Matayo 7
1 Ukataghe kuhukumu naghwe usihidi kuhukumulibhwa.
Jesus fortsatte:”Dere skal ikke dømme andre, for da blir dere ikke selv dømt.
2 Kwa hukumu j'ha ghwihukumu, naghwa ghwibeta kuhukumulibhwa. Na kwa kip'hemu kya ghwip'hema naghwe pia ghwibeta kup'hemibhwa kyakuekhu.
Gud kommer til å behandle dere på samme måte som dere behandler andre. Den målestokken dere bruker når dere dømmer andre, den kommer Gud til å bruke når han dømmer dere.
3 Na kwa ndabha j'ha kiki ghwilota kipandi kya libehe kya kuj'hele mu lihu lya ndongobhu, lakini umanyilepi kipandi kya ligogo ambakyo kuj'hele mu lihu lya bhebhe?
Hvorfor henger du deg opp i bagatellmessige svakheter hos dine medmennesker, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større?
4 Ghwibhesyabhuli kujobha kwa ndongobhu, lendai nikubhosiaghe kipandi kya kij'hele mu lihu lyakhu, bhwakali kipandi kya ligogo kij'hele mu lihu lya j'hoghwe?
Hvorfor sier du til andre:’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du ser feilene dine,’ mens du samtidig er blind for egne feil?
5 Mnafiki bhebhe; kwanza bhosiaghe ligogo lyalij'hele mu lihu lya j'hobhi, na ndipo ghwibetakubhwesya kulola nikukibhosya kipandi kya lib'ehe kyakij'hele mu lihu lya ndongobhu.
Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Først må du rette dine egne feil! Etterpå kan du se klart nok til å hjelpe dine medmennesker med sine.
6 Usibhap'heli mabwa kyakij'hele kitakatifu, na usibhakhesusili maghorobhi, mbele j'ha bhene. Vinginevyo bhibetakufiharibu ni kufikanyatila kwa magolo, na kabhele bhibetakugeukila bhebhe ni kukurarura fipandi fipandi.
Gi ikke Guds budskap til folk som ikke vil lyde ham. Det er som å kaste perler for grisene. De kommer til å trampe på budskapet og etterpå vende seg om og angripe dere.
7 Somaghe, naghwe ghwibetakup'helibhwa. Londai, naghwe ghwibetakukabha. Bishiaj'hi hodi naghwe ghwibetakubhopolibhwa.
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere.
8 Kwa j'hej'hioha j'hola j'haisoma, ij'hamb'elela. Na kwa j'hej'hioha j'hola j'hailonda, ikabha.
For alle som ber, de får. Alle som leter, de finner. Og for alle som banker på, skal døren bli åpnet.
9 Na kwa munu ambaj'he j'haibisha hodi ibekubhopolibhwa. Au kuj'ha ni munu miongoni mwa muenga ambaj'he, ikaj'hiaghe mwanabhe an's'omili kipandi kya nkati akampela liganga?
Dere som er foreldre, dere gir vel ikke barnet deres en stein når det ber om brød, eller en orm når det ber om en fisk? Naturligvis ikke!
10 Au ikaj'hiagha an's'omili somba ni muene akampela liyoka?
11 Henu, ikaj'hiaghe muenga mwe bhaovu mm'anyili kubhap'hela bhanabhinu zawadi sinofu, Je! Ni kiasi gani zaidi tata j'ha aj'hele kunani ibetakubhapela fenu finofu bhala bhabhan's'oma muene?
Om nå dere som er onde og hardhjertet har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det?
12 Kwa ndabha ej'hu, paghwilonda kubhombibhwa khenu kyokyoha khela ni bhanu bhangi, naghwe pia j'hikulondeka kubhabhombela mebhwa bhene. Kwa kuj'ha ej'hu ndo sheria ni manabii.
Dere skal være på samme måten mot andre, som dere vil at de skal være mot dere. Dette er den leveregelen Gud har fortalt om i Moseloven og profetene.
13 Muj'hingilaghe kwa kup'hetela ligeti lisekele. Kwa kuj'ha ligeti ndo lipana ni nj'hela ndo j'hipanuiki j'haj'hilongosya mu bhuharibifu, na bhajhenabhu bhangi bhabhip'hetela nj'hela ej'hu.
Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Veien til evig straff er bred, og porten inn dit er vid, og mange er det som velger denne lette veien.
14 Legeti lisekele, Ligeti lisekele ndo nj'hela j'haj'hilongosya mu bhusima na ni bhadebe bhabhibhwesya kujibhona.
Men porten til livet er trang, og veien dit inn er smal. Derfor er det få som finner den.
