1 Tesalonicenses 2
1 Qachalal, ix iwetaꞌm chi qas kꞌo xupatanij ri solinik ri xqabꞌan iwukꞌ.
For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
2 Xuqujeꞌ iwetaꞌm chi pune xbꞌan kꞌax chaqe je laꞌ pa ri tinimit Filipos, xqakꞌamawaꞌj qachuqꞌabꞌ pa Dios rumal riꞌ xqatzijoj ri utz laj tzij chiꞌwe.
men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
3 Xuqujeꞌ are xqatzijoj ri utz laj tzij chiꞌwe, xqabꞌij ri qas tzij, are xqaj xqabꞌan ri utzilal iwukꞌ, man are ta xqaj xqasubꞌ jachinaq.
For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
4 Xane qas are ri Dios xchilibꞌen chaqe we utz laj tzij riꞌ, are waꞌ ri kaqaj kaqabꞌano. Man are ta kaqaj kujqaj cho jachinaq chik xane xwi kaqaj kujqaj cho ri Dios rumal are etaꞌmaninaq ri kaqanaꞌo xuqujeꞌ ri kaqachomaj.
men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5 Ri ix qas iwetaꞌm chi man xqabꞌij ta jun jastaq chiꞌwe xaq xwi rech kixqamenkꞌetij xuqujeꞌ rech kixqasubꞌu rech kaqachꞌek pwaq chiꞌwij. Ri Dios retaꞌm we jastaq riꞌ.
For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
6 Man are ta kaqaj chi nim kujiwilo o rech nim kujkil nikꞌaj winaq chik.
heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
7 Man je ta xujnoꞌjin iwukꞌ jetaq ri taqal chaqe rumal cher uj, uj taqoꞌn rech ri Cristo, man xqata ta chiꞌwe ri kajawataj chaqe, xane je xujnoꞌjin iwukꞌ jetaq kanoꞌjin jun ixoq are kuꞌtubꞌisaj ri ral.
men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
8 Xaq jeriꞌ rumal ri loqꞌanik ri kꞌo pa qanimaꞌ chiꞌwe kujkiꞌkotik man xwi ta rumal kaqatzijoj ri utz laj tzij rech ri Dios chiꞌwe xane we ta xujkwinik xqaya ta xuqujeꞌ riꞌ ri qakꞌaslemal rumal iwe.
således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
9 Wachalal, kanaꞌtaj riꞌ chiꞌwe chi rukꞌ chuqꞌabꞌ xuqujeꞌ rukꞌ kꞌax xqatzijoj chiꞌwe ri utz laj tzij rech ri Dios, xuqujeꞌ xujchakun iwukꞌ chi paqꞌij chi chaqꞌabꞌ rech man xujux taj jun eqaꞌn chiꞌwe.
I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
10 Ri Dios xuqujeꞌ ri ix qas xiwilo chi qas je xujnoꞌjin kojonelabꞌ iwukꞌ pa jun tyoxalaj kꞌaslemal, sukꞌ xuqujeꞌ sibꞌalaj chꞌajchꞌoj.
I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
11 Qas iwetaꞌm chi qas je qabꞌanom chiꞌwilik jetaq kubꞌan jun tat chike ri e ralkꞌwaꞌl.
likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
12 Xuqujeꞌ xqakoj qachuqꞌabꞌ chiꞌtaqchiꞌxik xuqujeꞌ chukubꞌisaxik ikꞌuꞌx rech kikꞌaslebꞌej jun jeꞌlik laj kꞌaslemal cho ri Dios. Areꞌ ix sikꞌininaq apanoq pa ri rajawarem xuqujeꞌ pa ri ujuluwem.
og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
13 Xaq jeriꞌ man kujtaniꞌ taj chuyaꞌik tyoxinik che ri Dios jeriꞌ rumal kaqato chi xikꞌamawaꞌj ri utzij ri Dios ri xqatzijoj xuqujeꞌ man xikꞌamawaꞌj taj jacha ri utzij ri winaq xane are utzij ri Dios, are kꞌu waꞌ we tzij riꞌ kachakun pa taq kanimaꞌ ri e kojonelabꞌ.
Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
14 Jeriꞌ qachalal, ri ix are xitereneꞌj ri xkikꞌut ri ukomontyox ri Dios pa Cristo Jesús chiꞌwach ri e kꞌo pa Judea, rumal aꞌreꞌ xiriq kꞌax pa kiqꞌabꞌ ri iwinaq jacha ri kꞌax ri xkiriq we e komontyox riꞌ pa kiqꞌabꞌ ri winaq aꞌj Israel.
For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
15 Are ri winaq aꞌj Israel xekamisan bꞌik ri Jesús xuqujeꞌ ri e qꞌalajisal taq utzij, are kꞌu ri uj xujkesaj loq. Man kaqaj ta ri kinoꞌjibꞌal cho ri Dios, sibꞌalaj itzel kenoꞌjin kukꞌ konojel ri winaq.
som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
16 Jeriꞌ rumal are kakaj kujkiqꞌatej rech man kaqatzijoj ta ri utzij ri Dios chike ri winaq ri man aꞌj Israel taj rech kekolotajik. Tajin kakitzꞌaqatisaj ri mak chikij rukꞌ ri tajin kakibꞌano. Kape kꞌu na ri nimalaj uqꞌatoj tzij ri Dios pa kiwiꞌ.
idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
17 Are kꞌu ri uj qachalal, pune man xujkꞌojiꞌ iwukꞌ jun janipa qꞌotaj, ri qanimaꞌ kꞌo iwukꞌ, kaqakoj qachuqꞌabꞌ rech jun qꞌijal kixqasolij.
Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
18 Qas kurayij ri qanimaꞌ kixqasolij, are kꞌu ri in in Pablo, kꞌi mul xinuqꞌatej ri itzel, rumal riꞌ man inbꞌenaq taj.
fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
19 Jeriꞌ rumal ¿jas kꞌu riꞌ ri kꞌulibꞌal qakꞌuꞌx, ri qakiꞌkotemal xuqujeꞌ ri rumal kaqanaꞌ nimal pa ri upetibꞌal ri Ajawxel? ¿La man kꞌu ix riꞌ ri kixqakꞌut cho ri Ajawxel?
For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
20 Jeꞌ, ix riꞌ ri ix qakiꞌkotemal xuqujeꞌ rumal iwe kaqanaꞌ nimal.
I er jo vår ære og vår glede.
