< Hufore Hu'nea Naneke 1 >

1 Anumzamo'a eri'za vahe'araminte kofta huno fore'ma haniazana, oku'a me'nea ke Jisasi'a ankero ne'a amino huntegeno, eri'za ne'are Joninte emeri ama hu'ne.
Jesu Kristi openberring, som Gud gav honom til å visa tenarane sine det som snart skal hendast; og han sende bod ved engelen sin og synte det i teikn for tenaren sin Johannes,
2 Joni'a Anumzamofonkea huama nehuno, Jisasi agenkene maka'zama ke'nea zamofo kea huama hu'ne.
som hev vitna um Guds ord og Jesu Kristi vitnemål, alt det han såg.
3 Ama kasnampa kema hamprinaza vahe'ene, antahi'naza vahe'ene, ana kema amage'ma antenaza vahe'mo'za asomu erigahaze. Na'ankure anazama fore'ma hania knamo'a, hago kofta nehie.
Sæl er den som les og dei som høyrer det profetiske ord og gøymer det som stend skrive der; for tidi er nær!
4 Nagra Joni'na, ama naneke Esia kaziga 7ni'a mono nonte naga'motarega avona kreneramue. Hagi korapa mani'neno, menima mani'neankino, henkama mani'nia Anumzamo, Agra'a asuragi'zane, rimpa fruzana tamina, fru hutma manigahaze. Hagi 7ni'a Avamutamima Anumzamofo kini tramofo avugama nemanizamo'za, zamagranena zamasu ragiramante'za, tamazeri fru hanigeta, fru hutma nemanisageno,
Johannes til dei sju kyrkjelydarne i Asia: Nåde vere med dykk og fred frå honom som er og som var og som kjem, og frå dei sju ånder som er framfor hans kongsstol,
5 Jisas Kraisi fatgo huno, Anumzamofo ke'a huama nehimo, Agra'a fri'naza vahepintira ugagota huno ese oti'nemo, maka mopafi vahe'mokizmi kini vahe kegava huzmante'nea ne'manin'eankino, Agra kumitifima mani'nonkeno, avesiranteno korama'areti mizaseno katufe tantenegu agi'a erisaga hanune.
og frå Jesus Kristus, det truverdige vitnet, den fyrstefødde av dei daude og herren yver kongarne på jordi! Honom som elskar oss og hev fria oss frå synderne våre med sitt blod,
6 Agra'a vahe tazeri retro huneranteno, agra tavreno Anumzamofo eri'za erisuna pristi vahe retro hurante'neankino, Agrake'za maka kna ra agi'a e'nerino hanavea erino, manivava hugahie. Tamage. (aiōn g165)
og som hev gjort oss til eit kongerike, til prestar for Gud og sin Fader, honom tilhøyrer æra og magti i all æva! Amen. (aiōn g165)
7 Keho, Agra hampompi ne-eankino, (Dan 7:13) maka vahe'mo'za negesageno, keka zafare'ma krugruma renaza vahe'mo'zanena negesageno, maka ama mopafi vahe'mo'za zavi krafa hugahaze. Hanki e'ina hu'zana fore hugahie. Tamage.
Sjå, han kjem med skyerne, og kvart auga skal sjå honom, ogso dei som hev gjenomstunge honom, og alle ætter på jordi skal gråta sårt for honom. Ja, Amen!
8 Nagrani'a ese agafahu manina (Alfa), vagare mani'noe (Omega). Korapa mani'nena, menina mani'noankina, henka egahue huno hanavenentake Ra Anumzamo'a hu'ne.
Eg er A og Å, segjer Herren Gud, han som er og som var og som kjem, den Allmegtige.
9 Nagra Joni'na neramafu'na Anumzamofo kumaku'ma knama enerita Jisasinte'ma kazigazi huta magoka nevumo'na, navre'za ti amunompi Patmosie nehaza mopa, me'nere ome nante'naze. Na'ankure Anumzamofo kereku'ene, Jisasi agenkema huama'ma nehua zanku anara hu'naze.
Eg, Johannes, som er dykkar bror og luthavande i trengsla og i riket og i tolmodet i Jesus, eg var på den øyi som heiter Patmos, for Guds ord og Jesu vitnemål skuld.
