욥기 41
1 네가 능히 낚시로 악어를 낚을 수 있겠느냐 노끈으로 그 혀를 맬수 있겠느냐
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 줄로 그 코를 꿸 수 있겠느냐 갈고리로 그 아가미를 꿸 수 있겠느냐
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 그것이 어찌 네게 연속 간구하겠느냐 유순한 말로 네게 이야기하겠느냐
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 어찌 너와 계약하고 영영히 네 종이 되겠느냐
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 네가 어찌 새를 놀리는것 같이 그것을 놀리겠으며 네 소녀들을 위하여 그것을 매어 두겠느냐
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 어찌 어부의 떼가 그것으로 상품을 삼아 상고들 가운데 나눌 수 있겠느냐
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 네가 능히 창으로 그 가죽을 찌르거나 작살로 그 머리를 찌를 수 있겠느냐
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 손을 그것에게 좀 대어 보라 싸울 일이 생각나서 다시는 아니하리라
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 잡으려는 소망은 헛것이라 그것을 보기만 하여도 낙담하지 않겠느냐
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 아무도 그것을 격동시킬 용맹이 없거든 능히 나를 당할 자가 누구냐
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 누가 먼저 내게 주고 나로 갚게 하였느냐 온 천하에 있는 것이 다 내 것이니라
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 내가 악어의 지체와 큰 힘과 훌륭한 구조에 대하여 잠잠치 아니하리라
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 누가 그 가죽을 벗기겠으며 그 아가미 사이로 들어가겠는고
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 누가 그 얼굴의 문을 열 수 있을까 그 두루 있는 이가 두렵구나
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 견고한 비늘은 그의 자랑이라 서로 연함이 봉한 것 같구나
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 이것 저것이 한데 붙었으니 바람도 그 사이로 들어가지 못하겠고
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 서로 연하여 붙었으니 능히 나눌 수도 없구나
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 그것이 재채기를 한즉 광채가 발하고 그 눈은 새벽 눈꺼풀이 열림같으며
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 그 입에서는 횃불이 나오고 불똥이 뛰어나며
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 그 콧구멍에서는 연기가 나오니 마치 솥이 끓는 것과 갈대의 타는 것 같구나
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 그 숨이 능히 숯불을 피우니 불꽃이 그 입에서 나오며
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 힘이 그 목에 뭉키었고 두려움이 그 앞에서 뛰는구나
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 그 살의 조각들이 서로 연하고 그 몸에 견고하여 움직이지 아니하며
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 그 마음이 돌 같이 단단하니 그 단단함이 맷돌 아랫짝 같구나
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 그것이 일어나면 용사라도 두려워하며 경겁하여 창황하며
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 칼로 칠지라도 쓸데없고 창이나 살이나 작살도 소용이 없구나
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 그것이 철을 초개 같이, 놋을 썩은 나무 같이 여기니
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 살이라도 그것으로 도망하게 못하겠고 물매돌도 그것에게는 겨같이 여기우는구나
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 몽둥이도 검불 같이 보고 창을 던짐을 우습게 여기며
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 그 배 아래는 날카로운 와륵 같으니 진흙 위에 타작 기계 같이 자취를 내는구나
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 깊은 물로 솥의 물이 끓음 같게 하며 바다로 젖는 향기름 같게 하고
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 자기 뒤에 광채나는 길을 내니 사람의 보기에 바닷물이 백발 같구나
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 땅 위에는 그것 같은 것이 없나니 두려움 없게 지음을 받았음이라
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 모든 높은 것을 낮게 보고 모든 교만한 것의 왕이 되느니라
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
