< Waebrania 11 >

1 Henu imani ndo hakika j'haajhe najhu munu bhwakati pailonda khenu fulani kwa bhujasiri.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 Ndo hakika jha khenu ambakyo kakona kubhonekana. Kwandabha ejhe bhakhokho bhitu bhathibitiki kwa imani jha bhene.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 Kwa imani tumanyili kujha ulimwengu bhwabhombiki kwa amri jha K'yara, ili kujha khila kyakibhonekana kyatengenesibhu lepi kufwatana ni fenu ambafyo fibhonekeneghe. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 Jhajhele kwa ndabha jha imani kujha Habili ampisili K'yara sadaka jhajhilondeka kuliko kya abhombili Kaini. Jhajhele kwa ndabha ejhe kujha atufibhu kujha ndo jhajhele ni haki. K'yara an'tufisi kwandabha jha zawadi syaaletili. Kwandabha ejhu, Habili bado ijobha, ingabhwa afuili.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 Jhajhele kwa imani kujha Enoko atolibhu kunani na abhwene lepi mauti. “Abhonekenelepi, kwandabha K'yara an'tolili” kwa fela jhajobhibhu panani pa muene kujha ampendisi K'yara kabla jha kutolibhwa kunani.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 Bila imani jhibhwesekanalepi kumpendesya K'yara, kwa kujha jhaakumanyisya kwa K'yara lazima akierajhi kujha K'yara itama ni kabhele akabhapela zawadi bhala bhabhakan'kesya.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 Jhajhele kwa imani kujha Nuhu, ajhele aonyibhu ni K'yara kuhusiana ni mambo ambagho ghabhonekene lepi, kwa litengu lya ki K'yara atengenisi safina kwandabha jha kujhiokola familia jha muene. Kwa kubhomba naha, abhuhukumuili bhulimwengu ni kujha mrithi bhwa haki ambajho jhihida kup'ete'ela imani.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 Jhajhele kwa imani kujha Ibrahimu, bho akutibhu ajhedekili ni kulota mahali ambapo alondekegha kujhamb'el'ela kama bhurithi. Ahomili bila kumanya mahali paloki pa aloteghe.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 Jhajhele kwa imani kujha atamili mu nchi jha ahadi kama n'hesya. Atamili mu mahema pamonga ni Isaka ni Yakobo, bharithi bhajhi ni bha ahadi jhelajhela.
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 Ejhe kwandabha ategemeleghe kukabha mji ambabho n'kolo kuubuni ni njengaji ghwa muene ngaajhele K'yara.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 Jhajhele kwa imani kujha Ibrahimu, ni Sara muene bhapokili nghofu jha kutonga mimba ingabhwa bhajhele bhaseya nesu kwa ndabha bhambwene K'yara kujha mwaminifu, ambajhe abhaahadili muana n'gosi.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 Henu kabhele kuhoma kwa munu ojhu mmonga ambajhe akaribileghe kufwa bhakahogoleka bhana bhabhabhalangiki lepi. Bhajhele bhamehele kama matondo gha nani na bhamehele kama mbeyu sya n'sanga mu ndema bhwa bahari.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 Abho bhoha bhafuili mu imani bila kupokela hadi jhejhioha jhela. Isipokujha, bhakajha bhasibhwene ni kusihegelela kwa patali, bhajhedekili kujha bhajhele bhahesya ni bhap'eta njela panani pa nchi.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 Kwa bhala bhabhijobha mambo kama agha bhibheka bayana kujha bhilonda nchi jha bhene.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 Bhukweli, kama ngabhajhele bhifikilila nchi ambajho bhahomili, ngabhajhele ni nafasi jha kukerebhuka.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 Lakini kama kyajhijhele, bhinoghela nchi jhajhijhele kinofu, ambajho ndo jha kumbinguni. Henu K'yara ibhonalepi soni kukutibhwa K'yara ghwa bhene, kwa kujha bhatayarisi mji kwandabha jha bhene.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 Jhajhele kwa imani kujha Ibrahimu baada jha kujaribibhwa, ambosili Isaka. Ndo muene ambajhe ajhijhopelili kwa kuhobhokela ahadi, ambosili mwana munu ghwa pekee,
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
18 ambajhee panani pa muene jhajobhibhu, “Kuhoma kwa Isaka uzao bhwa bhebhe wibetakutibhwa.”
