예레미야애가 3
1 여호와의 노하신 매로 인하여 고난 당한 자는 내로다
Jeg er den, der saa nød ved hans vredes ris,
2 나를 이끌어 흑암에 행하고 광명에 행치 않게 하셨으며
mig har han ført og ledt i det tykkeste Mulm,
3 종일토록 손을 돌이켜 자주 자주 나를 치시도다
ja, Haanden vender han mod mig Dagen lang.
4 나의 살과 가죽을 쇠하게 하시며 나의 뼈를 꺾으셨고
Mit Kød og min Hud har han opslidt, brudt mine Ben,
5 담즙과 수고를 쌓아 나를 에우셨으며
han mured mig inde, omgav mig med Galde og Møje,
6 나로 흑암에 거하게 하시기를 죽은지 오랜 자 같게 하셨도다
lod mig bo i Mørke som de, der for længst er døde.
7 나를 둘러 싸서 나가지 못하게 하시고 나의 사슬을 무겁게 하셨으며
Han har spærret mig inde og lagt mig i tunge Lænker.
8 내가 부르짖어 도움을 구하나 내 기도를 물리치시며
Om jeg end raaber og skriger, min Bøn er stængt ude.
9 다듬은 돌을 쌓아 내 길을 막으사 내 첩경을 굽게 하셨도다
Han spærred mine Veje med Kvader, gjorde Stierne krøge.
10 저는 내게 대하여 엎드리어 기다리는 곰과 은밀한 곳의 사자 같으사
Han blev mig en lurende Bjørn, en Løve i Baghold;
11 나의 길로 치우치게 하시며 내 몸을 찢으시며 나로 적막하게 하셨도다
han ledte mig vild, rev mig sønder og lagde mig øde;
12 활을 당기고 나로 과녁을 삼으심이여
han spændte sin Bue; lod mig være Skive for Pilen.
13 전동의 살로 내 허리를 맞추셨도다
Han sendte sit Koggers Sønner i Nyrerne paa mig;
14 나는 내 모든 백성에게 조롱거리 곧 종일토록 그들의 노랫거리가 되었도다
hvert Folk lo mig ud og smæded mig Dagen lang,
15 나를 쓴 것으로 배불리시고 쑥으로 취하게 하셨으며
med bittert mætted han mig, gav mig Malurt at drikke.
16 조약돌로 내 이를 꺾으시고 재로 나를 덮으셨도다
Mine Tænder lod han bide i Flint, han traadte mig i Støvet;
17 주께서 내 심령으로 평강을 멀리 떠나게 하시니 내가 복을 잊어버렸음이여
han skilte min Sjæl fra Freden, jeg glemte Lykken
18 스스로 이르기를 나의 힘과 여호와께 대한 내 소망이 끊어졌다 하였도다
og sagde: »Min Livskraft, mit Haab til HERREN er ude.«
19 내 고초와 재난 곧 쑥과 담즙을 기억하소서
At mindes min Vaande og Flakken er Malurt og Galde;
20 내 심령이 그것을 기억하고 낙심이 되오나
min Sjæl, den mindes det grant, den grubler betynget.
21 중심에 회상한즉 오히려 소망이 있사옴은
Det lægger jeg mig paa Sinde, derfor vil jeg haabe:
22 여호와의 자비와 긍휼이 무궁하시므로 우리가 진멸되지 아니함이니이다
HERRENS Miskundhed er ikke til Ende, ikke brugt op,
23 이것이 아침마다 새로우니 주의 성실이 크도소이다
hans Naade er ny hver Morgen, hans Trofasthed stor.
24 내 심령에 이르기를 여호와는 나의 기업이시니 그러므로 내가 저를 바라리라 하도다
Min Del er HERREN, (siger min Sjæl, ) derfor haaber jeg paa ham.
25 무릇 기다리는 자에게나 구하는 영혼에게 여호와께서 선을 베푸시는도다
Dem, der bier paa HERREN, er han god, den Sjæl, der ham søger;
26 사람이 여호와의 구원을 바라고 잠잠히 기다림이 좋도다
det er godt at haabe i Stilhed paa HERRENS Frelse,
27 사람이 젊었을 때에 멍에를 메는 것이 좋으니
godt for en Mand, at han bærer Aag i sin Ungdom.
28 혼자 앉아서 잠잠할 것은 주께서 그것을 메우셨음이라
Han sidde ensom og tavs, naar han lægger det paa ham;
29 입을 티끌에 댈지어다 혹시 소망이 있을지로다
han trykke sin Mund mod Støvet, maaske er der Haab,
30 때리는 자에게 뺨을 향하여 수욕으로 배불릴지어다
række Kind til den, der slaar ham, mættes med Haan.
31 이는 주께서 영원토록 버리지 않으실 것임이며
Thi Herren bortstøder ikke for evigt,
32 저가 비록 근심케 하시나 그 풍부한 자비대로 긍휼히 여기실 것임이니라
har han voldt Kvide, saa ynkes han, stor er hans Naade;
33 주께서 인생으로 고생하며 근심하게 하심이 본심이 아니시로다
ej af Hjertet plager og piner han Menneskens Børn.
