< Yoana 6 >
1 Ejile emisango ejo, Yesu agendele kungego ya inyanja ya Galilaya niyo eibhilikilwa Inyanja ya Tiberia.
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
2 Echise chinene nichimulubha kwo kubha bhalolele ebhibhalikisho bhinu akolele ku bhalwae.
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
3 Yesu nalinya ingulu kulubhala lwa ingulu lwe chima neyanja eyo na bheingisibwa bhae.
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
4 (Na ipasaka, ya malya ga Bhayaudi galiga gali yei).
Og påsken, jødenes høitid, var nær.
5 Yesu anaenamusha ameso Gaye aliga galiyeyi na Lola chise chinene chimujako, kumwene na mubhusha Filipo ati, “Echijaki okugula ebhilo koleleki abhanu bhanu bhabhone okulya”?
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
6 (Nawe Yesu ajaikile jinu ku Filipo kumusaka kwokubha omwene aliga amenyele chinu kenda okukola).
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
7 Filipo namusubya ati, “Nolwo ebilyo bye chibhalo silingi magana gabhili bhitakabheile nolwo bili umwi akabhene katoto.”
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
8 Andrea, oumwi wa bheigisibwa bhae omumula wabho Simon Petro namubwila ati
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
9 Yesu, “Aliyo omusigaji anu ana emikate etanu na jiswi ebhili, nawe bhinu ni woki mubhanu bhafu kutyo?”
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
10 Yesu nabhabwila ati, “Mubheyanje abhanu asi” (bwaliga bhulio bhunyasi bwafu kulubhaju ao). Kutyo abhalune bhali uti bhisila bhitanu nibheyanja asi.
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
11 Mbe Yesu nagega emikate ejo etanu nasima na bhagabhila abhanu bhaliga bheyanjile. Kutyo kutyo nabhagabhila jiswi lya kutyo aliga mbenda.
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
12 Abhanu bhejile bhakeguta, nabhabwila abheigisibwa bhae ati, “Mubhikofye ebhibhutu bya jinswi, bhinu byasigae koleleki chasiga kubhulao chona chona”.
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
13 Mbe nibhakofya na nibhejusha ebibho ekumi na bhilili, ebhibhala bye mikate etanu eja jisairi-ebibhala bhinu byasigae kubhanu bhanu bhalie.
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
14 Mbe abhanu bhejile bhalola echibhalikisho chinu akolele nibhaika ati, “Chimali unu niwe omulagi unu kaja muchalo.”
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
15 Yesu ejile amenya ati abhenda okumwagwata koleleki bhamukole kubha mukama webwe, atagene nabho, nagenda kuchima omwene enyele.
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
16 Kwejile kwakinga kegolo, abheigisibwa bhae nibhatebhela kumwalo.
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
17 Nibhalinya mubwato nabhaliga nibhambuka okugenda Kapernaumu. (Echisute chaliga chengie na Yesu aliga achali kubhakingako kubhene).
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
18 Omwanya ogwo omuyaga gwaliga nguyemba, na inyanja nigendelela okusaluma.
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
19 Lindi abheigisibwa bhae bhaliga nibhafuga mafugile makumi gabhili na gatanu amwi makumi gasatu, nibhamulola Yesu nalibhata ingulu ya inyanja nafugela ku bwato, nibhobhaya.
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
20 Nawe nabhabwila ati, “Nanye! Musige okubhayana”.
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
21 Lindi bhaliga bhekilisishe okumuyeka okwingisha mubwato, ao nao obwato nibhugobha kuchalo enu bhaliga nibhaja.
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
22 Olusiku lunu lwalubhiye echise chaliga chimeleguyu kugego ya inyanja nibhalola ati bhutalio bwato bhundi tali bhunu Yesu na bheigisibwa bhae bhaliga bhachali kulinya nawe abheigisibwa bhae bhaliga bhagengele jebwe bhenyele.
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
23 (Amwi no kubhao amato agandi ago gasokele Tiberia ayei nanu bhaliye emikate unu Lata bhugenyi asimiye).
