< 잠언 29 >
1 자주 책망을 받으면서도 목이 곧은 사람은 갑자기 패망을 당하고 피하지 못하리라
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 의인이 많아지면 백성이 즐거워하고 악인이 권세를 잡으면 백성이 탄식하느니라
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 지혜를 사모하는 자는 아비를 즐겁게 하여도 창기를 사귀는 자는 재물을 없이 하느니라
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 왕은 공의로 나라를 견고케 하나 뇌물을 억지로 내게 하는 자는 나라를 멸망시키느니라
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 이웃에게 아첨하는 것은 그의 발 앞에 그물을 치는 것이니라
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 악인의 범죄하는 것은 스스로 올무가 되게 하는 것이나 의인은 노래하고 기뻐하느니라
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 의인은 가난한 자의 사정을 알아 주나 악인은 알아 줄 지식이 없느니라
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 모만한 자는 성읍을 요란케 하여도 슬기로운 자는 노를 그치게 하느니라
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 지혜로운 자와 미련한 자가 다투면 지혜로운 자가 노하든지 웃든지 그 다툼이 그침이 없느니라
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 피 흘리기를 좋아하는 자는 온전한 자를 미워하고 정직한 자의 생명을 찾느니라
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 어리석은 자는 그 노를 다 드러내어도 지혜로운 자는 그 노를 억제하느니라
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 관원이 거짓말을 신청하면 그 하인은 다 악하니라
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 가난한 자와 포학한 자가 섞여 살거니와 여호와께서는 그들의 눈에 빛을 주시느니라
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 왕이 가난한 자를 성실히 신원하면 그 위가 영원히 견고하리라
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 채찍과 꾸지람이 지혜를 주거늘 임의로 하게 버려두면 그 자식은 어미를 욕되게 하느니라
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 악인이 많아지면 죄도 많아지나니 의인은 그들의 망함을 보리라
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 네 자식을 징계하라 그리하면 그가 너를 평안하게 하겠고 또 네 마음에 기쁨을 주리라
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 묵시가 없으면 백성이 방자히 행하거니와 율법을 지키는 자는 복이 있느니라
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 종은 말로만 하면 고치지 아니하나니 이는 그가 알고도 청종치 아니함이니라
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 네가 언어에 조급한 사람을 보느냐 그보다 미련한 자에게 오히려 바랄 것이 있느니라
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 종을 어렸을 때부터 곱게 양육하면 그가 나중에는 자식인체 하리라
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 노하는 자는 다툼을 일으키고 분하여 하는 자는 범죄함이 많으니라
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 사람이 교만하면 낮아지게 되겠고 마음이 겸손하면 영예를 얻으리라
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 도적과 짝하는 자는 자기의 영혼을 미워하는 자라 그는 맹세함을 들어도 직고하지 아니하느니라
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 사람을 두려워하면 올무에 걸리게 되거니와 여호와를 의지하는 자는 안전하리라
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 주권자에게 은혜를 구하는 자가 많으나 사람의 일의 작정은 여호와께로 말미암느니라
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 불의한 자는 의인에게 미움을 받고 정직한 자는 악인에게 미움을 받느니라
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.