< 잠언 11 >

1 속이는 저울은 여호와께서 미워하셔도 공평한 추는 그가 기뻐하시느니라
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 교만이 오면 욕도 오거니와 겸손한 자에게는 지혜가 있느니라
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 정직한 자의 성실은 자기를 인도하거니와 사특한 자의 패역은 자기를 망케하느니라
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 재물은 진노하시는 날에 무익하나 의리는 죽음을 면케 하느니라
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 완전한 자는 그 의로 인하여 그 길이 곧게 되려니와 악한 자는 그 악을 인하여 넘어지리라
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 악인은 죽을 때에 그 소망이 끊어지나니 불의의 소망이 없어지느니라
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 의인은 환난에서 구원을 얻고 악인은 와서 그를 대신하느니라
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 사특한 자는 입으로 그 이웃을 망하게 하여도 의인은 그 지식으로 말미암아 구원을 얻느니라
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 의인이 형통하면 성읍이 즐거워하고 악인이 패망하면 기뻐 외치느니라
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 성읍은 정직한 자의 축원을 인하여 진흥하고 악한 자의 입을 인하여 무너지느니라
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 지혜 없는 자는 그 이웃을 멸시하나 명철한 자는 잠잠하느니라
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 두루 다니며 한담하는 자는 남의 비밀을 누설하나 마음이 신실한 자는 그런 것을 숨기느니라
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 도략이 없으면 백성이 망하여도 모사가 많으면 평안을 누리느니라
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 타인을 위하여 보증이 되는 자는 손해를 당하여도 보증이 되기를 싫어하는 자는 평안하니라
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 유덕한 여자는 존영을 얻고 근면한 남자는 재물을 얻느니라
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 인자한 자는 자기의 영혼을 이롭게 하고 잔인한 자는 자기의 몸을 해롭게 하느니라
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 악인의 삯은 허무하되 의를 뿌린 자의 상은 확실하니라
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 의를 굳게 지키는 자는 생명에 이르고 악을 따르는 자는 사망에 이르느니라
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 마음이 패려한 자는 여호와의 미움을 받아도 행위가 온전한 자는 그의 기뻐하심을 받느니라
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 악인은 피차 손을 잡을지라도 벌을 면치 못할 것이나 의인의 자손은 구원을 얻으리라
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 아름다운 여인이 삼가지 아니하는 것은 마치 돼지 코에 금고리 같으니라
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 의인의 소원은 오직 선하나 악인의 소망은 진노를 이루느니라
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 흩어 구제하여도 더욱 부하게 되는 일이 있나니 과도히 아껴도 가난하게 될 뿐이니라
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 구제를 좋아하는 자는 풍족하여질 것이요 남을 윤택하게 하는 자는 윤택하여지리라
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 곡식을 내지 아니하는 자는 백성에게 저주를 받을 것이나 파는 자는 그 머리에 복이 임하리라
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 선을 간절히 구하는 자는 은총을 얻으려니와 악을 더듬어 찾는 자에게는 악이 임하리라
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 자기의 재물을 의지하는 자는 패망하려니와 의인은 푸른 잎사귀 같아서 번성하리라
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 자기 집을 해롭게 하는 자의 소득은 바람이라 미련한 자는 마음이 지혜로운 자의 종이 되리라
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 의인의 열매는 생명나무라 지혜로운 자는 사람을 얻느니라
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 보라 의인이라도 이 세상에서 보응을 받겠거든 하물며 악인과 죄인이리요
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!

< 잠언 11 >