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
24 Omwanya echise bhejile bhamenya ati kubha atali Yesu nolwo abheigisibwa bhae bhaliga bhalyeyo, abhene abho bhalinyile munda ya mato nibhagenda Kapernaumu nibhamuyenja Yesu.
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
25 Bhejile bhamulola kugego yendeyo ya inyanja nibhamubhusha, “Rabi wejile enu lii?”
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Yesu nabhasubya, nabhabwila ati, Nichimali, chimali, omuyenja anye, tali kwo kubha mwalole echibhalikisho, nawe kwo kubha mwaliye emikate no kwiguta.
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Musige okukolela emilimu ebhilyo bhinu ebhinyamuka, nawe muchikolele emilimu ebhilyo bhinu ebhikala nolwo obhuanga bhunu omwana wo munu kabhayana, kubha Nyamuanga Lata amuteyeo omuuli ingulu yaye.” (aiōnios )
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios )
28 Mbe nibhamulola ati, “Nichinuki chinu chiile okukola koleleki okujikola emilimu ja Nyamuanga?”
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Yesu nasubya ati, “gunu nigwo omulimu gwa Nyamuanga: Ati mumwikilishe omwene antumile.”
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 Mbe nibhamubwila ati, “Ni chibhalikishoki chinu ouja okukola ati echitula okulola no kwikilisha? Oukola chinuki?
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Bhalata bheswe bhaliye ebhilo ebhala, lwa kutyo jandikilwe, “Abhayaye emikate okusoka mulwile koleleki bhalye.”
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Mbe Yesunabhasubya ati, “Nichimali, chimali, atali Musa oyoabhayeye omukate okusoka mulwile, nawe Lata wani niwe kabhayana omukate gwe chimali okusoka mulwile.
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 Kwokubha omukate gwa Nyamuanga ni guliya okwika okusoka mulwile no kuyana obhuanga echalo.
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 Mbe nibhamubya ati, “Lata bhugenyi chiyane omukate gunu omwanya gwona.”
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Yesu nabhabwila ati, “Anye nanye omukate gwo bhuanga, unu kanyijako kwanye atalilumwa mweko no mwene unu kanyikilisha atalitwa bhulilo kata.”
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
36 Nawe nabhabwila ati, mwandola, na muchali kunyikilisha.
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
37 Bhona bhanu Lata kanana bhalija kwanye, wona wona unu kaja kwanye nitalimwesa anja katyali.
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
38 Kwo kubha nisokele mulwile, tali kwo kukola kwenda kwani, nawe okwenda kwaye unu antumile.
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
39 Na ganu nigo okwenda kweye unu antumile ati, nisige okumubhusha nolwo umwi ku bhaliya ananile, nawe enebhasulula ku lusiku lwa kubhutelo.
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
40 Kwo kubha kunu nikokwenda kwa Lata wani ati, wona wona unu kamulola Omwana no kunyikilisha abhone obhuanga bwa kajanende; nanye ndimusulula ku lusiku lwo bhutelo. (aiōnios )
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios )
41 Mbe Abhayaudi nibhetong'anila kwo kubha aikile, “Anye ni mukate ogwo gwekile okusoka mulwile.”
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
42 Nibhaika ati, “Unu atali Yesu omwana wa Yusufu, unu esemwene wae na nyilamwene wae chimumenyele? Yabha kutiki woli kaika, 'Nasokele mulwile'?”
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
43 Yesu nasubya, nabhabwila ati, “musige kwitong'anila emwe abhene.
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
44 Atali unu kaja kwanye akalema okukululwa na Lata wani unu antumile nanye ndimusulula ku lusiku lwo bhutelo.
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
45 Kwo kubha jandikilwe mu bhalagi, 'Bhaliigisibwa na Nyamuanga.' Bhuli unu kongwa no kwiigila okusoka ku Lata kaja kwanye.
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
46 Tali ati alio omunu oyo amulolele Lata, atali unu asokele ku Nyamuanga-amulolele Lata.
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
47 Nichimali, chimali, unu kekilisha ali no bhuanga bwa kajanende. (aiōnios )
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. (aiōnios )
48 Anye nili mukate gwo bhuanga.
Jeg er livsens brød.
