욥기 3
1 그 후에 욥이 입을 열어 자기의 생일을 저주하니라
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 욥이 말을 내어 가로되
Job tok til orde og sa:
3 나의 난 날이 멸망하였었더라면, 남아를 배었다 하던 그 밤도 그러하였었더라면,
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 그 날이 캄캄하였었더라면, 하나님이 위에서 돌아보지 마셨더라면, 빛도 그 날을 비취지 말았었더라면,
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 유암과 사망의 그늘이 그 날을 자기 것이라 주장하였었더라면, 구름이 그 위에 덮였었더라면, 낮을 캄캄하게 하는 것이 그날을 두렵게 하였었더라면
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 그 밤이 심한 어두움에 잡혔었더라면, 해의 날 수 가운데 기쁨이 되지 말았었더라면, 달의 수에 들지 말았었더라면,
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 그 밤이 적막하였었더라면, 그 가운데서 즐거운 소리가 일어나지 말았었더라면,
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 날을 저주하는 자 곧 큰 악어를 격동시키기에 익숙한 자가 그 밤을 저주하였었더라면,
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 그 밤에 새벽별들이 어두웠었더라면, 그 밤이 광명을 바랄지라도 얻지 못하며 동틈을 보지 못하였었더라면 좋았을 것을,
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 이는 내 모태의 문을 닫지 아니하였고 내 눈으로 환난을 보지 않도록 하지 아니하였음이로구나
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 어찌하여 내가 태에서 죽어 나오지 아니하였었던가 어찌하여 내 어미가 낳을 때에 내가 숨지지 아니하였던가
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 어찌하여 무릎이 나를 받았던가 어찌하여 유방이 나로 빨게 하였던가
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 그렇지 아니하였던들 이제는 내가 평안히 누워서 자고 쉬었을 것이니
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 자기를 위하여 거친 터를 수축한 세상 임금들과 의사들과 함께 있었을 것이요
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 혹시 금을 가지며 은으로 집에 채운 목백들과 함께 있었을 것이며
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 또 부지중에 낙태한 아이 같아서 세상에 있지 않았겠고 빛을 보지못한 아이들 같았었을 것이라
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 거기서는 악한 자가 소요를 그치며 거기서는 곤비한 자가 평강을 얻으며
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 거기서는 갇힌 자가 다 함께 평안히 있어 감독자의 소리를 듣지 아니하며
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 거기서는 작은 자나 큰 자나 일반으로 있고 종이 상전에게서 놓이느니라
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 어찌하여 곤고한 자에게 빛을 주셨으며 마음이 번뇌한 자에게 생명을 주셨는고
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 이러한 자는 죽기를 바라도 오지 아니하니 그것을 구하기를 땅을 파고 숨긴 보배를 찾음보다 더하다가
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 무덤을 찾아 얻으면 심히 기뻐하고 즐거워하나니
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 하나님에게 둘러싸여 길이 아득한 사람에게 어찌하여 빛을 주셨는고
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 나는 먹기 전에 탄식이 나며 나의 앓는 소리는 물이 쏟아지는 것같구나
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 나의 두려워하는 그것이 내게 임하고 나의 무서워하는 그것이 내몸에 미쳤구나
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 평강도 없고 안온도 없고 안식도 없고 고난만 임하였구나
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
