Mani'zanti Mofo Nanekee 31

1 Ama'na nanekea, kini ne' Lemuelina nerera knare antahintahi ami ke rempi humi'ne.

Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:

2 Nagrani'a narimpafinti'ma kasegante'noa mofavre'nimoka, Ra Anumzamofonte huvempa hugeno nami'nea mofavre mani'nane.

Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?

3 Hanave ka'a a'nerera hunka otro. E'inahu a'nemo'za kini vahe'ma zamazeri havizama nehaza a'nerera osuo.

Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!

4 Lemueliga kini vahe'mo'za aka tina onesageno, kva vahe'mo'za hanave tima nezankura zamavesi zamavesi osugahaze.

Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.

5 Na'ankure aka tima nesu'za kasegemofona zamage'nekaniza zamunte omane vahera zamazeri so'e osugahaze.

For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.

6 Aka tina fri'zama nehanaza vahe nezamita, waini tina ra hazenkefima mani'naza vahe zaminke'za neho.

Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.

7 Zamatrenke'za aka tina nene'za, zamunte omnea zanku'ene, ra knazama eri'naza zankura zamagekaniho.

At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.

8 Kema huga'ma osu'nesia vahe'mokizmima keagahu trate'ma zamavarente'za zamazeri havizama nehanageta, kea hutma zamaza hiho.

Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!

9 Zamunte'ma omane vahe'ene, zamagra'ama zamaza hugama osanaza vahe'mokizmi knare'zankura, fatgo hu'za refkoma huzmantesaza zankura keaga hunka zamaza hugahane.

Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!

10 Izaga knare avu'ava ene ara erigahane? Na'ankure e'inahukna a'mo'a, zago'amo marerisa havea agatere'ne.

Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.

11 Neve'a ana a'mofonkura maka'zana hugahie huno antahinemiankino, mago zankura atupara osugahie.

Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.

12 Mika zupa nomani'zama'afina, ana a'mo'a, knare zanke'za nevena hunenteno, azeri havizana osugahie.

Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.

13 Ana a'mo'a muse nehuno sipisipi azoka ene kafina nofi'ene (flax) hakeno erino nofi zagiteno, agra'a azanu kukena hatino tro nehie.

Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.

14 Ana a'mo'a ventemo'za zagore atre feno eri avitete'za neazankna huno, afetetira ne'zana erino noma'afina egahie.

Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.

15 Agra masa osu'nesigeno nanterampi otino nevene, noma'afi naga'amofo ne'zana retro nehuno, eri'za mofamo'ma eri'zama emerisia zana retro huntegahie.

Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.

16 Ana a'mo'a hozama ante mopa rezagneno keteno, agra'a eri'nesia zagoreti mizaseno waini hoza antegahie.

Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.

17 Ana a'mo'a hanavetino eri'zana eri a'kino, hanavetino eri'zana erigahie.

Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.

18 Ana a'mo'a zagoma erifore'ma hu eri'za eri kaziga knare hu'neanakino, tavira rekru hunteno eri'zana e'nerinkeno kenage segahie.

Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.

19 Ana a'mo'a agra'a, azanuti nofira zagino kukena hatino tro nehie.

Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.

20 Agra zamunte omane vahera zamaza nehuno, mago'a zanku'ma atupama haza vahera zamaza nehie.

Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.

21 Ana a'mo'a zasi ko'ma atanigeno'a, noma'afima nemaniza naga'amo'zama zasiku'ma fri'zankura, korora osugahie. Na'ankure amuhoma hu tavravereti hatino kukena huzamante'ne.

Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.

22 Agra tafe'ma masi tafera hatino tafera nehuno, zago'amo mareri efeke ene fitunke tavravereti kukena hugahie.

Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.

23 Rankumamofo kafante'ma ranra vahe'mo'zama atru hu'za kegagama nehazafina, ana a'mofo nevena antahimiza ke'za antahi'za hu'naza nere.

Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.

24 Mika zupa ana a'mo'a knare kukena nehatino, zamu'nofira tro nehige'za feno vahe'mo'za eme mizase'naze.

Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.

25 Agra hanave'areti'ene ra agima ami'zanteti kukena hiankna nehuno, henkama esia zankura kiza regahie.

Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.

26 Ana a'mo'a ama' antahi'zanteti kea nehigeno, agipina vahe'mofoma knare kema hunte kemo avite'ne.

Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.

27 Arga mika'zama noma'afima me'nea zantamina kegava hu so'e nehuno, ferura nomanie.

Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.

28 Mofavre zaga'amo'za hu muse hunentesageno, neve'a husga huntegahie.

Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:

29 Rama'a a'nemo'za knare avu'avara nehazanagi, kagra zamagaterenka hiranto a'tfa mani'nane.

«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»

30 Mago a'mo'ma fru huno knare avu'ava'ma hania zamo'a krevatga hanigeno, agi agonama keganunuma hananazamo'a, fanane hugahie. Hianagi Ra Anumzamofoma koro hunteno agoragama nemanisia a'mofona, husga huntegahaze.

Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.

31 Agrama eri'zama eri'nesia avamente mizana neminkeno, knare avu'ava'ma nehuno, knare eri'zama eri'nesia zankura, vahe'mo'za ra kuma'mofo kafante husga huntegahaze.

Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.