욥기 16
1 욥이 대답하여 가로되
Da svarede Job og sagde:
2 이런 말은 내가 많이 들었나니 너희는 다 번뇌케 하는 안위자로구나
Jeg har hørt mange Ting som disse: I ere alle sammen besværlige Trøstere.
3 허망한 말이 어찌 끝이 있으랴 네가 무엇에 격동되어 이같이 대답하는고
Bliver der Ende paa Ord, som kun ere Vind? eller hvad ægger dig, at du svarer?
4 나도 너희처럼 말할 수 있나니 가령 너희 마음이 내 마음 자리에 있다 하자 나도 말을 지어 너희를 치며 너희를 향하여 머리를 흔들 수 있느니라
Ogsaa jeg kunde tale som I, var kun eders Sjæl i min Sjæls Sted! jeg kunde sætte Ord sammen imod eder og ryste med Hovedet over eder.
5 그래도 입으로 너희를 강하게 하며 입술의 위로로 너희의 근심을 풀었으리라
Jeg kunde styrke eder med min Mund, og mine Læbers Trøst kunde bringe Lindring.
6 내가 말하여도 내 근심이 풀리지 아니하나니 잠잠한들 어찌 평안하랴
Vilde jeg tale, saa lindres min Smerte ikke; og vilde jeg lade være, hvad Lettelse finder jeg?
7 이제 주께서 나를 곤고케 하시고 나의 무리를 패괴케 하셨나이다
Dog, nu har han gjort mig træt; du har ødelagt min hele Forsamling.
8 주께서 나를 시들게 하셨으니 이는 나를 향하여 증거를 삼으심이라 나의 파리한 모양이 일어나서 대면하여 나의 죄를 증거하나이다
Du har grebet mig, det blev et Vidne imod mig; og min Magerhed rejste sig imod mig, den taler imod mig.
9 그는 진노하사 나를 찢고 군박하시며 나를 향하여 이를 갈고 대적이 되어 뾰족한 눈으로 나를 보시고
Hans Vrede har revet mig bort og forfulgte mig, han skar Tænder imod mig, som min Modstander stirrer han med sine Øjne imod mig.
10 무리들은 나를 향하여 입을 벌리며 나를 천대하여 뺨을 치며 함께 모여 나를 대적하는구나
De opspilede deres Gab imod mig, de sloge mine Kinder med Forhaanelse, de flokkede sig til Hobe imod mig.
11 하나님이 나를 경건치 않은 자에게 붙이시며 악인의 손에 던지셨구나
Gud overantvordede mig til en uretfærdig og lod mig komme i de ugudeliges Hænder.
12 내가 평안하더니 그가 나를 꺾으시며 내 목을 잡아던져 나를 부숴뜨리시며 나를 세워 과녁을 삼으시고
Jeg var rolig; men han sønderrev mig og tog mig i Nakken og sønderslog mig og oprejste mig til en Skive for sig.
13 그 살로 나를 사방으로 쏘아 인정 없이 내 허리를 뚫고 내 쓸개로 땅에 흘러나오게 하시는구나
Hans Skytter omringe mig, han sønderskærer mine Nyrer og sparer ikke, han udgyder min Galde paa Jorden.
14 그가 나를 꺾고 다시 꺾고 용사 같이 내게 달려드시니
Han gennembryder mig med Stød paa Stød, han løber imod mig som en Krigshelt.
15 내가 굵은 베를 꿰어매어 내 피부에 덮고 내 뿔을 티끌에 더럽혔구나
Jeg syede Sæk omkring min Hud og lagde mit Horn i Støvet.
16 내 얼굴은 울음으로 붉었고 내 눈꺼풀에는 죽음의 그늘이 있구나
Mit Ansigt blusser af Graad, og Dødens Skygge hviler over mine Øjenlaage,
17 그러나 내 손에는 포학이 없고 나의 기도는 정결하니라
skønt ingen Uret er i mine Hænder, og min Bøn er ren.
18 땅아 내 피를 가리우지 말라 나의 부르짖음으로 쉴 곳이 없게 되기를 원하노라
O Jord! skjul ikke mit Blod, og ingen Grænse være for mit Raab.
19 지금 나의 증인이 하늘에 계시고 나의 보인이 높은데 계시니라
Alt nu, se, i Himmelen er mit Vidne, og min Talsmand er i det høje.
20 나의 친구는 나를 조롱하나 내 눈은 하나님을 향하여 눈물을 흘리고
Mine Venner ere blevne mine Bespottere, med Taarer vender mit Øje sig til Gud,
21 사람과 하나님 사이에와 인자와 그 이웃 사이에 변백하시기를 원하노니
at han vilde skifte Ret mellem Manden og Gud, imellem Menneskets Barn og hans Næste.
22 수 년이 지나면 나는 돌아오지 못할 길로 갈 것임이니라
Thi faa Aar skulle endnu komme, saa gaar jeg bort ad en Vej, ad hvilken jeg ikke kommer tilbage.