34 세상에 모든 갇힌 자를 발로 밟는 것과
Naar Landets Fanger til Hobe trædes under Fod,
35 지극히 높으신 자의 얼굴 앞에서 사람의 재판을 굽게 하는 것과
naar Mandens Ret for den Højestes Aasyn bøjes,
36 사람의 송사를 억울케 하는 것은 다 주의 기쁘게 보시는 것이 아니로다
naar en Mand lider Uret i sin Sag — mon Herren ej ser det?
37 주의 명령이 아니면 누가 능히 말하여 이루게 하라
Hvo taler vel, saa det sker, om ej Herren byder?
38 화, 복이 지극히 높으신 자의 입으로 나오지 아니하느냐
Kommer ikke baade ondt og godt fra den Højestes Mund?
39 살아 있는 사람은 자기 죄로 벌을 받나니 어찌 원망하랴
Over hvad skal den levende sukke? Hver over sin Synd!
40 우리가 스스로 행위를 조사하고 여호와께로 돌아가자
Lad os ransage, granske vore Veje og vende os til HERREN,
41 마음과 손을 아울러 하늘에 계신 하나님께 들자
løfte Hænder og Hjerte til Gud i Himlen;
42 우리의 범죄함과 패역함을 주께서 사하지 아니하시고
vi syndede og stod imod, du tilgav ikke,
43 진노로 스스로 가리우시고 우리를 군축하시며 살륙하사 긍휼을 베풀지 아니하셨나이다
men hylled dig i Vrede, forfulgte os, dræbte uden Skaansel,
44 주께서 구름으로 스스로 가리우사 기도로 상달치 못하게 하시고
hylled dig i Skyer, saa Bønnen ej naaede frem;
45 우리를 열방 가운데서 진개와 폐물을 삼으셨으므로
til Skarn og til Udskud har du gjort os midt iblandt Folkene.
46 우리의 모든 대적이 우리를 향하여 입을 크게 벌렸나이다
De opspærred Munden imod os, alle vore Fjender.
47 두려움과 함정과 잔해와 멸망이 우리에게 임하였도다
Vor Lod blev Gru og Grav og Sammenbruds Øde;
48 처녀 내 백성의 파멸을 인하여 내 눈에 눈물이 시내처럼 흐르도다
Vandstrømme græder mit Øje, mit Folk brød sammen.
49 내 눈의 흐르는 눈물이 그치지 아니하고 쉬지 아니함이여
Hvileløst strømmer mit Øje, det kender ej Ro,
50 여호와께서 하늘에서 살피시고 돌아보시기를 기다리는도다
før HERREN skuer ned fra Himlen, før han ser til.
51 나의 성읍의 모든 여자를 인하여 내 눈이 내 심령을 상하게 하는도다
Synet af Byens Døtre piner min Sjæl.
52 무고히 나의 대적이 된 자가 나를 새와 같이 심히 쫓도다
Jeg joges som en Fugl af Fjender, hvis Had var grundløst,
53 저희가 내 생명을 끊으려고 나를 구덩이에 넣고 그 위에 돌을 던짐이여
de spærred mig inde i en Grube, de stenede mig;
54 물이 내 머리에 넘치니 내가 스스로 이르기를 이제는 멸절되었다 하도다
Vand strømmed over mit Hoved, jeg tænkte: »Fortabt!«
55 여호와여 내가 심히 깊은 구덩이에서 주의 이름을 불렀나이다
Dit Navn paakaldte jeg, HERRE, fra Grubens Dyb;
56 주께서 이미 나의 음성을 들으셨사오니 이제 나의 탄식과 부르짖음에 주의 귀를 가리우지 마옵소서
du hørte min Røst: »O, gør dig ej døv for mit Skrig!«
57 내가 주께 아뢴 날에 주께서 내게 가까이 하여 가라사대 두려워 말라 하셨나이다
Nær var du, den Dag jeg kaldte, du sagde: »Frygt ikke!«
58 주여 주께서 내 심령의 원통을 펴셨고 내 생명을 속하셨나이다
Du førte min Sag, o HERRE, genløste mit Liv;
59 여호와여 나의 억울을 감찰하셨사오니 나를 위하여 신원하옵소서
HERRE, du ser, jeg lider Uret, skaf mig min Ret!
60 저희가 내게 보수하며 나를 모해함을 주께서 다 감찰하셨나이다
Al deres Hævnlyst ser du, alle deres Rænker,
61 여호와여 저희가 나를 훼파하며 나를 모해하는 것
du hører deres Smædeord, HERRE, deres Rænker imod mig,
62 곧 일어나 나를 치는 자의 입술에서 나오는 것과 종일 모해하는 것을 들으셨나이다
mine Fjenders Tale og Tanker imod mig bestandig.
63 저희가 앉든지 서든지 나를 노래하는 것을 주여 보옵소서
Se dem, naar de sidder eller staar, deres Nidvise er jeg.
64 여호와여 주께서 저의 손으로 행한 대로 보응하사
Dem vil du gengælde, HERRE, deres Hænders Gerning,
65 그 마음을 강퍅하게 하시고 저주를 더하시며
gør deres Hjerte forhærdet — din Forbandelse over dem! —
66 진노로 저희를 군축하사 여호와의 천하에서 멸하시리이다
forfølg dem i Vrede, udryd dem under din Himmel.
