal sauerne enn renna framum den som tel deim, segjer Herren.
14 LEUM GOD El fahk, “Pacl se ac fah tuku ke nga fah akfalye wulela ma nga tuh oru nu sin mwet Israel ac mwet Judah.
Sjå, det skal koma dagar, segjer Herren, då eg vil gjera sannrøynt det gode ordet som eg hev tala um Israels hus og um Judas hus.
15 In pacl sacn nga fah sulela sie mwet suwoswos sin fwilin tulik natul David tuh elan tokosra. Na tokosra sac ac fah oru ma pwaye ac suwohs in facl se inge nufon.
I dei dagarne og i den tidi vil eg lata ein rettferdig renning renna upp for David, og han skal gjera rett og rettferd i landet.
16 Mwet Judah ac mwet Jerusalem ac fah moliyukla, ac elos fah muta in misla. Siti sac fah pangpang “LEUM GOD Suwoswos Lasr.’
I dei dagarne skal Juda verta frelst og Jerusalem bu trygt, og dei skal kalla det soleis: «Herren er vår rettferd.»
17 Nga, LEUM GOD, wulela mu ac fah oasr fwilin tulik natul David in tokosra lun Israel pacl nukewa,
For so segjer Herren: David skal ikkje vanta ein ettermann som kann sitja på kongsstolen åt Israels hus.
18 oayapa ac fah oasr mwet tol ke sruf Levi in kulansupweyu, ac in oru mwe kisa firir, mwe kisa wheat, ac mwe kisa pac saya pacl nukewa.”
Og levitprestarne skal aldri vanta ein ettermann framfor mi åsyn som kann ofra brennoffer og grjonoffer og bera fram slagtoffer alle dagar.
19 LEUM GOD El fahk nu sik,
Og Herrens ord kom til Jeremia; han sagde:
20 “Nga orala tari wuleang se luk nu ke len ac nu ke fong, tuh pacl nukewa len ac fong in tuku ke pacl fal la; ac wuleang se inge ac fah tiana ku in kunausyukla.
So segjer Herren: Kann de brjota mi pakt med dagen og mi pakt med natti, so det ikkje vert dag og natt i si rette tid,
21 In ouiya sac pacna, nga orala wuleang se yorol David, mwet kulansap luk, mu ac fah oasr sie sin fwilin tulik natul in tokosra pacl nukewa, ac nga wuleang pac nu sin mwet tol sin sruf Levi mu elos ac kulansupweyu pacl nukewa; ac wuleang ingan kewa ac fah tiana ku in kunausyukla.
då skal og mi pakt med min tenar David verta broti, so han ikkje skal hava ein son til konge på sin stol, og med levitprestarne som tener meg.
22 Nga fah akpusyelik fwilin tulik natul David, mwet kulansap luk, ac pisen mwet tol in sruf lal Levi, tuh in fah tiana ku in oaoala elos, oana itu inkusrao, ku puk weacn uh.”
Liksom himmelheren ikkje let seg telja, og sanden i havet ikkje let seg mæla, soleis vil eg gjera min tenar Davids ætt til ei ovmengd, og likeins levitarne som tener meg.
23 LEUM GOD El fahk nu sik,
Og Herrens ord kom til Jeremia; han sagde:
24 “Ya kom akilen lah mwet uh fahk mu nga ngetla liki Israel ac Judah, sou luo ma nga sulela uh, pwanang elos sufanulos, ac tia sifil oek mu mutunfacl se pa elos?
Hev du ikkje gjeve gaum etter kva dette folket hev tala og sagt: «Båe ættgreinerne som Herren hadde utvalt, hev han støytt frå seg?» Soleis vanvyrder dei folket mitt, som det ikkje lenger var eit folk i deira augo.
25 Tusruktu nga, LEUM GOD, oasr wuleang luk nu ke len ac nu ke fong, ac nga pa orala oakwuk ma karingin faclu ac yen engyeng uh.
So segjer Herren: Hev eg ikkje gjort mi pakt med dag og natt, ikkje gjeve lover for himmel og jord,
26 Ac in oana ke nga pa orala ma inge, nga fah sruokyana wuleang luk yurin tulik natul Jacob ac yorol David, mwet kulansap luk. Nga fah sulela sie sin fwilin tulik natul David in leum fin fwilin tulik natul Abraham, Isaac, ac Jacob. Nga fah pakoten nu sin mwet luk, ac oru elos in sifilpa kapkapak.”
då vil eg støyta frå meg ætti åt Jakob og åt min tenar David, so eg ikkje av ætti hans tek styresmenner yver ætti åt Abraham og Isak og Jakob. For eg vil enda utlægdi deira og miskunna deim.