Mathayo 22
1 Yesu aikile nabho lindi mubhwijejekanyo, naika,
Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
2 Obhukama bhwa mulwile obhususana nobhukama oyo akolele obhwenga obhwo omwana waye.
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3 Nabhatuma abhakosi bhaye okubhalubha abhobhaliga bhabhilikiwe okuja mubhukondelwa, bho bhwenga tali bhatejile.
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
4 Omukama atumile abhakosi abhandi, naika. mubhabhwile bhone bhanu bhakokelwe mulole natekele ebhilyo. Jinumi najinana jani jinu jimemele jabhagilwe na amagambo gone gali ayeyi, muje mubhukondelwa bhwo bhwenga.
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
5 Mbe nawe abhanu abho bhatagendele mubhwenga obhwo bhaliga bhakokelwe. Abhandi bhagendele mumashamba gebhwe, abhandi bhasubhile mubhyasala bhyebhwe.
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
6 abhandi nibhabhemukila abhakosi abhomukama nibhabha swasha nokubheta.
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
7 Nawe omukama abhiliiywe natuma abhalwani bhaye, nabheta bhaliya abheti nokubhasingalisha omusi gwebhwe kwo mulilo.
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
8 Okumala nabhabhwila abhakosi bhaye, “Obhwenga bhulyayeyi, nawe abhakokwa bhatajila chibhalo,
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
9 mbe mugende munjila jinkulu, mubhakoke abhanu bhanfu kutyo mulatula bhaje mubhulegesi obhobhwenga.
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
10 Abhakosi bhagendele munjila jinkulu nokubhakoka abhanu bhamumbaga jone abho bhabhalolaga, abhakisi na bhabhibhi. niwo olubhuga lwobhwenga nulwijula abhagenyi.
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
11 Nawe omukama ejile akengila okubhalola abhagenyi, amulolele munu umwi oyo aliga atafwaye ingubho yo mubhwenga!
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
12 Omukama namubhusha, omusani, wengila kutiki munu munyumba utali na ngubho yamubhwenga? Omunu uyo ataikile chonachona.
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
13 Mbe niwo omukama nabhabhwila abhakosi bhae ati, “Mumubhoye Omunu unu amabhoko na amagulu na mumwese muchisute, eyo niyo kulibha okulila no kuguguna ameno.
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
14 Kulwo kubha abhanu bhanfu abhabhilikilwa, nawe abhasolwa ni bhatilu.
For mange er kalt, men få er utvalgt.
15 Niwo abhafarisayo bhagendele no kwiloma koleleki bhamugwate Yesu mu misango jaye mwenekili.
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
16 Niwo bhabhatumile abheigisibhwa abhebhwe amwi na Bhaherode. Na bhamubhwilie Yesu, “Mwiigisha, chimenyele ati awe uli munu we chimali, na ati owiigisha okwenda kwa Nyamuanga mu chimali. Utakukukwa maiko ga munu undi na utakwelesha kubha na solole ku bhanu.
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
17 Kulwejo chibhwile, owiganilishaki? Angu ni jakisi muchimile okutobha likodi ku Kaisari amwi uli?”
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
18 Yesu amenyele obhulangilangi bhwebhwe naika ati, “Ni kulwaki omundegeja, abholulimi?
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
19 Munyeleshe iyela inu omutobhela likodi.” Niwo nibhamuletela idinari.
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
20 Yesu nabhabhusha ati, “Olususo na lisina linu nibyaga?”
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
21 Nibhamusubhya ati, “Ni bhya Kaisari.” Niwo Yesu nabhabhwila ati, “Muyanega Kaisari ebhinu bhinu bhili bhyaye ne bhya Nyamuanga mumuyane Nyamuanga.”
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
22 Bhejile bhongwa kutiyo bhalugulile. Niwo nibhamusiga nibhagenda jebhwe.
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
23 Kulusiku olwo abhandi abha Bhasadukayo bhejile ku Yesu, bhanu abhaika ati kutalio kusuluka kwa bhafuye. Nibhamubhusha,
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
24 “Nibhaika ati, Mwiigisha, Musa aikile ati, jakabhee omunu afuye atebhuye bhana, omwana wabho atwale omugasi wae amubhoneleko omwana omumula wabho.
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
25 Bhaliga bhaliwo abhaili musanju. Owo kwamuba atwae no kumala nafwa achali kwibhula nage abhana. Neya namusigila omuili wabho omugasi.
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
26 Okumala omuili owakabhili ona nakola kutyo kutyo, okumala owa kasatu, ona nabha kutyo okukinga ulya owa wamusanju.
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
27 Kubhutelo bhokukola ejo bhone omugasi uliya one fuye.
Men sist av alle døde kvinnen.
28 Mbe kusuko omuga Oyo kabha mugasi waga kubhamula abho musanju? okubha bhone bhaswilile okumutwala.”
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
29 Nawe Yesu abhasubhishe na bhabhila,” Muyabhile, kulyokulema okumenya jinu jandikilwe nolwo amanaga ga Nyamuanga.
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
30 Okubha mubhusuluko abhanu bhatalitwala amwi kutwalibhwa nawe bhali lwa bhaalaika mulwile.
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
31 Nawe ebhyokusuka kwa bhafuye, muchaliga kwilabha okusoma chilia echo Nyamuanga aikile kwemwe, naikati,
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
32 Nanye Nyamuanga wa Ibulaimu, Nyamuanga wa Isaka naNyamunga wa Yakobho? Nyamuanga atali Nyamuanga wabhafue ni Nyamuanga wa bhaanga.”
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
33 Akatungu elikofyanya bhejile bhwongwa linu, bhalungulile ameigisho Gaye.
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
34 Nawe Abhafarisayo bhejile bhongwa ati Yesu ajibhisha Abhasadukayo, nibhwekofyanya awo amwene amwi.
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
35 Omwi webhwe ali nyabhilagilo, amubhusishe libhusho kwo kumulegeja.
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
36 “Omwiingisha ni chilagilo ki echikulu okukila jona mubhilangilo?”
Mester! hvilket bud er det største i loven?
37 Yesu namusubhya ati jikwiile umwende Latabhugenyi kwo mwoyo gwao gwone no bhwenge bhwao bhone
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
38 Chinu ncho echilagilo echikulu ne chokwamba.
Dette er det største og første bud.
39 Nechakabhili echisusana -necho jikwiile okumwenda omwikashanya wao lwakutyo owiyenda awe omwene.
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
40 Ebhwilangilo bhyona na Bhalangi ebhiikanya ebhilagilo bhinu bhibhili.”
På disse to bud hviler hele loven og profetene.
41 Na Bhafalisayo ao bhaliga anu bhachalindiliye kwikofyanya amwi, Yesu abhabhwiliye libhusho.
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 Naika ati,” mbe, omwiganilisha ingulu ya kiristo? Omwene ni mwana waga?” Abhwene nibhamubhwila ni mwana Wadaudi
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
43 Yesu nabhasubhya ati,” Nkwasongaki chinu echikola Daudi mu mwoyo na mutoga Latabhugenyi naika ati,
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
44 'Latabhugenyi amubhwiliye Latabhugenyi wani at, “Inyanja mukubhoko kwani okwebhulyo, okukinga anu nilibhakola abhabhibhi bhao bhatulwe emwalo yammagulu gao.'”?”
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
45 Labha Daudi kamubhikila” Kristo Latabhugenyi,” Ni kujunoki abhe mwana wae.
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
46 Atabheyeo unu atulile kumusubhya! musango lindi, na tabheyeo unu alegejishe libdi okumubhusha amabhusho mafu okwambila olusiku olwo no kugendelela.
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
