시편 22
1 (다윗의 시. 영장으로 아앨렛샤할에 맞춘 노래) 내 하나님이여, 내 하나님이여, 어찌 나를 버리셨나이까? 어찌 나를 멀리하여 돕지 아니하옵시며 내 신음하는 소리를 듣지 아니하시나이까?
Til Sangmesteren; til „Morgenrødens Hind‟; en Psalme af David.
2 내 하나님이여, 내가 낮에도 부르짖고 밤에도 잠잠치 아니하오나 응답지 아니하시나이다
Min Gud, min Gud! hvorfor har du forladt mig, du er fjern fra min Frelse, fra mit Klageskrig.
3 이스라엘의 찬송 중에 거하시는 주여, 주는 거룩하시니이다
Min Gud! jeg raaber om Dagen, og du svarer ikke; og om Natten, og jeg kan ikke være stille.
4 우리 열조가 주께 의뢰하였고 의뢰하였으므로 저희를 건지셨나이다
Men du er hellig, du, som bor iblandt Israels Lovsange!
5 저희가 주께 부르짖어 구원을 얻고 주께 의뢰하여 수치를 당치 아니하였나이다
Vore Fædre forlode sig paa dig; de forlode sig paa dig, og du friede dem.
6 나는 벌레요 사람이 아니라 사람의 훼방거리요 백성의 조롱거리니이다
Til dig raabte de og frelstes; de forlode sig paa dig, og bleve ikke beskæmmede.
7 나를 보는 자는 다 비웃으며 입술을 비쭉이고 머리를 흔들며 말하되
Men jeg er en Orm og ikke en Mand, Menneskens Spot og Folks Foragt.
8 저가 여호와께 의탁하니 구원하실걸, 저를 기뻐하시니 건지실걸 하나이다
Alle de, som se mig, spotte mig; de vrænge Mund, de ryste med Hovedet:
9 오직 주께서 나를 모태에서 나오게 하시고 내 모친의 젖을 먹을때에 의지하게 하셨나이다
„Vælt det paa Herren, han befri ham; han redde ham, efterdi han har Lyst til ham‟!
10 내가 날 때부터 주께 맡긴바 되었고 모태에서 나올 때부터 주는 내 하나님이 되셨사오니
Du er dog den, som drog mig af Moders Liv, du lod mig hvile trygt ved min Moders Bryster.
11 나를 멀리하지 마옵소서 환난이 가깝고 도울 자 없나이다
Paa dig er jeg kastet fra Moders Liv af; du er min Gud fra min Moders Skød.
12 많은 황소가 나를 에워싸며 바산의 힘센 소들이 나를 둘렀으며
Vær ikke langt fra mig, thi Angest er nær; thi der er ingen Hjælper.
13 내게 그 입을 벌림이 찢고 부르짖는 사자 같으니이다
Mange Øksne have omgivet mig; Basans Tyre have omringet mig.
14 나는 물같이 쏟아졌으며 내 모든 뼈는 어그러졌으며 내 마음은 촛밀 같아서 내 속에서 녹았으며
De oplode deres Gab imod mig som en Løve, der river og brøler.
15 내 힘이 말라 질그릇 조각 같고 내 혀가 잇틀에 붙었나이다 주께서 또 나를 사망의 진토에 두셨나이다
Jeg er udøst som Vand, og alle mine Ben adskille sig; mit Hjerte er som Voks, det smelter midt i mit Liv.
16 개들이 나를 에워쌌으며 악한 무리가 나를 둘러 내 수족을 찔렀나이다
Min Kraft er tørret som et Potteskaar, min Tunge hænger ved mine Gummer, og du lægger mig ned i Dødens Støv.
17 내가 내 모든 뼈를 셀 수 있나이다 저희가 나를 주목하여 보고
Thi Hunde have omgivet mig; de ondes Hob har omringet mig; de have gennemboret mine Hænder og mine Fødder.
18 내 겉옷을 나누며 속옷을 제비뽑나이다
Jeg kan tælle alle mine Ben; de se til, de se paa mig.
19 여호와여, 멀리하지 마옵소서 나의 힘이시여, 속히 나를 도우소서
De dele mine Klæder imellem sig og kaste Lod om mit Klædebon.
20 내 영혼을 칼에서 건지시며 내 유일한 것을 개의 세력에서 구하소서
Men du, Herre, vær ikke langt borte! min Styrke, skynd dig at hjælpe mig!
21 나를 사자 입에서 구하소서 주께서 내게 응락하시고 들소 뿔에서 구원하셨나이다
Red min Sjæl fra Sværdet, min eneste fra Hundes Vold!
22 내가 주의 이름을 형제에게 선포하고 회중에서 주를 찬송하리이다
Frels mig fra Løvens Gab og fra Enhjørningens Horn! Du har bønhørt mig.
23 여호와를 두려워하는 너희여, 그를 찬송할지어다 야곱의 모든 자손이여, 그에게 영광을 돌릴지어다 너희 이스라엘 모든 자손이여, 그를 경외할지어다
Jeg vil forkynde dit Navn for mine Brødre, midt i Forsamlingen vil jeg love dig.
24 그는 곤고한 자의 곤고를 멸시하거나 싫어하지 아니하시며 그 얼굴을 저에게서 숨기지 아니하시고 부르짖을 때에 들으셨도다
I, som frygte Herren, lover ham! al Jakobs Sæd, ærer ham! og bæver for ham, al Israels Sæd!
25 대회 중에 나의 찬송은 주께로서 온 것이니 주를 경외하는 자 앞에서 나의 서원을 갚으리이다
Thi han har ikke foragtet og ej havt Vederstyggelighed for den elendiges Elendighed og ikke skjult sit Ansigt for ham; men der han raabte til ham, hørte han det.
26 겸손한 자는 먹고 배부를 것이며 여호와를 찾는 자는 그를 찬송할 것이라 너희 마음은 영원히 살지어다
Fra dig begynder min Lovsang i en stor Forsamling; jeg vil betale mine Løfter i Paasyn af dem, som frygte ham.
27 땅의 모든 끝이 여호와를 기억하고 돌아오며 열방의 모든 족속이 주의 앞에 경배하리니
De sagtmodige skulle æde og mættes, Herren skal prises af dem, som søge ham; eders Hjerter leve altid!
28 나라는 여호와의 것이요 여호와는 열방의 주재심이로다
Alle Verdens Ender skulle komme det i Hu og omvende sig til Herren; og alle Hedningernes Slægter skulle tilbede for dit Ansigt.
29 세상의 모든 풍비한 자가 먹고 경배할 것이요 진토에 내려가는 자 곧 자기 영혼을 살리지 못할 자도 다 그 앞에 절하리로다
Thi Riget hører Herren til, og han hersker over Hedningerne.
30 후손이 그를 봉사할 것이요 대대에 주를 전할 것이며
Alle mægtige paa Jorden skulle æde og tilbede; for ham skulle alle de bøje sig, som sank i Muld, og den, som ikke kunde holde sin Sjæl i Live.
31 와서 그 공의를 장차 날 백성에게 전함이여 주께서 이를 행하셨다 할 것이로다
Efterkommerne skulle tjene ham; der skal fortælles om Herren til Efterslægten. De skulle komme og forkynde hans Retfærdighed for det Folk, som bliver født; thi han har gjort det.