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 Ibrahimu amanyili kujha K'yara ajhele ni bhuwesu bhwa kumfufula Isaka kuhoma kwa bhafu ni kulongela kwa lugha jha maumbo, an'njambelili.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 Jhajhele kwa imani ni kujha Isaka ambariki Yakobo ni Esau kuhusu mambo ghaghihida.
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 Jhajhele kwa imani tu Yakobo bhoajhele mu hali jha kufwa, ambariki khila mmonga ghwa bhana bha Yusufu. Yakobo aabuduili, ajheghemili panani pa ndonga jha muene.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 Jhajhele kwa imani kujha Yusufu bhwakati bhwa muene bhwa mwishu bhoakaribili, ajobhili juu jha kubhoka kwa bhana bha Israeli Misri ni kubhalaghisya kutola pamonga ni mifupa ghya muene.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 Jjhajhele kwa imani kujha Musa, bho ahogoliki, afighibhu kwa miesi midatu ni bhazazi bha muene kwa ndabha bhambwene kujha ndo muana n'debe jha ajhele n'nofu, na bhatishiki lepi ni amri jha mfalme.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 Jhajhele kwa imani kujha Musa paibeta kujha munu mzima, abelili kukutibhwa muana ghwa mwali Farao.
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 Badala jhiake, ahaguili kushiriki malombosi pamonga ni bhanu bha K'yara badala jha kuhobhokela anasa sya dhambi lukhombi.
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 Afikilileghe soni jha kun'kesya Kristu kujha ndo utajiri mbaha kuliko hazina sya Misri kwa ndabha akasisi mihu gha muene mu zawadi sya wakati bhwa muene bhwawihida.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 Jhajhele kwa imani kujha Musa abhokili Misri. Atililepi ligoga lya mfalme, kwa kujha asindemela kwa kulanga kwa jhaabhonekeneghe lepi.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 Jhajhele kwa imani kujha ajhikamuili pasaka ni kunyunyizila damu, illi kwamba wiharibiajhi bhwa jhaahogoliki bhwa kubhuandu asibhuasi kubhakamula bhahogolanu bhakubhuandu bha kigosi bha Israeli.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 Jhajhele kwa imani kujha bhibetakulobhoka mu bahari jha shamu kama pandema. Bho bhamisri bhikitanga kulobhoka, bhajhibhisibhu.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 Jhajhele kwa imani kujha lubhomba lwa Yeriko bhwabinili pasi, baada jha kubhusyongoka kwa magono saba.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 Jhajhele kwa imani kujha Rahabu kahaba jhola ajhangamililepi pamonga ni bhala ambabho bhajhelepi bhatiifu, kwandabha ajhele abhapokili bhapelelezi ni kubhabheka panofu.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 Na nijobhayi kiki nesu? Ndabha muda bhwitosya lepi kupanga gha Gideoni, Barak, Samsoni, Yeftha, Daudi, Samweli ni sya manabii,
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 ambabho kup'et'ela imani bhasitobhisi falme, bhabhombi haki, na bhajhambelili ahadi. Bhafidendili misingi ghya simba,
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 bhasimisi nghofu sya muoto, bhajhepili ncha jha bhupanga bhaponyesibhu kuhoma mu matamu, bhajhele mashujaa mu ngondo, na bhasababisi majeshi mahesya kukhambela.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 Bhadala bhajhambelili bhafu bhabhene kwa njela jha bhufufuo. Bhamana bhatesibhu, bila kujhendekela kulekibhwa huru ili kwamba bhabhwesiajhi kukabha bhuzoefu nesu.
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 Bhamana bhatesibhu kwa kujimulibhwa ni kutobhibhwa, naam, hata bhamana kufungibhwa ni kusopibhwa mu magereza.
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 Bhatumalibhu maganga. Bhadumulibhu fipandi kwa misumenu. Bhakhomibhu kwa bhupanga. Bhalotili kwa ngosi sya likondoo ni ngosi sya mene bhajhele bhahitaji, bhajhendelili mu maumifu ni kukhetibhwa mabhibhi
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 (ambagho ulimwengu ulondekeghelepi kujha naghu), bhalolod'ek'eghe mu nyika, fidonda, mu mapango ni mumal'ende gha bhud'opi.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 Ingabhwa bhanu bhoha abha bhajhedekelibhu ni K'yara kwandabha jha imani jha bhene, bhajhamb'elili lepi kya bhaahidibhu.
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 K'yara alongolili kutup'ela khenu kya kuj'hele bora, ili kwamba bila tete ngabhabhwesilepi kukamilisibhwa.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.

< Waebrania 11 >