잠언 8
1 지혜가 부르지 아니하느냐 명철이 소리를 높이지 아니하느냐
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 그가 길가의 높은 곳과 사거리에 서며
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 성문 곁과 문 어귀와 여러 출입하는 문에서 불러 가로되
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 사람들아 내가 너희를 부르며 내가 인자들에게 소리를 높이노라
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 어리석은 자들아 너희는 명철할지니라 미련한 자들아 너희는 마음이 밝을지니라 너희는 들을지어다
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 내가 가장 선한 것을 말하리라 내 입술을 열어 정직을 내리라
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 내 입은 진리를 말하며 내 입술은 악을 미워하느니라
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 내 입의 말은 다 의로운즉 그 가운데 굽은 것과 패역한 것이 없나니
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 이는 다 총명 있는 자의 밝히 아는 바요 지식 얻은 자의 정직히 여기는 바니라
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 너희가 은을 받지 말고 나의 훈계를 받으며 정금보다 지식을 얻으라
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 대저 지혜는 진주보다 나으므로 무릇 원하는 것을 이에 비교할 수 없음이니라
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 나 지혜는 명철로 주소를 삼으며 지식과 근신을 찾아 얻나니
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 여호와를 경외하는 것은 악을 미워하는 것이라 나는 교만과 거만과 악한 행실과 패역한 입을 미워하느니라
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 내게는 도략과 참 지식이 있으며 나는 명철이라 내게 능력이 있으므로
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 나로 말미암아 왕들이 치리하며 방백들이 공의를 세우며
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 나로 말미암아 재상과 존귀한 자 곧 세상의 모든 재판관들이 다스리느니라
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 나를 사랑하는 자들이 나의 사랑을 입으며 나를 간절히 찾는 자가 나를 만날 것이니라
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 부귀가 내게 있고 장구한 재물과 의도 그러하니라
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 내 열매는 금이나 정금보다 나으며 내 소득은 천은보다 나으니라
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 나는 의로운 길로 행하며 공평한 길 가운데로 다니나니
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 이는 나를 사랑하는 자로 재물을 얻어서 그 곳간에 채우게 하려함이니라
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 여호와께서 그 조화의 시작 곧 태초에 일하시기 전에 나를 가지셨으며
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 만세 전부터 상고부터, 땅이 생기기 전부터, 내가 세움을 입었나니
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 아직 바다가 생기지 아니하였고 큰 샘들이 있기 전에 내가 이미났으며
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 산이 세우심을 입기 전에 언덕이 생기기 전에 내가 이미 났으니
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 하나님이 아직 땅도 들도 세상 진토의 근원도 짓지 아니하셨을 때에라
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 그가 하늘을 지으시며 궁창으로 해면에 두르실 때에 내가 거기 있었고
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 그가 위로 구름 하늘을 견고하게 하시며 바다의 샘들을 힘 있게하시며
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 바다의 한계를 정하여 물로 명령을 거스리지 못하게 하시며 또 땅의 기초를 정하실 때에
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 내가 그 곁에 있어서 창조자가 되어 날마다 그 기뻐하신 바가 되었으며 항상 그 앞에서 즐거워하였으며
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 사람이 거처할 땅에서 즐거워하며 인자들을 기뻐하였었느니라
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 아들들아 이제 내게 들으라 내 도를 지키는 자가 복이 있느니라
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 훈계를 들어서 지혜를 얻으라 그것을 버리지 말라
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 누구든지 내게 들으며 날마다 내 문 곁에서 기다리며 문설주 옆에서 기다리는 자는 복이 있나니
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 대저 나를 얻는 자는 생명을 얻고 여호와께 은총을 얻을 것임이니라
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 그러나 나를 잃는 자는 자기의 영혼을 해하는 자라 무릇 나를 미워하는 자는 사망을 사랑하느니라
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
