< 시편 139 >

1 (다윗의 시. 영장으로 한 노래) 여호와여, 주께서 나를 감찰하시고 아셨나이다
(Til Sangmesteren. Af David. En Salme.) HERRE, du ransager mig og kender mig!
2 주께서 나의 앉고 일어섬을 아시며 멀리서도 나의 생각을 통촉하시오며
Du ved, når jeg står op, du fatter min Tanke i Frastand,
3 나의 길과 눕는 것을 감찰하시며 나의 모든 행위를 익히 아시오니
du har Rede på, hvor jeg går eller ligger, og alle mine Veje kender du grant.
4 여호와여, 내 혀의 말을 알지 못하시는 것이 하나도 없으시니이다
Thi før Ordet er til på min Tunge, se, da ved du det, HERRE, til fulde.
5 주께서 나의 전후를 두르시며 내게 안수하셨나이다
Bagfra og forfra omslutter du mig, du lægger din Hånd på mig.
6 이 지식이 내게 너무 기이하니 높아서 내가 능히 미치지 못하나이다
At fatte det er mig for underfuldt, for højt, jeg evner det ikke!
7 내가 주의 신을 떠나 어디로 가며 주의 앞에서 어디로 피하리이까
Hvorhen skal jeg gå for din Ånd, og hvor skal jeg fly for dit Åsyn?
8 내가 하늘에 올라갈지라도 거기 계시며 음부에 내 자리를 펼지라도 거기 계시니이다 (Sheol h7585)
Farer jeg op til Himlen, da er du der, reder jeg Leje i Dødsriget, så er du der; (Sheol h7585)
9 내가 새벽 날개를 치며 바다 끝에 가서 거할지라도
tager jeg Morgenrødens Vinger, fæster jeg Bo, hvor Havet ender,
10 곧 거기서도 주의 손이 나를 인도하시며 주의 오른손이 나를 붙드시리이다
da vil din Hånd også lede mig der, din højre holde mig fast!
11 내가 혹시 말하기를 흑암이 정녕 나를 덮고 나를 두른 빛은 밤이 되리라 할지라도
Og siger jeg: "Mørket skal skjule mig, Lyset blive Nat omkring mig!"
12 주에게서는 흑암이 숨기지 못하며 밤이 낮과 같이 비취나니 주에게는 흑암과 빛이 일반이니이다
så er Mørket ej mørkt for dig, og Natten er klar som Dagen, Mørket er som Lyset.
13 주께서 내 장부를 지으시며 나의 모태에서 나를 조직하셨나이다
Thi du har dannet mine Nyrer, vævet mig i Moders Liv.
14 내가 주께 감사하옴은 나를 지으심이 신묘막측하심이라 주의 행사가 기이함을 내 영혼이 잘 아나이다
Jeg vil takke dig, fordi jeg er underfuldt skabt; underfulde er dine Gerninger, det kender min Sjæl til fulde.
15 내가 은밀한 데서 지음을 받고 땅의 깊은 곳에서 기이하게 지음을 받은 때에 나의 형체가 주의 앞에 숨기우지 못하였나이다
Mine Ben var ikke skjult for dig, da jeg blev skabt i Løndom, virket i Jordens Dyb;
16 내 형질이 이루기 전에 주의 눈이 보셨으며 나를 위하여 정한 날이 하나도 되기 전에 주의 책에 다 기록이 되었나이다
som Foster så dine Øjne mig, i din Bog var de alle skrevet, Dagene var bestemt, før en eneste af dem var kommet.
17 하나님이여, 주의 생각이 내게 어찌 그리 보배로우신지요 그 수가 어찌 그리 많은지요
Hvor kostelige er dine Tanker mig, Gud, hvor stor er dog deres Sum!
18 내가 세려고 할지라도 그 수가 모래보다 많도소이다 내가 깰 때에도 오히려 주와 함께 있나이다
Tæller jeg dem, er de flere end Sandet, jeg vågner - og end er jeg hos dig.
19 하나님이여, 주께서 정녕히 악인을 죽이시리이다 피흘리기를 즐기는 자들아 나를 떠날지어다
Vilde du dog dræbe de gudløse, Gud, måtte Blodets Mænd vige fra mig,
20 저희가 주를 대하여 악하게 말하며 주의 원수들이 헛되이 주의 이름을 칭하나이다
de, som taler om dig på Skrømt og sværger falsk ved dit Navn.
21 여호와여, 내가 주를 미워하는 자를 미워하지 아니하오며 주를 치러 일어나는 자를 한하지 아니하나이까
Jeg hader jo dem, der hader dig, HERRE, og væmmes ved dem, der står dig imod;
22 내가 저희를 심히 미워하니 저희는 나의 원수니이다
med fuldt Had bader jeg dem, de er også mine Fjender.
23 하나님이여, 나를 살피사 내 마음을 아시며 나를 시험하사 내 뜻을 아옵소서
Ransag mig, Gud, og kend mit Hjerte, prøv mig og kend mine Tanker!
24 내게 무슨 악한 행위가 있나 보시고 나를 영원한 길로 인도하소서
Se, om jeg er på Smertens Vej, og led mig på Evigheds Vej!

< 시편 139 >