욥기 4
1 데만 사람 엘리바스가 대답하여 가로되
Saa tog Temaniten Elifaz til Orde og sagde:
2 누가 네게 말하면 네가 염증이 나겠느냐 날지라도 누가 참고 말 하지 아니하겠느냐
Ærgrer det dig, om man taler til dig? Men hvem kan her være tavs?
3 전에 네가 여러 사람을 교훈하였고 손이 늘어진 자면 강하게 하였고
Du har selv talt mange til Rette og styrket de slappe Hænder,
4 넘어져 가는 자를 말로 붙들어 주었고 무릎이 약한 자를 강하게 하였거늘
dine Ord holdt den segnende oppe, vaklende Knæ gav du Kraft —
5 이제 이 일이 네게 임하매 네가 답답하여 하고 이 일이 네게 당하매 네가 놀라는구나
Men nu det gælder dig selv, saa taber du Modet, nu det rammer dig selv, er du slaget af Skræk!
6 네 의뢰가 경외함에 있지 아니하냐 네 소망이 네 행위를 완전히 함에 있지 아니하냐
Er ikke din Gudsfrygt din Tillid, din fromme Færd dit Haab?
7 생각하여 보라 죄없이 망한 자가 누구인가 정직한 자의 끊어짐이 어디 있는가
Tænk efter! Hvem gik uskyldig til Grunde, hvor gik retsindige under?
8 내가 보건대 악을 밭갈고 독을 뿌리는 자는 그대로 거두나니
Men det har jeg set: Hvo Uret pløjer og saar Fortræd, de høster det selv.
9 다 하나님의 입기운에 멸망하고 그 콧김에 사라지느니라
For Guds Aand gaar de til Grunde, for hans Vredes Pust gaar de til.
10 사자의 우는 소리와 사나운 사자의 목소리가 그치고 젊은 사자의 이가 부러지며
Løvens Brøl og Vilddyrets Glam Ungløvernes Tænder slaas ud;
11 늙은 사자는 움킨 것이 없어 죽고 암사자의 새끼는 흩어지느니라
Løven omkommer af Mangel paa Rov, og Løveungerne spredes.
12 무슨 말씀이 내게 가만히 임하고 그 가는 소리가 내 귀에 들렸었나니
Der sneg sig til mig et Ord mit Øre opfanged dets Hvisken
13 곧 사람이 깊이 잠들 때쯤 하여서니라 내가 그 밤의 이상으로 하여 생각이 번거로울 때에
i Nattesynernes Tanker, da Dvale sank over Mennesker;
14 두려움과 떨림이 내게 이르러서 모든 골절이 흔들렸었느니라
Angst og Skælven kom over mig, alle mine Ledemod skjalv;
15 그 때에 영이 내 앞으로 지나매 내 몸에 털이 주뼛하였었느니라
et Pust strøg over mit Ansigt, Haarene rejste sig paa min Krop.
16 그 영이 서는데 그 형상을 분변치는 못하여도 오직 한 형상이 내 눈앞에 있었느니라 그 때 내가 종용한 중에 목소리를 들으니 이르기를
Saa stod det stille! Jeg sansed ikke, hvordan det saa ud; en Skikkelse stod for mit Øje, jeg hørte en hviskende Stemme:
17 인생이 어찌 하나님보다 의롭겠느냐 사람이 어찌 그 창조하신 이보다 성결하겠느냐
»Har et Menneske Ret for Gud, mon en Mand er ren for sin Skaber?
18 하나님은 그 종이라도 오히려 믿지 아니하시며 그 사자라도 미련하다 하시나니
End ikke sine Tjenere tror han, hos sine Engle finder han Fejl,
19 하물며 흙 집에 살며 티끌로 터를 삼고 하루살이에게라도 눌려 죽을 자이겠느냐
endsige hos dem, der bor i en Hytte af Ler og har deres Grundvold i Støvet!
20 조석 사이에 멸한바 되며 영원히 망하되 생각하는 자가 없으리라
De knuses ligesom Møl, imellem Morgen og Aften, de sønderslaas uden at ænses, for evigt gaar de til Grunde.
21 장막 줄을 그들에게서 뽑지 아니하겠느냐 그들이 죽나니 지혜가 없느니라
Rives ej deres Teltreb ud? De dør, men ikke i Visdom.
