욥기 32
1 욥이 스스로 의롭게 여기므로 그 세 사람의 대답이 그치매
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 람 족속 부스 사람 바라겔의 아들 엘리후가 노를 발하니 그가 욥에게 노를 발함은 욥이 하나님보다 자기가 의롭다 함이요
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 또 세 친구에게 노를 발함은 그들이 능히 대답지는 못하여도 욥을 정죄함이라
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 엘리후가 그들의 나이 자기보다 많으므로 욥에게 말하기를 참고 있다가
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 세 사람의 입에 대답이 없음을 보고 노를 발하니라
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 부스 사람 바라겔의 아들 엘리후가 발언하여 가로되 나는 연소하고 당신들은 연로하므로 참고 나의 의견을 감히 진술치 못하였노라
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 내가 말하기를 날이 많은 자가 말을 낼 것이요 해가 오랜 자가 지혜를 가르칠 것이라 하였으나
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 사람의 속에는 심령이 있고 전능자의 기운이 사람에게 총명을 주시나니
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 대인이라고 지혜로운 것이 아니요 노인이라고 공의를 깨닫는 것이 아니라
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 그러므로 내가 말하노니 내 말을 들으라 나도 내 의견을 보이리라
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 내가 당신들의 말을 기다렸고 당신들이 할 말을 합당하도록 하여 보는 동안에 그 변론에 내 귀를 기울였더니
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 자세히 들은즉 당신들 가운데 욥을 꺾어 그 말을 대답하는 자가 없도다
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 당신들이 혹시라도 말하기를 우리가 지혜를 깨달았었구나 그를 이길 자는 하나님이시요 사람이 아니라 하지 말지니라
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 그가 내게 말을 내지 아니하였으니 나도 당신들의 말처럼 그에게 대답지 아니하리라
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 그들이 놀라서 다시 대답하지 못하니 할 말이 없음이로구나
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 그들이 말이 없이 가만히 서서 다시 대답지 아니한즉 내가 어찌 더 기다리랴
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 나도 내 본분대로 대답하고 나도 내 의향을 보이리니
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 내게 말이 가득하고 내 심령이 나를 강박함이니라
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 보라 내 가슴은 봉한 포도주 같고 새 가죽 부대가 터지게 됨 같구나
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 내가 말을 발하여야 시원할 것이라 내 입을 열어 대답하리라
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 나는 결코 사람의 낯을 보지 아니하며 사람에게 아첨하지 아니하나니
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 이는 아첨할 줄을 알지 못함이라 만일 그리하면 나를 지으신 자가 속히 나를 취하시리로다
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
