욥기 9
1 욥이 대답하여 가로되
Men Job svarede og sagde:
2 내가 진실로 그 일이 그런 줄을 알거니와 인생이 어찌 하나님 앞에 의로우랴
Sandelig, jeg ved, at det er saaledes; og hvorledes skulde et Menneske være retfærdigt for Gud?
3 사람이 하나님과 쟁변하려 할지라도 천 마디에 한 마디도 대답하지 못하리라
Om det har Lyst til at trætte med ham, kan det ikke svare ham til et af tusinde.
4 하나님은 마음이 지혜로우시고 힘이 강하시니 스스로 강퍅히 하여 그를 거역하고 형통한 자가 누구이랴
Han er viis af Hjerte og stærk af Kraft; hvo forhærdede sig imod ham og havde Fred?
5 그가 진노하심으로 산을 무너뜨리시며 옮기실지라도 산이 깨닫지 못하며
han, som flytter Bjergene, inden de mærke til det, han, som omkaster dem i sin Vrede;
6 그가 땅을 움직여 그 자리에서 미신즉 그 기둥이 흔들리며
han, som bevæger Jorden fra dens Sted, og dens Piller bæve;
7 그가 해를 명하여 뜨지 못하게 하시며 별들을 봉하시며
han, som taler til Solen, og den gaar ikke op, og som sætter Segl for Stjernerne;
8 그가 홀로 하늘을 펴시며 바다 물결을 밟으시며
han er ene den, som udbreder Himmelen, og som træder paa Havets Bølger;
9 북두성과 삼성과 묘성과 남방의 밀실을 만드셨으며
han, som gjorde Bjørnen, Orion, og Syvstjernen og Stjernekamrene imod Syden;
10 측량할 수 없는 큰 일을, 셀 수 없는 기이한 일을 행하시느니라
han, som gør store Ting, saa de ikke staa til at ransage, og underlige Ting, saa der ikke er Tal derpaa!
11 그가 내 앞으로 지나시나 내가 보지 못하며 그가 내 앞에서 나아가시나 내가 깨닫지 못하느니라
Se, han gaar forbi mig, og jeg ser ham ikke, og han farer frem, og jeg mærker ham ikke.
12 하나님이 빼앗으시면 누가 막을 수 있으며 무엇을 하시나이까 누가 물을 수 있으랴
Se, han griber, hvo kan faa ham til at give igen? hvo vil sige til ham: Hvad gør du?
13 하나님이 진노를 돌이키지 아니하시나니 라합을 돕는 자들이 그 아래 굴복하겠거든
Gud kalder ikke sin Vrede tilbage; de, som ville hjælpe den hovmodige, maatte bøje sig under ham.
14 하물며 내가 감히 대답하겠으며 무슨 말을 택하여 더불어 변론하랴
Langt mindre skulde jeg kunne svare ham, vælge mine Ord over for ham.
15 가령 내가 의로울지라도 감히 대답하지 못하고 나를 심판하실 그에게 간구하였을 뿐이며
Thi om jeg end var retfærdig, kunde jeg ikke svare; jeg maatte bede om Naade hos min Dommer.
16 가령 내가 그를 부르므로 그가 내게 대답하셨을지라도 내 음성을 들으셨다고는 내가 믿지 아니하리라
Om jeg end kaldte, og han svarede mig, da kunde jeg dog ikke tro, at han vilde bøje Øren til min Røst.
17 그가 폭풍으로 나를 꺾으시고 까닭 없이 내 상처를 많게 하시며
Thi han vilde sønderknuse mig med en Storm og gøre mig mange Saar uden Aarsag.
18 나로 숨을 쉬지 못하게 하시며 괴로움으로 내게 채우시는구나
Han vilde ikke tilstede mig at drage min Aande, men mætte mig med Bitterheder.
19 힘으로 말하면 그가 강하시고 심판으로 말하면 누가 그를 호출하겠느냐
Kom det an paa den stærkes Kraft, siger han: „Se her!‟ og kom det an paa Ret: „Hvo stævner mig?‟
20 가령 내가 의로울지라도 내 입이 나를 정죄하리니 가령 내가 순전할지라도 나의 패괴함을 증거하리라
Var jeg end retfærdig, saa skulde dog min Mund dømme mig at have Uret; var jeg end skyldfri, da skulde han dog forvende min Sag.
21 나는 순전하다마는 내가 나를 돌아보지 아니하고 내 생명을 천히 여기는구나
Jeg er skyldfri, men jeg kender ikke mig selv; jeg foragter mit Liv.
22 일이 다 일반이라 그러므로 나는 말하기를 하나님이 순전한 자나 악한 자나 멸망시키신다 하나니
Det kommer ud paa eet! Derfor sagde jeg: Han udrydder den uskyldige med den skyldige.
23 홀연히 재앙이 내려 도륙될 때에 무죄한 자의 고난을 그가 비웃으시리라
Dræber Svøben hastelig, da spotter han de uskyldiges Prøvelse.
24 세상이 악인의 손에 붙이웠고 재판관의 얼굴도 가리워졌나니 그렇게 되게 한 이가 그가 아니시면 누구이뇨
Et Land bliver givet i en ugudeligs Haand; han tilhyller dets Dommers Ansigt; gør han det ikke, hvo gør det da?
25 나의 날이 체부보다 빠르니 달려가므로 복을 볼 수 없구나
Og mine Dage have været lettere end en Løber; de flyede bort, de have ikke set det gode.
26 그 지나가는 것이 빠른 배 같고 움킬 것에 날아내리는 독수리와도 같구나
De ere fremfarne som ilende Skibe, som en Ørn, der flyver efter Spise.
27 가령 내가 말하기를 내 원통함을 잊고 얼굴 빛을 고쳐 즐거운 모양을 하자 할지라도
Naar jeg siger: Jeg vil glemme min Klage, jeg vil lade mit Ansigts sorrigfulde Mine fare og vederkvæge mig,
28 오히려 내 모든 고통을 두려워하오니 주께서 나를 무죄히 여기지 않으실 줄을 아나이다
da maa jeg frygte for alle mine Smerter; jeg ved, at du lader mig ikke være uskyldig.
29 내가 정죄하심을 입을진대 어찌 헛되이 수고하리이까
Jeg skal jo være skyldig! hvorfor skulde jeg da forgæves gøre mig Møje?
30 내가 눈 녹은 물로 몸을 씻고 잿물로 손을 깨끗이 할지라도
Om jeg end toede mig med Snevand og rensede mine Hænder med Sæbe,
31 주께서 나를 개천에 빠지게 하시리니 내 옷이라도 나를 싫어하리이다
da vilde du dog dyppe mig ned i Pølen, saa mine Klæder vilde væmmes ved mig.
32 하나님은 나처럼 사람이 아니신즉 내가 그에게 대답함도 불가하고 대질하여 재판할 수도 없고
Thi han er ikke en Mand som jeg, at jeg kunde svare ham, at vi kunde møde med hinanden for Dommen.
33 양척 사이에 손을 얹을 판결자도 없구나
Der er ingen, som kan skille Trætten ad imellem os, og som kan lægge sin Haand paa os begge.
34 주께서 그 막대기를 내게서 떠나게 하시고 그 위엄으로 나를 두렵게 하지 아니하시기를 원하노라
Han borttage sit Ris fra mig, og hans Rædsel forfærde mig ikke!
35 그리하시면 내가 두려움 없이 말하리라 나는 본래 그런 자가 아니니라
Da vilde jeg tale og ikke frygte for ham; thi jeg er ikke af den Slags, det ved jeg med mig selv.
