잠언 11
1 속이는 저울은 여호와께서 미워하셔도 공평한 추는 그가 기뻐하시느니라
Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 교만이 오면 욕도 오거니와 겸손한 자에게는 지혜가 있느니라
Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 정직한 자의 성실은 자기를 인도하거니와 사특한 자의 패역은 자기를 망케하느니라
De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 재물은 진노하시는 날에 무익하나 의리는 죽음을 면케 하느니라
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 완전한 자는 그 의로 인하여 그 길이 곧게 되려니와 악한 자는 그 악을 인하여 넘어지리라
Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 악인은 죽을 때에 그 소망이 끊어지나니 불의의 소망이 없어지느니라
De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 의인은 환난에서 구원을 얻고 악인은 와서 그를 대신하느니라
Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 사특한 자는 입으로 그 이웃을 망하게 하여도 의인은 그 지식으로 말미암아 구원을 얻느니라
Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 의인이 형통하면 성읍이 즐거워하고 악인이 패망하면 기뻐 외치느니라
Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 성읍은 정직한 자의 축원을 인하여 진흥하고 악한 자의 입을 인하여 무너지느니라
Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 지혜 없는 자는 그 이웃을 멸시하나 명철한 자는 잠잠하느니라
Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 두루 다니며 한담하는 자는 남의 비밀을 누설하나 마음이 신실한 자는 그런 것을 숨기느니라
Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 도략이 없으면 백성이 망하여도 모사가 많으면 평안을 누리느니라
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 타인을 위하여 보증이 되는 자는 손해를 당하여도 보증이 되기를 싫어하는 자는 평안하니라
Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 유덕한 여자는 존영을 얻고 근면한 남자는 재물을 얻느니라
Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 인자한 자는 자기의 영혼을 이롭게 하고 잔인한 자는 자기의 몸을 해롭게 하느니라
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 악인의 삯은 허무하되 의를 뿌린 자의 상은 확실하니라
En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 의를 굳게 지키는 자는 생명에 이르고 악을 따르는 자는 사망에 이르느니라
Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 마음이 패려한 자는 여호와의 미움을 받아도 행위가 온전한 자는 그의 기뻐하심을 받느니라
Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 악인은 피차 손을 잡을지라도 벌을 면치 못할 것이나 의인의 자손은 구원을 얻으리라
En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 아름다운 여인이 삼가지 아니하는 것은 마치 돼지 코에 금고리 같으니라
Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 의인의 소원은 오직 선하나 악인의 소망은 진노를 이루느니라
Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 흩어 구제하여도 더욱 부하게 되는 일이 있나니 과도히 아껴도 가난하게 될 뿐이니라
De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 구제를 좋아하는 자는 풍족하여질 것이요 남을 윤택하게 하는 자는 윤택하여지리라
Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 곡식을 내지 아니하는 자는 백성에게 저주를 받을 것이나 파는 자는 그 머리에 복이 임하리라
Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 선을 간절히 구하는 자는 은총을 얻으려니와 악을 더듬어 찾는 자에게는 악이 임하리라
Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 자기의 재물을 의지하는 자는 패망하려니와 의인은 푸른 잎사귀 같아서 번성하리라
Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 자기 집을 해롭게 하는 자의 소득은 바람이라 미련한 자는 마음이 지혜로운 자의 종이 되리라
Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 의인의 열매는 생명나무라 지혜로운 자는 사람을 얻느니라
Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 보라 의인이라도 이 세상에서 보응을 받겠거든 하물며 악인과 죄인이리요
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
