Marko 7
1 Mafarisayo na bhandi abhandiki abho bhaliga bhasokele Yerusalemu nibhekofyanya okumusingila omwene.
Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
2 Na bhalolele ati abheigisibhwa bhae abhandi bhalie omukate kwa mabhoko majabhi; Ago gatesabhile
Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
3 (Ku Mafarisayo na Bhayaudi bhona bhatakulya kukinga bhoshe okwamba amabhoko gebhwe kisi; Bhagwatilie echimila cha bhakaluka. Omwanya
fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
4 Abhafarisayo bhakasubha okusoka kulubhala lwa ligulilo, bhatakulya bhachali kwonga okwamba. Na bhilio ebhilagilo ebhindi ebyo abhalubha chimali, ikabha ni amwi no kwosha ebhikombe, amafulila, ebhinu bhye chuma, nolwo bhitebhe ebyo abheyanjako omwanya gwo kulya.)
og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
5 Mafarisayo nabhandiki bhamubhusishe Yesu kubhaki abheigisibhwa bhao bhatakwikala okulubhana nechimila cha bhakaluka, kubhaki abhalya omukate bhatesabhile mabhoko?”
Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
6 Mbe nawe omwene abhabhwiliye ati, “Isaya alangile kisi okulubhana nemwe abho lulimi, andikile, 'Abhanu bhanu abhanana echibhalo kwe mimwa jebhwe, nawe emitima jebhwe jili kula nanye.
Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
7 Abhakolela lisabhwa elyo litali lyekisi, abheigisha ebhilagilo bya bhana bhanu kutyo bhalamie abhene.'
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
8 Mwabhisigile ebhilagilo bha Nyamuanga no kugwatilila kwo bhwangu jimila ja bhana bhanu.”
I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
9 Na naika kubhene, “Nimuchilema echilagilo cha Nyamuanga kwo bhwangu koleleki ati mubhike jimila jemwe
Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
10 Kwo kubha Musa aikile ati, “Numwende esomwana wao na nyokomwana wao,' no mwene oyo kaika amabhibhi ingulu ye esemwene wae amwi nyilamwene wae chimali kafwa.'
For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
11 Mbe nawe omwaika ati, “Alabha omunu akaika kwi semwene wae amwi nyilamwene, “Obhusakisi bhwona bhwona obhwo mwakalamie okusoka kwanye ni chiyanwa cha mwiekalu,”'(Echo ni kwaika ati,'chasosibhwa ku Nyamuanga
men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
12 Kutyo utakulagilila kukola musango gwona ngwona ingulu ye semwene amwi nyilamwene wae.”
så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
13 Omubhikola ebhilagilo bya Nyamuanga okubha kutye-la kwo kuleta echimila chemwe. Nemisango myafu jakutyo-ela ejo omukola.”
og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
14 Alibhilikiye elikofyanyo lindi no kubhabhwila ati, “Munyungwe anye, emwe bhona, no kunsombokelwa.
Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
15 Chitalio chona chona okusoka anja yo munu chinu echitula okumujabhyasha omunu chinu echimwingila. Nawe ni chilya chinu echimusokamo omunu nicho echimujabhiasha.
Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
16 (“komelesha: olugobho lunu, “Alabha omunu wona wona ali na matwi go kungwa, nongwe” Lutalimo mu maandiko ga kala).
Om nogen har ører å høre med, han høre!
17 Yesu ejile alisiga elikofyanyo no kwingila mu nyumba, abheigisibhwa bhwae nibhamubhusha okulubhana ne echijejekanyo echo.
Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
18 Yesu naika, “Emwe one muchali kwelelwa? Mutakulola ati chona chona chinu echimwingila omunu chitakutula kumujabhiasha,
Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
19 Kunsonga chitakutula kuja ku mutima gwae, nawe echingila Munda yae okumala nichilabhamo nichija mu choloni “Ku melesho ganu Yesu abhikolele ebhilyo bhyona kubha bhyelu.
Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
20 Aikile, “Ni chilya chinu echimusokamo omunu nicho echimujabhiasha.
Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
21 Kulwo kubha echisoka Munda yo munu, anja yo mutima agasokamo ameganilisho mabhibhi, obhusengi, no bhwifi, no bhwiti,
For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
22 no obhulomesi, inamba mbhibhi, no bhubhibhi, no bhujigijigi, no bhulangilangi, na lifuwa, no kufuma, ne chigundu, no bhumumu.
hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
23 Ebhibhibhi bhinu bhyona ebhisoka Munda, nibhyo ebhimujabhiasha omunu.”
Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
24 Emukile okusoka alya no kwimuka okugenda mu muluguyo lwa Tiro na sidoni. Engie Munda na atendele munu wona wona amenye ati aliga aliao, nawe itatulikene okumuseleka.
Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
25 Mbe nawe ao nao omugasi, Oyo omwana wae aliga no mwoyo mujabhi, onguwe emisango jaye, naja nagwa mumagulu gae.
men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
26 Omugasi Oyo aliga Muyunani, wo luganda lwe kifoeniki. Amwilembejishe omwene abhilimye lisambwa okusoka mu muyansha wae.
Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
27 Yesu namubhwila omugasi, “bhasige abhana bhalisibhwe okwamba, kwo kubha jitali ja kisi okugugega omukate gwa bhana no kujilasila jimbwa.”
Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
28 Mbe nawe omugasi namusubhya no kwaika, “Nikwo kutyo Latabungenyi, nolwo jimbwa ejilya ebhilyo bhinu ebhisigala ebhya abhana emwalo ya lmeja.
Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
29 Namubhwila, “Kwokubha waika kutya, owikilisibhwa okugenda. Lisambwa lyamusokeleko omuyansha wao.”
Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
30 Omugasi nasubha ika ewae no kumusanga omuyansha wae amamile kubhulili, na lisambwa nasanga lyamusokeleko.
Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
31 Yesu nasoka lindi anja ye chalo cha Tilo no kulabha Sidoni nalebhelela ku nyanja ya Galilaya kukinga mu Chalo cha Dikapolisi.
Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
32 Nibhamuletela omusibhi wa amatwi na aga atakutula okwaika kisi, nibhamulembeleja Yesu amuteleko amabhoko ingulu yae.
Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
33 Amusosishe anja ye likofyanyisho kwo bhwitebhe natula ebhyala bhyae mu matwi gae, na ejile afubhula amachwanta, namukuniako ku lulimi lwae.
Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
34 Nalola ingulu mu lwile, nasabhwa naika no kumubhwila ati, “Efata,” ejo ni kwaika ati “Iguka!”
og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
35 No mwanya gulya gulya amatwi nigeguka, necho chaliga chiganyishe olulimi chanyamuywe natula okwaika kisi.
Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
36 Nabhakomelesha bhasiga kumubhwila munu wona wona. Nawe lwa kutyo abhakomelesishe, Nikwo kutyo bhalasishe emisango ejo kwo bhwafu.
Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
37 Ni chimali nibhatang'ang'asibhwa, (nibhalugusibhwa) no kwaika, “Akola bhyona kisi kegula abhegale bha amatwi na abhatita okwaika.”
Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
