잠언 1
1 다윗의 아들 이스라엘 왕 솔로몬의 잠언이라
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 이는 지혜와 훈계를 알게 하며 명철의 말씀을 깨닫게 하며
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 지혜롭게, 의롭게, 공평하게, 정직하게 행할 일에 대하여 훈계를 받게 하며
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 어리석은 자로 슬기롭게 하며 젊은 자에게 지식과 근신함을 주기 위한 것이니
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 지혜있는 자는 듣고 학식이 더할 것이요 명철한 자는 모략을 얻을 것이라
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 잠언과 비유와 지혜있는 자의 말과 그 오묘한 말을 깨달으리라
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 여호와를 경외하는 것이 지식의 근본이어늘 미련한 자는 지혜와 훈계를 멸시하느니라
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 내 아들아 네 아비의 훈계를 들으며 네 어미의 법을 떠나지 말라
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 이는 네 머리의 아름다운 관이요 네 목의 금사슬이니라
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 내 아들아 악한 자가 너를 꾈지라도 좇지 말라
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 그들이 네게 말하기를 우리와 함께 가자 우리가 가만히 엎드렸다가 사람의 피를 흘리자 죄없는 자를 까닭없이 숨어 기다리다가
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 우리가 온갖 보화를 얻으며 빼앗은 것으로 우리 집에 채우리니
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 너는 우리와 함께 제비를 뽑고 우리가 함께 전대 하나만 두자 할지라도
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 내 아들아 그들과 함께 길에 다니지 말라 네 발을 금하여 그 길을 밟지 말라
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 대저 그 발은 악으로 달려가며 피를 흘리는 데 빠름이니라
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 무릇 새가 그물 치는 것을 보면 헛 일이겠거늘
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 그들의 가만히 엎드림은 자기의 피를 흘릴 뿐이요 숨어 기다림은 자기의 생명을 해할 뿐이니
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 무릇 이를 탐하는 자의 길은 다 이러하여 자기의 생명을 잃게 하느니라
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 지혜가 길거리에서 부르며 광장에서 소리를 높이며
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 훤화하는 길 머리에서 소리를 지르며 성문 어귀와 성중에서 그 소리를 발하여 가로되
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 너희 어리석은 자들은 어리석음을 좋아하며 거만한 자들은 거만을 기뻐하며 미련한 자들은 지식을 미워하니 어느 때까지 하겠느냐
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 나의 책망을 듣고 돌이키라 보라 내가 나의 신을 너희에게 부어주며 나의 말을 너희에게 보이리라
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 내가 부를지라도 너희가 듣기 싫어 하였고 내가 손을 펼지라도 돌아보는 자가 없었고
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 도리어 나의 모든 교훈을 멸시하며 나의 책망을 받지 아니하였은즉
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 너희가 재앙을 만날 때에 내가 웃을 것이며 너희에게 두려움이 임할 때에 내가 비웃으리라
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 너희의 두려움이 광풍 같이 임하겠고 너희의 재앙이 폭풍 같이 임하리니
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 그 때에 너희가 나를 부르리라 그래도 내가 대답지 아니하겠고 부지런히 나를 찾으리라 그래도 나를 만나지 못하리니
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 대저 너희가 지식을 미워하며 여호와 경외하기를 즐거워하지 아니하며
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 나의 교훈을 받지 아니하고 나의 모든 책망을 업신여겼음이라
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 그러므로 자기 행위의 열매를 먹으며 자기 꾀에 배부르리라
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 어리석은 자의 퇴보는 자기를 죽이며 미련한 자의 안일은 자기를 멸망시키려니와
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 오직 나를 듣는 자는 안연히 살며 재앙의 두려움이 없이 평안하리라
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
