욥기 9
1 욥이 대답하여 가로되
Da tok Job til orde og sa:
2 내가 진실로 그 일이 그런 줄을 알거니와 인생이 어찌 하나님 앞에 의로우랴
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 사람이 하나님과 쟁변하려 할지라도 천 마디에 한 마디도 대답하지 못하리라
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 하나님은 마음이 지혜로우시고 힘이 강하시니 스스로 강퍅히 하여 그를 거역하고 형통한 자가 누구이랴
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 그가 진노하심으로 산을 무너뜨리시며 옮기실지라도 산이 깨닫지 못하며
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 그가 땅을 움직여 그 자리에서 미신즉 그 기둥이 흔들리며
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 그가 해를 명하여 뜨지 못하게 하시며 별들을 봉하시며
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 그가 홀로 하늘을 펴시며 바다 물결을 밟으시며
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 북두성과 삼성과 묘성과 남방의 밀실을 만드셨으며
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 측량할 수 없는 큰 일을, 셀 수 없는 기이한 일을 행하시느니라
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 그가 내 앞으로 지나시나 내가 보지 못하며 그가 내 앞에서 나아가시나 내가 깨닫지 못하느니라
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 하나님이 빼앗으시면 누가 막을 수 있으며 무엇을 하시나이까 누가 물을 수 있으랴
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 하나님이 진노를 돌이키지 아니하시나니 라합을 돕는 자들이 그 아래 굴복하겠거든
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 하물며 내가 감히 대답하겠으며 무슨 말을 택하여 더불어 변론하랴
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 가령 내가 의로울지라도 감히 대답하지 못하고 나를 심판하실 그에게 간구하였을 뿐이며
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 가령 내가 그를 부르므로 그가 내게 대답하셨을지라도 내 음성을 들으셨다고는 내가 믿지 아니하리라
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 그가 폭풍으로 나를 꺾으시고 까닭없이 내 상처를 많게 하시며
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 나로 숨을 쉬지 못하게 하시며 괴로움으로 내게 채우시는구나
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 힘으로 말하면 그가 강하시고 심판으로 말하면 누가 그를 호출 하겠느냐
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 가령 내가 의로울지라도 내 입이 나를 정죄하리니 가령 내가 순전할지라도 나의 패괴함을 증거하리라
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 나는 순전하다마는 내가 나를 돌아보지 아니하고 내 생명을 천히 여기는구나
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 일이 다 일반이라 그러므로 나는 말하기를 하나님이 순전한 자나 악한 자나 멸망시키신다 하나니
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 홀연히 재앙이 내려 도륙될 때에 무죄한 자의 고난을 그가 비웃으시리라
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 세상이 악인의 손에 붙이웠고 재판관의 얼굴도 가리워졌나니 그렇게 되게 한 이가 그가 아니시면 누구이뇨
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 나의 날이 체부보다 빠르니 달려가므로 복을 볼 수 없구나
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 그 지나가는 것이 빠른 배 같고 움킬 것에 날아 내리는 독수리와도 같구나
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 가령 내가 말하기를 내 원통함을 잊고 얼굴 빛을 고쳐 즐거운 모양을 하자 할지라도
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 오히려 내 모든 고통을 두려워하오니 주께서 나를 무죄히 여기지 않으실 줄을 아나이다
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 내가 정죄하심을 입을진대 어찌 헛되이 수고하리이까
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 내가 눈녹은 물로 몸을 씻고 잿물로 손을 깨끗이 할지라도
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 주께서 나를 개천에 빠지게 하시리니 내 옷이라도 나를 싫어하리이다
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 하나님은 나처럼 사람이 아니신즉 내가 그에게 대답함도 불가하고 대질하여 재판할 수도 없고
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 양척 사이에 손을 얹을 판결자도 없구나
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 주께서 그 막대기를 내게서 떠나게 하시고 그 위엄으로 나를 두렵게 하지 아니 하시기를 원하노라
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 그리하시면 내가 두려움 없이 말하리라 나는 본래 그런 자가 아니니라
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
