Marko 7
1 Mafarisayo ni baadhi jha bhaandishi ghaghah'omili Yerusalemu bhabhonganiki kun'syong'oka muene.
Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
2 Na bhabhuene bhanafunzi bha muene bhilya mikate kwa mabhoko najisi ambaghyo bhasambi lepi.
Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
3 (kwa Mafarisayo ni bhajhahudi bhoha bhilya lepi mpaka bhasambaji mabhoko gha bhene kinofu; bhikamulila bhutamaduni bhwa bhaseya bhwakati.
fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
4 Mafarisayo bhikherebhuka kuh'omela mahali pa soko bhilya lepi mpaka bhajhoghayi hosi. Na kujha sheria s'enge ambalyo bhakasikesya kabisa, pamonga ni kusuka fikombi, masufuria, fenu fya shaba, ni hata fiti fya fitumika bhwakati bhwa kyakulya.)
og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
5 Mafarisayo ni bhaandishi bhakan'kota Yesu, “Kwa ndabha j'ha kiki bhanafunzi bhajobhibhiishi lepi Kul'hengana ni tamaduni sya bhaseya, kwandabha jha kiki bhilya mikate bota kusamba mabhoko?”
Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
6 Lakini muene akabhajobhela, “Isaya atabiri kinofu kuhusu muenga bhanafiki, ajhandiki, 'bhanu abha bhakaniheshimu kwa milomo ghya bhene, lakini miteema ghya bhene ghijhele patali ninene.
Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
7 Bhakanibhombela ibada syasibelili kujha ni maana, bhifundisya sheria sya bhanadamu Kama mapokeo gha bhene.'
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
8 Mujhilekili sheria jha K'yara ni kusikamulila kwa bhwujhofu sheria sya bhanadamu.”
I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
9 Na akajobha kwa bhene, “Muj'hibelili amri jha K'yara kwa bhujhojhofu ni ili kujha mutunzayi tamaduni sya muenga!
Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
10 Kwa kujha Musa ajobhili, 'mun'heshimuajhi dadi waku ni nyinuaku,' na 'Jhejhioha jhaibetakun'jobhela mabhibhi dadimunu au nyinamunu hakika ibetakufwa.'
For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
11 Lakini mwijobha, 'kama munu akajobhayi kwa dadi munu au nyina, “Msaada bhobhuha ambabho nga mup'okili kwa nene ndo hazina jha hekalu,”' (ejhu ndo kujobha kujha, 'jhihomesibhu kwa K'yara')
men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
12 Kama ukanduhusu lepi kubhomba lijambo lyolyoha kwa ndabha jha dadimunu au nyinamunu.
så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
13 Mukajhibhomba amri jha K'yara kujha bure kwa kulota tamaduni sya jhomu. Ni mambo mingi ghya namna ejhu jha mukajhibhomba.”
og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
14 Akabhakuta makutano kabhele ni kubhajobhela, “Munip'elekesiajhi nene muenga mwe bhoha, na munu njelebhwajhi.
Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
15 kijhelepi kyokyoha kuh'omela kwibhala kwa bhanu ambakyo kibhwesya kun'chafula munu pa kijhingila kwa muene. Bali kyakikamp'ita munu ndo kyakikanchafula.
Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
16 (Zingatilayi: mstari obho, “Kama munu jhejhioha ajhe ni mbolokhoto sya kup'eleka, na ap'elekayi” bhujhelepi mu nakala sya muandi).
Om nogen har ører å høre med, han høre!
17 Yesu bho abhalikili makutano ni kujhingila mu nyumba, bhanafunzi bha muene bhakan'kota kuhusu mfano obho.
Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
18 Yesu akajobha, Ni muene pia mujhelibhu lepi? Mwibhona lepi kyokioha kya kikanjhingila munu kibhwesya lepi kunchafula,
Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
19 Kwandabha kibhwesya lepi kul'ota mu n'teema ghwa muene, lakini kijhingita mu lileme lya muene na kisha kip'eta kulota ku choro.” kwa majhelesu agha Yesu asibhombili fyakulya fyoha kujha safi.
Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
20 Akajobha, “kyakikampita munu ndo kyakikan'chafula.
Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
21 Kwa kujha kih'omela mugati mwa munu, kunja mu muoyo, ghih'oma mabhwasu maovu, zinaa, bhuheji, bhukoma,
For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
22 bhuasherati, tamaa sibhibhi, bhuovu, bhusiobhi, kuhongana, bhwifu, kashfa, majivuno, bhujinga.
hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
23 Maovu agha ghoha ghih'omela mugati, ndo ghala ghakan'chafula munu.”
Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
24 Ajhinuiki pala ni kubhoka kulota ku mkoa ghwa Tiro ni sidoni. Akajhingila mugati na ambwene lepi munu jhejhioha umanyajhi kujha ajhele apu, lakini jhabhwesekene lepi kumfigha.
Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
25 Lakini ghafla n'dala ambajhe mwana munu ajhele ni roho bhachafu, ap'eliki habari sya muene, akahida ni kubina mmagolo gha muene.
men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
26 N'dala ojhu ajhele Myunani, ghwa kabila lya kifoeniki. An'sokili muene abhosiajhi pepo kuh'omela kwa mwali munu.
Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
27 Yesu akan'jobhela n'dala, “Bhalekayi bhana bhalekayi bhana bhalesibhwayi hoti, kwa kujha sawalepi kutola n'kata ghwa muana ni kusopela libhwa.”
Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
28 Lakini n'dala akan'jibu ni kujobha,
Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
29 Akabhajobhela, “Kwa kujha ujobhili naha, ujhe huru kulota. Pepo amalili kumboka mwalibhu.”
Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
30 N'dala akaghibariki kunyumba jha muene ni kun'kolela mwalimunu agonili pa kitanda, ni pepo amalili kumbokha.
Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
31 Yesu akabhomba kabhele kwibhala jha mkoa ghwa Tiro ni kup'etela Sidoni kulotela Bahari jha Galilaya mpaka kanda jha Dikapolisi.
Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
32 Na bhakandeta munu kiziwi na akajha ibhwesyalepi kulongela kinofu, bhakan'soka Yesu abhekayi mabhoko panani pa muene.
Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
33 An'homisi kwibhala ku lukhomanu kwa seri na akabheka fikonji fya muene mu mbolokhoto sya muene ni baada jha kufunya mata, agusili bhulimi bhwa muene.
Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
34 Akalanga kunani ku mbinguni ahemili ni kun'jobhela, “Efata,” ejhu ndo kujobha “fungukajhi!”
og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
35 Ni muda bhola bhola mb'olo khoto sikafunguka, na kyakikazuili bhulimi kyaharibibhu na akabhwesya kulongela kinofu.
Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
36 Na abhaamuili bhasin'jobheli munu jhejhioha. Lakini kadiri kya abhaamuili, ndo jinsi kyabhatangasili habari esu kwa bhwingi.
Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
37 Hakika bhasyangesibhu ni kujobha, “Abhombili kila khenu kinofu. Hata abhabhombili viziwi kup'eleka ni mabubu kulongela.”
Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
