욥기 8
1 수아 사람 빌닷이 대답하여 가로되
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 네가 어느 때까지 이런 말을 하겠으며 어느 때까지 네 입의 말이 광풍과 같겠는가
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 하나님이 어찌 심판을 굽게 하시겠으며 전능하신 이가 어찌 공의를 굽게 하시겠는가
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 네 자녀들이 주께 득죄하였으므로 주께서 그들을 그 죄에 붙이셨나니
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 네가 만일 하나님을 부지런히 구하며 전능하신 이에게 빌고
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 또 청결하고 정직하면 정녕 너를 돌아보시고 네 의로운 집으로 형통하게 하실 것이라
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 네 시작은 미약하였으나 네 나중은 심히 창대하리라
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 청컨대 너는 옛시대 사람에게 물으며 열조의 터득한 일을 배울지어다
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 (우리는 어제부터 있었을 뿐이라 지식이 망매하니 세상에 있는 날이 그림자와 같으니라)
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 그들이 네게 가르쳐 이르지 아니하겠느냐 그 마음에서 나는 말을 발하지 아니하겠느냐
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 왕골이 진펄이 아니고 나겠으며 갈대가 물 없이 자라겠느냐
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 이런 것은 푸르러도 아직 벨 때 되기 전에 다른 풀보다 일찍이 마르느니라
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 하나님을 잊어버리는 자의 길은 다 이와 같고 사곡한 자의 소망은 없어지리니
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 그 믿는 것이 끊어지고 그 의지하는 것이 거미줄 같은즉
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 그 집을 의지할지라도 집이 서지 못하고 굳게 잡아도 집이 보존되지 못하리라
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 식물이 일광을 받고 푸르러서 그 가지가 동산에 뻗어가며
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 그 뿌리가 돌 무더기에 서리어서 돌 가운데로 들어갔을지라도
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 그곳에서 뽑히면 그 자리도 모르는 체하고 이르기를 내가 너를 보지 못하였다 하리니
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 그 길의 희락은 이와 같고 그 후에 다른 것이 흙에서 나리라
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 하나님은 순전한 사람을 버리지 아니하시고 악한 자를 붙들어 주지 아니하신즉
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 웃음으로 네 입에, 즐거운 소리로 네 입술에 채우시리니
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 너를 미워하는 자는 부끄러움을 입을 것이라 악인의 장막은 없어지리라
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