10 Hanki Ramofo knazupa, nagra avamupi mani'ne'na nentahugeno, namefigatira mago agerumo'a ra ufereaza huno anage hu'ne,
Eg var burtrykt i Anden på Herrens dag, og eg høyrde attanfor meg ei sterk røyst som av ein basun, som sagde:
11 Amama kana zantamina avontafe krenka, 7ni'a kumate me'nea mono nontaminte atregeno vino. Efesasima, Smenama, Pegamamima, Taitariama, Sadisima, Fildafiama, Ledosiama hunka krezamio.
«Det du ser, skriv det upp i ei bok og send det til dei sju kyrkjelydarne, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea!»
12 Anagema huno hige'na, rukrehe hu'na kema hia vahe kenaku'ma huana, 7ni'a tavi rekru hunte'naza azota golire tro hunte'nea me'negena ke'noe.
Og eg snudde meg, so eg kunde sjå røysti som tala med meg, og då eg snudde meg, såg eg sju ljosestakar av gull,
13 Ana lamu tavimofo amu'nompina, Vahe'mofo Mofavregna ne'mo, efeke za'za kukena antaninegeno agia ruhananegeno, golire tro hunte'naza nofinu afumpinti rutahera higeno, asoparega kreramino vu'nege'na ke'noe.
og midt imillom dei sju ljosestakarne ein som var lik ein menneskjeson, klædd i ein fotsid kjole og umbunden under bringa med eit gullbelte,
14 Hagi Agri asenimo'ene azokamo'a efenentake huno efeke hampokna higeno, avurgamo'a teve anefakna hu'negena ke'noe.
og hovudet og håret hans var kvitt som kvit ull, som snø, og augo hans som eldsloge,
15 Ana Ne'mofo agamo'a brasima tevefima krefizo hazageno, masanentake nehiankna nehigeno, agerumo'a rama'a timofo agasasa kemo'ma hiaza hu'ne.
og føterne hans var liksom skinande kopar, som dei var glødde i ein omn, og røysti hans var som ljod av mange vatn.
16 Ana ne'mo'a azantmaga 7ni'a hanafi azeri'negeno, tare kaziga asane kazimo agipintira atiramino egeno, Agri avugosamo'a zagemo remsa hiankna huno hanavenentake huno remsa hu'ne.
Og han hadde sju stjernor i si høgre hand, og eit tvieggja kvast sverd gjekk ut or munnen hans, og hans åsyn var som soli når ho skin i si kraft.
17 Nagrama ana ne'ma nege'na, agafi traka hu'na fri vahekna hugeno, tamaga azanu nagofetu nenteno anage hu'ne, Korera kagra osuo, Nagrani'a ese agafahu mani'na, vagarera mani'noe.
Og då eg såg honom, fall eg ned for føterne hans som ein daud; og han lagde si høgre hand på meg og sagde:
18 Kasefa hu'na mani'nomo'na ko frite'na, oti'na mani'noanki, keho, henka'a ofri'na manivava hugahue. Fri'zane, fri vahe'mofo kumate ki nofira Nagra azeri'noe. (aiōn g165, Hadēs g86)
«Ottast ikkje! eg er den fyrste og den siste og den livande; og eg var daud, og sjå, eg er livande i all æva! Og eg hev lyklarne til dauden og til helheimen. (aiōn g165, Hadēs g86)
19 E'ina hu'negu maka'zama menima kana zane, menima me'neazane, henkama fore'ma haniazanena avontafepi krento.
Skriv då det du såg, både det som er, og det som skal henda heretter,
20 Kagrama 7ni'a hanafi'ma tamaga nazampima me'negenka negenka, golire tavima rekru hunte azotama ke'nanana oku'a agu'agesamo'a amanahu hu'ne, 7ni'a ofuna, 7ni'a mono no kumate ankero vahetami ke'nane, tavi'ma rekru hunte azotama, golire tro huntenegenka 7ni'a ke'nanana, 7ni'a mono nontami me'negenka ke'nane huno nasami'ne.
løyndomen med dei sju stjernorne som du såg i mi høgre hand, og dei sju gull-ljosestakarne! Dei sju stjernorne er englar for dei sju kyrkjelydarne, og dei sju ljosestakarne er dei sju kyrkjelydarne.»

< Hufore Hu'nea Naneke 1 >