욥기 29
1 욥이 또 비사를 들어 가로되
Og Job vedblev at fremsætte sit Tankesprog:
2 내가 이전 달과 하나님이 나를 보호하시던 날에 지내던 것 같이 되었으면
Ak, havde jeg det som tilforn, som dengang Gud tog sig af mig,
3 그 때는 그의 등불이 내 머리에 비취었고 내가 그 광명을 힘입어 흑암에 행하였었느니라
da hans Lampe lyste over mit Hoved, og jeg ved hans Lys vandt frem i Mørke,
4 나의 강장하던 날과 같이 지내었으면 그 때는 하나님의 우정이 내 장막 위에 있었으며
som i mine modne År, da Guds Fortrolighed var over mit Telt,
5 그 때는 전능자가 오히려 나와 함께 계셨으며 나의 자녀들이 나를 둘러 있었으며
da den Almægtige end var hos mig og mine Drenge var om mig,
6 뻐터가 내 발자취를 씻기며 반석이 나를 위하여 기름 시내를 흘러 내었으며
da mine Fødder vaded i Fløde, og Olie strømmede, hvor jeg stod,
7 그 때는 내가 나가서 성문에 이르기도 하며 내 자리를 거리에 베풀기도 하였었느니라
da jeg gik ud til Byens Port og rejste mit Sæde på Torvet.
8 나를 보고 소년들은 숨으며 노인들은 일어나서 서며
Når Ungdommen så mig, gemte deo sig, Oldinge rejste sig op og stod,
9 방백들은 말을 참고 손으로 입을 가리우며
Høvdinger standsed i Talen og lagde Hånd på Mund,
10 귀인들은 소리를 금하니 그 혀가 입 천장에 붙었었느니라
Stormænds Røst forstummed, deres Tunge klæbed til Ganen;
11 귀가 들은즉 나를 위하여 축복하고 눈이 본즉 나를 위하여 증거하였었나니
Øret hørte og priste mig lykkelig, Øjet så og tilkendte mig Ære.
12 이는 내가 부르짖는 빈민과 도와줄 자 없는 고아를 건졌음이라
Thi jeg redded den arme, der skreg om Hjælp, den faderløse, der savned en Hjælper;
13 망하게 된 자도 나를 위하여 복을 빌었으며 과부의 마음이 나로 인하여 기뻐 노래하였었느니라
den, det gik skævt, velsignede mig, jeg frydede Enkens Hjerte;
14 내가 의로 옷을 삼아 입었으며 나의 공의는 도포와 면류관 같았었느니라
jeg klædte mig i Retfærd, og den i mig, i Ret som Kappe og Hovedbind.
15 나는 소경의 눈도 되고 절뚝발이의 발도 되고
Jeg var den blindes Øje, jeg var den lammes Fod;
16 빈궁한 자의 아비도 되며 생소한 자의 일을 사실하여 주었으며
jeg var de fattiges Fader, udreded den mig ukendtes Sag;
17 불의한 자의 어금니를 꺽고 그 잇사이에서 겁탈한 물건을 빼어 내었었느니라
den lovløses Tænder brød jeg, rev Byttet ud af hans Gab.
18 내가 스스로 말하기를 나는 내 보금자리에서 선종하리라 나의 날은 모래 같이 많을 것이라
Så tænkte jeg da: "Jeg skal dø i min Rede, leve så længe som Føniksfuglen;
19 내 뿌리는 물로 뻗어나가고 내 가지는 밤이 맞도록 이슬에 젖으며
min Rod kan Vand komme til, Duggen har Nattely i mine Grene;
20 내 영광은 내게 새로워지고 내 활은 내 손에서 날로 강하여지느니라 하였었노라
min Ære er altid ny, min Bue er altid ung i min Hånd!"
21 무리는 내 말을 들으며 나의 가르치기를 잠잠히 기다리다가
Mig hørte de på og bied, var tavse, mens jeg gav Råd;
22 내가 말한 후에 그들이 말을 내지 못하였었나니 나의 말이 그들에게 이슬 같이 됨이니라
ingen tog Ordet, når jeg havde talt, mine Ord faldt kvægende på dem;
23 그들이 나 바라기를 비 같이 하였으며 입을 벌리기를 늦은 비 기다리듯 하였으므로
de bied på mig som på Regn, spærred Munden op efter Vårregn.
24 그들이 의지 없을 때에 내가 함소하여 동정하면 그들이 나의 얼굴 빛을 무색하게 아니하였었느니라
Mistrøstige smilte jeg til, mit Åsyns Lys fik de ej til at svinde.
25 내가 그들의 길을 택하고 으뜸으로 앉았었나니 왕이 군중에 거함도 같았고 애곡하는 자를 위로하는 사람도 같았었느니라
Vejen valgte jeg for dem og sad som Høvding, troned som Konge blandt Hærmænd, som den, der gav sørgende Trøst.
