욥기 29
1 욥이 또 비사를 들어 가로되
Og Job blev ved at fremføre sit Billedsprog og sagde:
2 내가 이전 달과 하나님이 나를 보호하시던 날에 지내던 것 같이 되었으면
Gid jeg var som i de forrige Maaneder, som i de Dage, da Gud bevarede mig,
3 그 때는 그의 등불이 내 머리에 비취었고 내가 그 광명을 힘입어 흑암에 행하였었느니라
da hans Lampe lyste over mit Hoved, da jeg gik igennem Mørket ved hans Lys;
4 나의 강장하던 날과 같이 지내었으면 그 때는 하나님의 우정이 내 장막 위에 있었으며
som det var med mig i min Høsts Dage, der Guds Fortrolighed var over mit Telt;
5 그 때는 전능자가 오히려 나와 함께 계셨으며 나의 자녀들이 나를 둘러 있었으며
da den Almægtige endnu var med mig, da mine Drenge vare omkring mig;
6 뻐터가 내 발자취를 씻기며 반석이 나를 위하여 기름 시내를 흘러 내었으며
da mine Trin badede sig i Mælk, og Klippen hos mig udgød Oliebække;
7 그 때는 내가 나가서 성문에 이르기도 하며 내 자리를 거리에 베풀기도 하였었느니라
da jeg gik ud til Porten op til Staden, da jeg lod berede mit Sæde paa Torvet.
8 나를 보고 소년들은 숨으며 노인들은 일어나서 서며
De unge saa mig og trak sig tilbage, og de gamle stode op og bleve staaende.
9 방백들은 말을 참고 손으로 입을 가리우며
De Øverste holdt op at tale, og de lagde Haanden paa deres Mund.
10 귀인들은 소리를 금하니 그 혀가 입 천장에 붙었었느니라
Fyrsternes Røst forstummede, og deres Tunge hang ved deres Gane.
11 귀가 들은즉 나를 위하여 축복하고 눈이 본즉 나를 위하여 증거하였었나니
Thi det Øre, som hørte, priste mig salig, og det Øje, som saa mig, gav mig Vidnesbyrd.
12 이는 내가 부르짖는 빈민과 도와줄 자 없는 고아를 건졌음이라
Thi jeg reddede den fattige, som skreg, og den faderløse, som ingen Hjælper havde.
13 망하게 된 자도 나를 위하여 복을 빌었으며 과부의 마음이 나로 인하여 기뻐 노래하였었느니라
Dens Velsignelse, som ellers maatte omkommet, kom over mig, og jeg frydede Enkens Hjerte.
14 내가 의로 옷을 삼아 입었으며 나의 공의는 도포와 면류관 같았었느니라
Jeg iførte mig Retfærdighed, og den klædte sig i mig; min Dom var mig som en Kappe og et Hovedsmykke.
15 나는 소경의 눈도 되고 절뚝발이의 발도 되고
Jeg var den blindes Øje, og jeg var den lammes Fod.
16 빈궁한 자의 아비도 되며 생소한 자의 일을 사실하여 주었으며
Jeg var de fattiges Fader, og den mig ubekendtes Retssag undersøgte jeg.
17 불의한 자의 어금니를 꺽고 그 잇사이에서 겁탈한 물건을 빼어 내었었느니라
Og jeg sønderbrød den uretfærdiges Kindtænder, og jeg gjorde, at han maatte slippe Rovet af sine Tænder.
18 내가 스스로 말하기를 나는 내 보금자리에서 선종하리라 나의 날은 모래 같이 많을 것이라
Og jeg sagde: I min Rede vil jeg opgive Aanden og have Dage mangfoldige som Sand.
19 내 뿌리는 물로 뻗어나가고 내 가지는 밤이 맞도록 이슬에 젖으며
Min Rod skal aabne sig for Vandet, og Duggen skal blive om Natten paa mine Grene.
20 내 영광은 내게 새로워지고 내 활은 내 손에서 날로 강하여지느니라 하였었노라
Min Herlighed skal blive ny hos mig, og min Bue skal forynges i min Haand.
21 무리는 내 말을 들으며 나의 가르치기를 잠잠히 기다리다가
De hørte paa mig og ventede, og de tav til mit Raad.
22 내가 말한 후에 그들이 말을 내지 못하였었나니 나의 말이 그들에게 이슬 같이 됨이니라
Havde jeg talt, toge de ikke igen til Orde, og min Tale faldt som Draaber over dem;
23 그들이 나 바라기를 비 같이 하였으며 입을 벌리기를 늦은 비 기다리듯 하였으므로
de ventede paa mig som paa en Regn, og de aabnede Munden vidt som efter den sildige Regn.
24 그들이 의지 없을 때에 내가 함소하여 동정하면 그들이 나의 얼굴 빛을 무색하게 아니하였었느니라
Jeg smilte til dem, der vare mistrøstige; og de bragte ikke mit Ansigts Lys til at svinde.
25 내가 그들의 길을 택하고 으뜸으로 앉았었나니 왕이 군중에 거함도 같았고 애곡하는 자를 위로하는 사람도 같았었느니라
Jeg udvalgte deres Vej og sad øverst, og jeg boede som en Konge iblandt Hærskaren, som den, der trøster de sørgende.
