< 시편 41 >
1 (다윗의 시. 영장으로 한 노래) 빈약한 자를 권고하는 자가 복이 있음이여 재앙의 날에 여호와께서 저를 건지시리로다
(Til sangmesteren. En salme af David.) Salig den Mand, der tager sig af de svage, ham frelser HERREN på Ulykkens Dag;
2 여호와께서 저를 보호하사 살게 하시리니 저가 세상에서 복을 받을 것이라 주여, 저를 그 원수의 뜻에 맡기지 마소서
HERREN vogter ham, holder ham i Live, det går ham vel i Landet, han giver ham ikke i Fjendevold.
3 여호와께서 쇠약한 병상에서 저를 붙드시고 저의 병중 그 자리를 다 고쳐 펴시나이다
På Sottesengen står HERREN ham bi, hans Smertensleje gør du ham let.
4 내가 말하기를 여호와여, 나를 긍휼히 여기소서 내가 주께 범죄하였사오니 내 영혼을 고치소서 하였나이다
Så siger jeg da: Vær mig nådig, HERRE, helbred min Sjæl, jeg har syndet mod dig!
5 나의 원수가 내게 대하여 악담하기를 저가 어느 때에나 죽고 그 이름이 언제나 멸망할꼬 하며
Mine Fjender ønsker mig ondt: "Hvornår mon han dør og hans Navn udslettes?"
6 나를 보러 와서는 거짓을 말하고 그 중심에 간악을 쌓았다가 나가서는 이를 광포하오며
Kommer en i Besøg, så fører han hyklerisk Tale, hans Hjerte samler på ondt, og så går han bort og taler derom.
7 나를 미워하는 자가 다 내게 대하여 수군거리고 나를 해하려고 꾀하며
Mine Avindsmænd hvisker sammen imod mig, alle regner de med, at det går mig ilde:
8 이르기를 악한 병이 저에게 들었으니 이제 저가 눕고 다시 일지 못하리라 하오며
"En dødelig Sot har grebet ham; han ligger der - kommer aldrig op!"
9 나의 신뢰하는바 내 떡을 먹던 나의 가까운 친구도 나를 대적하여 그 발꿈치를 들었나이다
Endog min Ven, som jeg stolede på, som spiste mit Brød, har løftet Hælen imod mig.
10 그러하오나 주 여호와여, 나를 긍휼히 여기시고 일으키사 나로 저희에게 보복하게 하소서
Men du, o HERRE, vær mig nådig og rejs mig, så jeg kan øve Gengæld imod dem.
11 나의 원수가 승리치 못하므로 주께서 나를 기뻐하시는 줄을 내가 아나이다
Deraf kan jeg kende, at du har mig kær, at min Fjende ikke skal juble over mig.
12 주께서 나를 나의 완전한 중에 붙드시고 영영히 주의 앞에 세우시나이다
Du holder mig oppe i Kraft af min Uskyld, lader mig stå for dit Åsyn til evig Tid.
13 여호와 이스라엘의 하나님을 영원부터 영원까지 찬송할지로다! 아멘, 아멘
Lovet være HERREN, Israels Gud, fra Evighed og til Evighed, Amen, Amen!