시편 81
1 (아삽의 시. 영장으로 깃딧이 맞춘 노래) 우리 능력 되신 하나님께 높이 노래하며 야곱의 하나님께 즐거이 노래할지어다
Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
2 시를 읊으며 소고를 치고 아름다운 수금에 비파를 아우를지어다
Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
3 월삭과 월망과 우리의 절일에 나팔을 불지어다
Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
4 이는 이스라엘의 율례요 야곱의 하나님의 규례로다
For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
5 하나님이 애굽 땅을 치러 나가시던 때에 요셉의 족속 중에 이를 증거로 세우셨도다 거기서 내가 알지 못하던 말씀을 들었나니
Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
6 이르시되 내가 그 어깨에서 짐을 벗기고 그 손에서 광주리를 놓게 하였도다
«Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
7 네가 고난 중에 부르짖으매 내가 너를 건졌고 뇌성의 은은한 곳에서 네게 응답하며 므리바 물가에서 너를 시험하였도다 (셀라)
I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
8 내 백성이여 들으라 내가 네게 증거하리라 이스라엘이여, 내게 듣기를 원하노라
Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
9 너희 중에 다른 신을 두지 말며 이방신에게 절하지 말지어다
Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
10 나는 너를 애굽 땅에서 인도하여 낸 여호와 네 하나님이니 네 입을 넓게 열라 내가 채우리라 하였으나
Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
11 내 백성이 내 소리를 듣지 아니하며 이스라엘이 나를 원치 아니하였도다
Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
12 그러므로 내가 그 마음의 강퍅한대로 버려두어 그 임의대로 행케 하였도다
So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
13 내 백성이 나를 청종하며 이스라엘이 내 도 행하기를 원하노라
Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
14 그리하면 내가 속히 저희 원수를 제어하며 내 손을 돌려 저희 대적을 치리니
Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
15 여호와를 한하는 자는 저에게 복종하는 체 할지라도 저희 시대는 영원히 계속하리라
Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
16 내가 또 밀의 아름다운 것으로 저희에게 먹이며 반석에서 나오는 꿀로 너를 만족케 하리라 하셨도다
Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