49 Bhesomwana bhemwe bhaliye ebhilyo ibhala, na nibhafwa.
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
50 Bhinu nibyo ebhilyo bhinu dbhisoka mulwile' koleleki omunu alyeko kulubhala lwae koleleki atafwa.
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
51 Anye ni bhilyo bhinu ebhiyanja bhisokele okusoka mulwile. Alabha omunu wona wona akalya kulubhala bye bhilyo bhinu, alibha muanga kajanende. Ebhilyo bhinu ndigabha ni mubhili gwani kulwo bhuanga bwa isi.” (aiōn )
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn )
52 Abhayauda nibhabhiililwa abhene kwa bhene na nibhamba okubhambashanya nbhaika ati, “Omunu unu katulaatiki okuchiana omubhili gwae chigulye?”
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
53 Mbe Yesu nabhabwila ati, “Nichimali, chimali, mukalema okugulya omubhili gwo Mwana wo Munu no kunywa amanyinga gae, mutakubha no bhuanga muda yemwe.
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
54 Wona wona unu kalya omubhili gwani no kunywa amanyinga gani anabho ubhuanga bwa kajanende, anye enimusulula kulusiku lwo bhutelo. (aiōnios )
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios )
55 Kwo kubha omubhili gwani no bhilyo bye chimali, na manyinga gani nicho echo kunywa check chimali.
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
56 Unu kalya omubhili gwani no kunywa amanyinga gani kekala mwanye, nanye mu mwene.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
57 Alabha Lata omwene ni wo bhuanga antumile, na kutyo kekala kwo kubha Lata, na unu ona kalama kwo bhutulo bwani.
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
58 Gunu nigwo omukate gunungwasokele mulwile, atali lwa bhalata kutyo bhaliye nibhafwa. Unu kagulyaomukate gunu kalama kajanende. (aiōn )
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn )
59 Yesu aikile emisango jinu munda ya likofwanya bhunu aliga neigisha eyo Kapernaumu.
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
60 Now abhafu bha bheigisibwa bhae bhejile bhongwa ganu, nibhaika ati, “Linu niigisho ekomeye niga kalitula okulilamila?”
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
61 Yesu kwo kubha amenyele atiebheigisibwa bhae bhaliga mbetong'anila emisango jinu, nabhabwila ati mbe omisango gunu nigwo ogubhekujusha?
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
62 Mbe jilibha kutiki alibha mwamulola omwana wo munu neka okusoka anu aliga okwamba?
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
63 Ni mwoyo nigwo ogutamo obhuanga. Omubhili gutakusakila chinu chona chona. Emisango jinu naika kwemwe ni mwoyo na no bhuanga.
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
64 Mbe nawe bhachalio abhunu agati yemwe bhanu bhatakwilisha.” kwo kubha Yesu amenyele kusokelela okwamba unu atakutula okwikilisha no mwene unu alija okumulomela inuku.
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
65 Nabhabwila ati, ni kwokubha linu nabhabwiliye ati atalio omunu unu katula okuja kwanye tali ayanibwe na Lata.”
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
66 Abha ya jinu abheigisibwa bhae bhafu bhasubhile inyuma nibhalema okulibhatila nage lindi.
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Yesu nabhabwila bhaliya ekumina bhabhili, “Mbe nemwe omwenda okugenda?”
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
68 Simoni Petro namusubya ati, “Lata bhugenyi chije kuga kubha awe uli ne misango Jo bhuanga bwa kajanende, (aiōnios )
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, (aiōnios )
69 Na chekilisha no kumenya kubha awe nimwelu wa Nyamuanga.”
og vi tror og vet at du er Guds hellige.
70 Yesu nabhabwila ati, “Mbe anye nitabhasolele emwe, no umwi wemwe ni shetani?
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
71 Woli aliga naika ku Yuda, omwana wa Simoni Iskariote, kwo kubha aliga niwe unu umwi wa bhaliya ekumina na bhabhili, unu niwe kamulomela inuku Yesu.
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.