욥기 4

1 데만 사람 엘리바스가 대답하여 가로되

Da svarede Elifas, Themaniten, og sagde:

2 누가 네게 말하면 네가 염증이 나겠느냐 날지라도 누가 참고 말 하지 아니하겠느냐

Om man vilde forsøge et Ord paa dig, skulde du vel kedes derved? men hvo kan holde sig fra at tale?

3 전에 네가 여러 사람을 교훈하였고 손이 늘어진 자면 강하게 하였고

Se, du har undervist mange og styrket de trætte Hænder;

4 넘어져 가는 자를 말로 붙들어 주었고 무릎이 약한 자를 강하게 하였거늘

dine Ord have oprejst den faldne, og du har styrket de bøjede Knæ;

5 이제 이 일이 네게 임하매 네가 답답하여 하고 이 일이 네게 당하매 네가 놀라는구나

men nu, det kommer til dig, da kedes du derved; det rammer dig, og du forfærdes!

6 네 의뢰가 경외함에 있지 아니하냐 네 소망이 네 행위를 완전히 함에 있지 아니하냐

Var ikke din Gudsfrygt dit Haab og dine Vejes Renhed din Fortrøstning?

7 생각하여 보라 죄없이 망한 자가 누구인가 정직한 자의 끊어짐이 어디 있는가

Kære, tænk dig om, hvor er en uskyldig gaaet til Grunde? eller hvor ere de oprigtige udslettede?

8 내가 보건대 악을 밭갈고 독을 뿌리는 자는 그대로 거두나니

Saa vidt jeg har set, komme de, som pløje Uret, og de, som udsaa Møje, til at høste ind derefter:

9 다 하나님의 입기운에 멸망하고 그 콧김에 사라지느니라

De omkomme for Guds Aande og fortæres af hans Vredes Aand.

10 사자의 우는 소리와 사나운 사자의 목소리가 그치고 젊은 사자의 이가 부러지며

Løvens Brøl og den grumme Løves Røst hører op, og de unge Løvers Tænder ere knuste;

11 늙은 사자는 움킨 것이 없어 죽고 암사자의 새끼는 흩어지느니라

Løven omkommer af Mangel paa Rov, og Løvindens Unger adspredes.

12 무슨 말씀이 내게 가만히 임하고 그 가는 소리가 내 귀에 들렸었나니

Men mig er et Ord tilbragt hemmeligt, og mit Øre fattede en sagte Lyd deraf

13 곧 사람이 깊이 잠들 때쯤 하여서니라 내가 그 밤의 이상으로 하여 생각이 번거로울 때에

i Tanker, fremkaldte ved Syner om Natten, naar dyb Søvn falder paa Folk;

14 두려움과 떨림이 내게 이르러서 모든 골절이 흔들렸었느니라

da kom Frygt og Bævelse paa mig og bragte mine Ben til at skælve;

15 그 때에 영이 내 앞으로 지나매 내 몸에 털이 주뼛하였었느니라

og en Aand gik frem for mit Ansigt; Haarene rejste sig paa mit Legeme;

16 그 영이 서는데 그 형상을 분변치는 못하여도 오직 한 형상이 내 눈앞에 있었느니라 그 때 내가 종용한 중에 목소리를 들으니 이르기를

den blev staaende, og jeg kunde ikke kende dens Skikkelse; der svævede et Billede for mine Øjne; det var stille, og jeg hørte en Røst:

17 인생이 어찌 하나님보다 의롭겠느냐 사람이 어찌 그 창조하신 이보다 성결하겠느냐

Mon et Menneske kan holdes retfærdigt for Gud? monne en Mand være ren for den, som skabte ham?

18 하나님은 그 종이라도 오히려 믿지 아니하시며 그 사자라도 미련하다 하시나니

Se, han tror ikke paa sine Tjenere, og sine Engle tillægger han Daarskab,

19 하물며 흙 집에 살며 티끌로 터를 삼고 하루살이에게라도 눌려 죽을 자이겠느냐

endsige da dem, som bo i Lerhuse, og hvis Grundvold er i Støvet; man kan støde dem smaa før Møl;

20 조석 사이에 멸한바 되며 영원히 망하되 생각하는 자가 없으리라

fra Morgen og indtil Aften sønderknuses de; uden at der er nogen, som lægger det paa Hjerte, gaa de til Grunde.

21 장막 줄을 그들에게서 뽑지 아니하겠느냐 그들이 죽나니 지혜가 없느니라

Farer ikke deres Herlighed, som var i dem, bort? ja, de dø, men ikke i Visdom.