< 욥기 16 >
2 이런 말은 내가 많이 들었나니 너희는 다 번뇌케 하는 안위자로구나
«Eg hev høyrt nok av dette slag; d’er brysam trøyst de alle gjev.
3 허망한 말이 어찌 끝이 있으랴 네가 무엇에 격동되어 이같이 대답하는고
Vert det’kje slutt på tome ord? Kva er det som til svar deg driv?
4 나도 너희처럼 말할 수 있나니 가령 너희 마음이 내 마음 자리에 있다 하자 나도 말을 지어 너희를 치며 너희를 향하여 머리를 흔들 수 있느니라
Eg skulde tala liksom de, i fall de var i staden min; eg sette ord i hop mot dykk, eg riste hovudet mot dykk;
5 그래도 입으로 너희를 강하게 하며 입술의 위로로 너희의 근심을 풀었으리라
eg skulde trøysta dykk med munnen og lindra dykk med lippemedynk.
6 내가 말하여도 내 근심이 풀리지 아니하나니 잠잠한들 어찌 평안하랴
Men tale lindrar ei min verk, og ikkje kverv han um eg tegjer.
7 이제 주께서 나를 곤고케 하시고 나의 무리를 패괴케 하셨나이다
Men no hev han meg trøytta ut, du hev øydt ut min heile huslyd.
8 주께서 나를 시들게 하셨으니 이는 나를 향하여 증거를 삼으심이라 나의 파리한 모양이 일어나서 대면하여 나의 죄를 증거하나이다
Du klemde meg, til vitne vart det, mi liding reiste seg imot meg og vitna mot meg beint i syni.
9 그는 진노하사 나를 찢고 군박하시며 나를 향하여 이를 갈고 대적이 되어 뾰족한 눈으로 나를 보시고
Hans vreide reiv og elte meg; han gnistra tennerne imot meg; fiendar kveste augo på meg
10 무리들은 나를 향하여 입을 벌리며 나를 천대하여 뺨을 치며 함께 모여 나를 대적하는구나
og opna munnen sin imot meg og slo mi kinn med skjemdarslag og stima saman imot meg.
11 하나님이 나를 경건치 않은 자에게 붙이시며 악인의 손에 던지셨구나
Til farkar Gud meg yverlet og kastar meg i brotsmenns vald.
12 내가 평안하더니 그가 나를 꺾으시며 내 목을 잡아던져 나를 부숴뜨리시며 나를 세워 과녁을 삼으시고
Midt i min fred han skræmde meg, treiv meg i nakken, krasa meg, til skiva sette han meg upp.
13 그 살로 나를 사방으로 쏘아 인정 없이 내 허리를 뚫고 내 쓸개로 땅에 흘러나오게 하시는구나
Hans pilar svirrar kringum meg; bønlaust han kløyver mine nyro, mitt gall han tømer ut på jordi.
14 그가 나를 꺾고 다시 꺾고 용사 같이 내게 달려드시니
Han bryt meg sund med brot på brot og stormar mot meg som ei kjempa.
15 내가 굵은 베를 꿰어매어 내 피부에 덮고 내 뿔을 티끌에 더럽혔구나
Sekk hev eg sytt um hudi mi og stukke hornet mitt i moldi.
16 내 얼굴은 울음으로 붉었고 내 눈꺼풀에는 죽음의 그늘이 있구나
Raudt er mitt andlit utav gråt, og myrkret tyngjer augneloki,
17 그러나 내 손에는 포학이 없고 나의 기도는 정결하니라
endå mi hand er rein for vald, og bøni mi er fri for svik.
18 땅아 내 피를 가리우지 말라 나의 부르짖음으로 쉴 곳이 없게 되기를 원하노라
Løyn ikkje blodet mitt, du jord! Legg ikkje klaga mi til kvile!
19 지금 나의 증인이 하늘에 계시고 나의 보인이 높은 데 계시니라
Alt no mitt vitne er i himmeln, min målsmann i det høge bur.
20 나의 친구는 나를 조롱하나 내 눈은 하나님을 향하여 눈물을 흘리고
Når mine vener spottar meg; til Gud eg tårut auga vender.
21 사람과 하나님 사이에와 인자와 그 이웃 사이에 변백하시기를 원하노니
Han døme millom Gud og mann og millom mannen og hans ven.
22 수 년이 지나면 나는 돌아오지 못할 길로 갈 것임이니라
Og ikkje mange år det vert fyrr eg gjeng burt og kjem’kje att.