15 Mwikihadhariaj'hi ni manabii bha bhudesi, bhabhihida bha fuele ngozi j'ha ng'osi, lakini bhukuweli ndo mbweha mkali.
Ta dere i vare for den sorten mennesker som sprer falske budskap om Gud. De kommer til dere forkledd som uskyldige sauer, men er i virkeligheten glupske ulver som vil slite dere i filler.
16 Kwa matunda ghabho m'beta kubhamanya. Je bhanu bhibhwesya kuvuna matunda mu mifwa, au mulibeha mu mbeyu j'ha mbaruti?
Dere kan kjenne dem igjen på handlingene deres, på samme måten som dere kjenner igjen trærne og buskene på den sorten frukt de bærer. Ingen plukker jo druer på tornebusker eller fiken på tistler.
17 Kwa namna ej'hu, khila libehe linofu lihogola matunda manofu, lakini libehe libhibhi lihogola matunda mabhibhi.
Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Libehe linofu libhwesya lepi kuhogola matunda mabhibhi, bhwala libehe libhibhi libhwesyalepi kuhogola matunda manofu.
Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
19 Khila libehe lya lihogola lepi matunda manofu lidumulibhwa ni kutaghibhwa mu muoto.
Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og brent opp.
20 Henu, mwibeta kubhamanya kutokana ni matunda gha bhene.
På samme måten som et tre blir kjent igjen på frukten, kan dere altså kjenne igjen menneskene på handlingene deres.
21 Si khila munu j'ha ikam'mbola nene, 'Bwana, Bwana,' ubetakuj'hingila mu bhufalme bhwa kumbinguni, bali muene j'haibhomba mapenzi gha tata ghwangu j'ha aj'hele kumbingni.
Ikke alle som snakker godt om meg, er disiplene mine. Mange kaller meg’Herre’, men vil likevel ikke få tilhøre Guds eget folk. Det avgjørende spørsmålet er om de er lydige mot min Far i himmelen eller ikke.
22 Bhanu bhingi bhibetakumbola ligono e'lu, 'Bwana, Bwana, twah'omisi lepi bhunabii kwa lihina lya bhebhe, twabhosi lepi mapepo kwa lihina lya bhebhe, na kwa lihina lya bhebhe twabhombili matendo mingi mabhah?'
På den dagen da dommen faller, skal mange si til meg:’Herre, Herre! Vi har jo båret fram budskapet fra Gud i navnet ditt, drevet ut onde ånder og gjorde mirakler i navnet ditt.’
23 Ndipo nibetakubhajobhela bhwasi, 'nabhatambuili lepi muenga! Mubhokaj'hi kwa nene, muenga j'ha mwibhomba maovu!'
Da skal jeg si dem sannheten:’Jeg kjenner dere ikke. Forsvinn herfra! Det dere har gjort, det har dere gjort i den onde sin tjeneste.’
24 Kwa ej'hu, khila mmonga j'haip'heleka malobhi ghangu ni kutii ibetakufuana ni munu j'haaj'hele ni hekima j'haajengili nyumba j'ha muene panani pa muamba.
Den som hører undervisningen min og handler etter den, er klok. Han ligner på en som bygger huset sitt på fjell.
25 Fula ikatonya, mafuriko ghakahida, ni mp'ongo ukahida na ukatobha nyumba ej'hu, lakini j'habhwesilepi kubina pasi kwa kuj'ha j'hajengibhu panani pa mwamba.
Selv om det blir skybrudd og oversvømmelse, og stormen blåser med voldsom kraft mot huset, så raser det likevel ikke sammen fordi det er bygget på fast grunn.
26 Lakini khila munu j'haip'heleka lilobhi lyangu naasilitii ibetakufananisibhwa ni munu mpumbafu j'haajengili nyumba j'ha muene panani pa nsanga.
Men den som hører undervisningen min og ikke handler etter den, er en dåre. Han ligner en som bygger huset sitt på løs sand.
27 Fula j'hikahida, mafuriko ghakahida ni mp'ongo ukahida ni kuj'hitobha nyumba ej'hu. Na j'habinili, ni bhuharibifu bhwake bhukakamilika.”
Når regnet kommer og det blir oversvømmelse, og stormen blåser mot huset, da faller det sammen med et stort brak.”
28 Bhafikiri bhwakati ambabho Yesu bho amalili kulongela malobhi agha, makutano bhasyangesibhu ni mafundisu gha muene,
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folket forundret over undervisningen hans.
29 kwa kuj'ha afundisi kama munu j'ha aj'hele ni mamlaka, na sio kama bhalembesi bha bhene.
Han underviste med innsikt og autoritet, og ikke som deres de skriftlærde.
