< Hufore Hu'nea Naneke 4 >
1 Ama anazama evutege'na, nagra kogeno, mona kafamo'a anagino ruhagro higeno, ese ageru'ma antahi'noa agerumo ufenkrafama hiaza nehige'na antahugeno, Nagrikura anage huno hu'ne, Amare ege'na, amazama evanigeno, henkama fore'ma hania zana kaveri haneno.
Derefter så jeg, og se, det var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt likesom av en basun, som talte med mig, sa: Stig op her, og jeg vil vise dig det som skal skje herefter.
2 Anage nehige'na ame hu'na nagra avamupi mani'ne'na koana, mona kumapina kini tra me'negeno, mago'mo ana kini tratera mani'nege'na ke'noe.
Straks var jeg bortrykket i ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen.
3 Ana ne'mofo masa'amo'a rumsa huno jasapa havegna nehuno, koranentike huno konilienie hu'za nehaza havegna hu'ne. Mago furagena'mo kini tramofona rugagintegeno, zafa asinage huno emerelie nehaza havegna huno remsa hu'ne.
Og han som satt der, var å se til likesom jaspis og sarder-sten, og det var en regnbue rundt omkring tronen, å se til likesom en smaragd.
4 Ana kini tramofona 24'a kini tratami manegorave huntegeno, ana 24'a kini tratera ugota kva vahe'mo'za mani'ne'za, efeke zaza kukena hu'za, golire kini fetori zamasenirera antani'naze.
Og rundt omkring tronen var det fire og tyve troner, og på tronene så jeg fire og tyve eldste sitte, klædd i hvite klær, med gullkroner på sine hoder.
5 Ana tra'ma me'nefintira trage huno kopsina e'nerino, tusi'a monage nehigeno, kini tramofo avuga 7ni'a tavi tevemo'a hagana hagana huno te'ne. E'i ana 7ni'a tevema hagana hagana huno nereana, Anumzamofo 7ni'a Avamutami me'ne.
Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener, og foran tronen brenner syv ildfakler, som er de syv Guds ånder.
6 Hagi ana kini tra'mofo avuga, kapoteti tro huntageno masanentake huno rumarave nehiankna hageri megeno, ana kini tramofo amu'nompine rugaruga, 4'a asimu anteno mani'nea zagaramina, zamavugane zamefika zamavurgamo'a avite'nea zagamo'za mani korave hu'nazage'na zamage'noe.
Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall, og midt for tronen og rundt om tronen er det fire livsvesener, fulle av øine for og bak.
7 Ese'ma mani'nea zagamo'a laionigna higeno, anante zagamo'a kaogna higeno, nampa 3zagamofona vahe avugosagna higeno, nampa 4zagamofona hareno vano nehia tumpamofo avugosagna hu'nea zaga ke'noe.
Og det første livsvesen er likt en løve, og det annet livsvesen er likt en okse, og det tredje livsvesen har et åsyn som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flyvende ørn.
8 Hanki anama kasefa hu'za mani'naza 4'a zagamofona, mago magomofona 6si'a agekona huzmantegeno, zamagekonamofo fenka kizigane, zamavugane zamefi'enena zamavurgamo'a hakare huno avitenege'za, ontagane'za zagene hanine anage nehaze, Ruotage hu'nane ruotage hunane, Ra Anumzamoka Ruotgera hu'nane, Hanavenentake hunka, Ko mani'nenka, menina mani'nanankinka, henka egahane hu'za nehaze.
Og de fire livsvesener har, hvert især av dem, seks vinger; rundt omkring og innenfor er de fulle av øine; og de holder ikke op dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!
9 Hanki anantema zamasimu ante'za mani'naza zagamo'za, kini tratema mani'nea Ne'mofo husga hunte'za, ra agi nemi'za, susu hunte'za Agra manivava hugahie hu'za agia erisaga huvava nehazageno, (aiōn )
Og når livsvesenene gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk, (aiōn )
10 ana 24'a ugota kva vahe'mo'za, kini trate'ma mani'nea Ne'mofo avuga zmavugati zmarena omere'za umase'za, manivava nehia Nera mono hunente'za kini fetorira, ana kini tra'mofo avuga zafi netre'za, anage nehaze, (aiōn )
da faller de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbeder ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: (aiōn )
11 Kagrake knare hunka mareri'nane, tagri Ra maninka, tagri Anumza mani'nane. Kagrake rankagia e'nerinka, kagia erisaga nehageno, hanavekamo'a marerinie. Na'ankure Kagri kavesite maka zana efore huno me'ne hu'za hu'naze.
Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du vilde, var de til og blev de skapt!