Wagalatia 3
1 Bhagalatia bhajinga, lihu leleku la uovu lalibhahalibu? Je Yesu Kristu alasibhu lepi katya msulubibwa palongolo pa mihu gha yhomo?
Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset.
2 Nene nilonda tu kumanya ele kuhomela kwa muenga. Je mwapokili Roho kwa matendo gha Sheria au ndo mwaamini kela kamwapeliki?
La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte?
3 Ko, muenga ni bhajinga kiasi ekhe? ko mwayandili mu Roho ili mmalai mu mbhele?
Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser?
4 Ko mwatesiki kwa mambo mingi mebhwa, katya kueli ghayele gha mebhwa?
Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen?
5 Ko muene yaipisya Roho kwa muenga ni kubhomba matendo gha nghofo kwa yhomo iketa kwa matendo gha sheria au kwa kup'etela pamonga ni imani?
Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?
6 Abraham “Amwamini K'yara ahesabibhu kujo mwenye haki”.
Tenk på hvordan det var med Abraham:”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”
7 Kwa namna yela yela muyelewahi ya ndabha, bhala bhabhiamini yakuwa ni bhana bha Abraham.
Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham.
8 Liyandiku latabilibhu yakuwa K'yara ngabhahesabili haki bhanu bha mataifa kwa njela ya imani. Injili yahubilibhu hosi kwa Abraham:”Kwa bhebhe mataifa ghoa ghibalikibhwa”.
Gud har hele tiden forutsagt i Skriften at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa:”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”
9 Ili kabhele bhabhayele niimani bhabalikibhuayi pamonga ni Abraham, yaayele ni imani.
Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.
10 Bhala bhoa bhabhitegemela matendo gha sheria bhayele pasi mu laana. Kwa ndabha iyandikibhu, “Alanibhu kila munu yaishikamanahee ni mambo ghoa ghaghayandikibhu mukitabu ka sheria, kughabhomba ghoa.”
De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”
11 Henu ndo bhuasi yakuwa K'yara akamwesabilahee haki hata immonga musheria, kwa ndabha, “Yaayele ni haki alaishi ki imani”
At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften:”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”
12 Sheria yihomelahe ni imani, Badala yaki “Yaifwanyai mambo agha kup'etela sheria, alaishi kisheria”.
Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften:”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”
13 istu atukombhuili tete kuhomela mu laana ya sheria yapayafwanyikai laana kwajia yhoto. Kwa ndabha iyandikibhu, “Alanibhuayi” kila munu yaibinai munani mulibehe.”
Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”
14 Lilengo layele ya ndabha, baraka ambasyo sasa yele kwa Ibrahimu ngasaidai kwa bhanu bhamataifa kup'etela Yesu Kristu, yakuwa tubhwesyai kuyhopa ahadi ya Roho kup'etela imani.
Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.
15 Ndongo, nikabhajobhela na kibinadamu. Kabhele magono ambapo agano la kibinadamu palimalikai kubhekibhwa imara, ayelepi yaibhwesyai kupuuza au kuyongesela.
Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.
16 Henu ahadi sajobhibhu kwa Ibrahimu ni kizazikya muene. Yijobhahee, “Kwa vizazi,” kumaanisya bhingi, badala yaki kwa mmonga yumuene, “Kwa kizazi kyako,” ambaye ndo Kristu.
På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom. Legg merke til at det ikke står flertall,”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall,”hans avkom”, som siktet til en enkelt person, og det var Kristus.
17 Henu nijobha nah, sheria ya yahidili miaka 430 badaye, yibhosya lepi agano la kunyuma lalibheki bhusima ni K'yara.
Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven som han ga til Israels folk 430 år seinere.
18 Yandabha kujo ulisi ngawahidili ki njela ya sheria, ngaiyelepi kabhele kuhida kwa njela ya ahadi. Ndabha K'yara apisili mebhwa kwa Ibrahimu kwa njela ya ahadi.
Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.
19 Kwandayakiki henu sheria yapisibhu? Yayongisibhu ndabha ya makosa, mpaka mzao wa Ibrahimu ulota kwa bhala ambabho kwa bhene amalili kuhaidibhwa. Sheria yabhekibhu ki shinikizo kup'etela malaika kwa kibhoko Kya kupatanisya.
Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.
20 Henu mpatanishi imaanisya zaidi ya munu mmonga, ndo K'yara yumuene.
21 Kwa ele ko sheria iyele kinyume ni ahadi sa K'yara? La hasha! kwa ndabha sheria yaiyele ipisibhu iyele ni ubhueso wa kuleta usima, haki ngaipatikene kwa sheria.
Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.
22 Badala yaki, liyandiku lifungili mambo ghoa pasi mu thambi. K'yara aketili naa ili ya ndabha ahadi ya muene ya kutookola tete kwa imani kup'etela Yesu Kristu lbhuesyai kupatikana kwa bhala bhabhiamini.
23 Kabula ya imani ya Kristu kuhida, twayele tufungibhu ni kuya pasi pa sheria hadi pawihidai ufunuo was imani.
Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus.
24 Kwa ele sheria yafwanyiki kwa kiongozi wa yhoto hadi Kristu pahaaidayi, ndabha tuhesabibhuayi mu haki ni mwimani.
Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham.
25 Henu yandabha imani ihidili, tuyelepi kabhele pasi pabha angalizi.
Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.
26 Kwa ndabha muenga mwabhoa ndo bhana bha K'yara kup'etela imani ni Kristu Yesu.
Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn.
27 Mwabhoa bhambatizibhu kup'etela Kristu mmjifwekili Kristu.
Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus.
28 Ayelepi Myaudi wala Myunani, n'tumwa wala huru, bhagosi wala bhadala, kwandabha muenga mwabhoa n'do bhamonga kup'etela Kristu Yesu.
Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham.
29 Kama muenga ndo bha Kristu, basi ndo uzao wa Ibrahimu, bharithi mu jibu wa ahadi.
Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.
