잠언 14
1 무릇 지혜로운 여인은 그 집을 세우되 미련한 여인은 자기 손으로 그것을 허느니라
Kvinders Visdom har bygget sit Hus; men Daarskaben bryder det ned med sine Hænder.
2 정직하게 행하는 자는 여호와를 경외하여도 패역하게 행하는 자는 여호와를 경멸히 여기느니라
Den, som vandrer i sin Oprigtighed, frygter Herren; men den, som gaar paa Krogveje, foragter ham.
3 미련한 자는 교만하여 입으로 매를 자청하고 지혜로운 자는 입술로 스스로 보전하느니라
I Daarens Mund er Hovmods Ris; men de vises Læber skulle bevare dem selv.
4 소가 없으면 구유는 깨끗하려니와 소의 힘으로 얻는 것이 많으니라
Hvor ingen Øksne ere, der er Krybben ren; men megen Indtægt kommer ved Oksens Kraft.
5 신실한 증인은 거짓말을 아니하여도 거짓 증인은 거짓말을 뱉느니라
Et trofast Vidne lyver ikke; men et falsk Vidne udblæser Løgne.
6 거만한 자는 지혜를 구하여도 얻지 못하거니와 명철한 자는 지식 얻기가 쉬우니라
Spotteren søger Visdom, og han finder den ikke; men for den forstandige er Kundskab let.
7 너는 미련한 자의 앞을 떠나라 그 입술에 지식 있음을 보지 못함이니라
Gak bort fra en Mand, som er en Daare; thi du vil ikke have fundet Kundskab paa hans Læber.
8 슬기로운 자의 지혜는 자기의 길을 아는 것이라도 미련한 자의 어리석음은 속이는 것이니라
Den kloges Visdom er, at han forstaar sig paa sin Vej; men Daarers Taabelighed er, at de blive bedragne.
9 미련한 자는 죄를 심상히 여겨도 정직한 자 중에는 은혜가 있느니라
Daarerne spottes af deres eget Skyldoffer; men med de oprigtige er Velbehageligheden.
10 마음의 고통은 자기가 알고 마음의 즐거움도 타인이 참예하지 못하느니라
Hjertet kender sin Sjæls Bitterhed, og en fremmed skal ikke blande sig i dets Glæde.
11 악한 자의 집은 망하겠고 정직한 자의 장막은 흥하리라
De ugudeliges Hus skal ødelægges; men de retsindiges Telt skal blomstre.
12 어떤 길은 사람의 보기에 바르나 필경은 사망의 길이니라
Der er en Vej, som kan synes en Mand ret; men til sidst bliver den Vej til Døden.
13 웃을 때에도 마음에 슬픔이 있고 즐거움의 끝에도 근심이 있느니라
Selv under Latteren føler Hjertet Smerte, og til sidst bliver Glæden Bedrøvelse.
14 마음이 패려한 자는 자기 행위로 보응이 만족하겠고 선한 사람도 자기의 행위로 그러하리라
Den, hvis Hjerte er afveget, skal mættes ved sine Veje, men den gode Mand ved det, han har i Eje.
15 어리석은 자는 온갖 말을 믿으나 슬기로운 자는 그 행동을 삼가느니라
Den uerfarne tror alting, men den kloge agter paa sin Gang.
16 지혜로운 자는 두려워하여 악을 떠나나 어리석은 자는 방자하여 스스로 믿느니라
Den vise frygter og viger fra ondt; men en Daare er overmodig, og tryg.
17 노하기를 속히 하는 자는 어리석은 일을 행하고 악한 계교를 꾀하는 자는 미움을 받느니라
Den, som er hastig til Vrede, gør Daarlighed, og den underfundige Mand hades.
18 어리석은 자는 어리석음으로 기업을 삼아도 슬기로운 자는 지식으로 면류관을 삼느니라
De uvidende arve Daarlighed; men de kloge favne Kundskab.
19 악인은 선인 앞에 엎드리고 불의자는 의인의 문에 엎드리느니라
De onde maa bøje sig for de godes Ansigt og de ugudelige for den retfærdiges Porte.
20 가난한 자는 그 이웃에게도 미움을 받게 되나 부요한 자는 친구가 많으니라
Selv for sin Ven er den fattige forhadt; men mange ere de, som elske den rige.
21 그 이웃을 업신여기는 자는 죄를 범하는 자요 빈곤한 자를 불쌍히 여기는 자는 복이 있는 자니라
Hvo som foragter sin Næste, synder; men den, som forbarmer sig over de elendige, er lyksalig.
22 악을 도모하는 자는 그릇 가는 것이 아니냐 선을 도모하는 자에게는 인자와 진리가 있으리라
Fare ikke de vild, som optænke ondt? men de, som optænke godt, finde Miskundhed og Troskab.
23 모든 수고에는 이익이 있어도 입술의 말은 궁핍을 이룰 뿐이니라
I alt besværligt Arbejde er der Fordel; men hvor det bliver ved Læbers Ord, fører det kun til Mangel.
24 지혜로운 자의 재물은 그의 면류관이요 미련한 자의 소유는 다만 그 미련한 것이니라
De vises Rigdom er deres Krone; men Daarers Taabelighed bliver Taabelighed.
25 진실한 증인은 사람의 생명을 구원하여도 거짓말을 뱉는 사람은 속이느니라
Et sanddru Vidne redder Sjæle, men den, som udblæser Løgn, er svigefuld.
26 여호와를 경외하는 자에게는 견고한 의뢰가 있나니 그 자녀들에게 피난처가 있으리라
I Herrens Frygt har en et stærkt Værn, og for hans Børn skal der være en Tilflugt.
27 여호와를 경외하는 것은 생명의 샘이라 사망의 그물에서 벗어나게 하느니라
Herrens Frygt er Livets Kilde, saa at man viger fra Dødens Snarer.
28 백성이 많은 것은 왕의 영광이요 백성이 적은 것은 주권자의 패망이니라
At have meget Folk er en Konges Ære; men hvor Folket er borte, er det en Fyrstes Fordærvelse.
29 노하기를 더디 하는 자는 크게 명철하여도 마음이 조급한 자는 어리석음을 나타내느니라
Den langmodige har megen Forstand; men den, som er hastig i Sindet, forraader Daarskab.
30 마음의 화평은 육신의 생명이나 시기는 뼈의 썩음이니라
Et blidt Hjerte er Liv for Legemet; men Hidsighed er Raaddenhed for Benene,
31 가난한 사람을 학대하는 자는 그를 지으신 이를 멸시하는 자요 궁핍한 사람을 불쌍히 여기는 자는 주를 존경하는 자니라
Hvo som fortrykker den ringe, forhaaner hans Skaber; men hvo som forbarmer sig over den fattige, ærer ham.
32 악인은 그 환난에 엎드러져도 의인은 그 죽음에도 소망이 있느니라
Den ugudelige styrtes for sin Ondskab; men den retfærdige har Fortrøstning i sin Død.
33 지혜는 명철한 자의 마음에 머물거니와 미련한 자의 속에 있는 것은 나타나느니라
I den forstandiges Hjerte hviler Visdommen; men i Daarers Indre giver den sig til Kende.
34 의는 나라로 영화롭게 하고 죄는 백성을 욕되게 하느니라
Retfærdighed ophøjer et Folk; men Synden er Folkenes Skændsel
35 슬기롭게 행하는 신하는 왕의 은총을 입고 욕을 끼치는 신하는 그의 진노를 당하느니라
Kongens Velbehag er til en klog Tjener, men hans Vrede er over den, som gør Skam.
