< 4 Mose 13 >

1 Anante Ra Anumzamo'a amanage huno Mosesena asmi'ne,
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
2 Nagrama Israeli vahe'ma zamiku'ma hu'noa mopa, 12fu'a naga nofipinti magoke magoke kva vahezmi huzmantege'za oku'a vu'za Kenani mopa ome afure'za keho.
«Send ut folk til å forfara Kana’ans-landet, som eg vil gjeva Israels-borni! Ein mann for kvar ætt skal de senda, og alle skal vera av dei fremste mennerne deira.»
3 Higeno Parani ka'ma hagege mopafi mani'nafintira Mosese'a Ra Anumzamofo ke amage anteno, Israeli vahepintira kva vahezmi huzmantege'za vu'naze.
So sende Moses folk ut frå Paranheidi, som Herren hadde sagt, og dei han sende var alle av dei gjævaste mennerne i Israel.
4 Anama vu'namokizmi zamagi'a ama'ne, Rubeni nagapintira, Zakuri nemofo Samua'e.
Dei heitte: Sammua, son åt Sakkur, av Rubens-ætti;
5 Simeon nagapintira, Hori nemofo Safati'e,
Safat, son åt Hori, av Simeons-ætti;
6 Juda nagapintira, Jefune nemofo Kalepi'e.
Kaleb, son åt Jefunne, av Juda-ætti;
7 Isaka nagapintira, Josefe nemofo Iga'e,
Jigeal, son åt Josef, av Issakars-ætti;
8 Efraemi nagapintira, Nuni nemofo Hosea'e,
Hosea, son åt Nun, av Efraims-ætti;
9 Benjamen nagapintira, Rafu nemofo Palti'e.
Palti, son åt Rafu, av Benjamins-ætti;
10 Zebuluni nagapinti, Sodi nemofo Gatieli'e,
Gaddiel, son åt Sodi, av Sebulons-ætti;
11 Josefe ne'mofavre Manase nagapintira, Susi nemofo Gati'e,
Gaddi, son åt Susi, av Josefs-ætti, av Manasse-greini;
12 Dani nagapintira, Gemali nemofo Amieli'e,
Ammiel, son åt Gemalli, av Dans-ætti;
13 Aser nagapintira, Maikol nemofo Seturi'e,
Setur, son åt Mikael, av Assers-ætti;
14 Nafatali nagapintira, Vofsi nemofo Nabi'e,
Nahbi, son åt Vofsi, av Naftali-ætti;
15 Gad nagapintira, Masi nemofo Geueli'e,
Ge’uel, son åt Maki, av Gads-ætti.
16 Ama'i oku'a vu'za mopa afure'za kehogu huzmantege'za vu'naza vene'ne zamagi'e. Hianagi Nun nemofo Hoseanku, Mosese'a Josua'e huno agi'a antemi'ne.
Det var dei mennerne som Moses sende ut til å rundfara landet; men Hosea, son åt Nun, kalla han Josva.
17 Mosese'a Kenani mopa vu'za ome afure'za kehogu, agra anage huno huzmante'ne, Anagamu Negev mareriteta, anantetira agona moparega mareriho.
Han sende dei på njosningsferd til Kana’ans-landet, og sagde til deim: «Far upp her, til Sudlandet, og tak upp i fjellet,
18 Mopamo'a inankna hu'nefi ome negeta, ana mopafima nemaniza vahera hanave vahepi hanavezamia omne'ne vahepi, osi'a mani'nafi, rama'a vahe mani'nafi ome keho.
og sjå korleis landet er laga, og um folket som bur der er sterkt eller veikt, um dei er få eller mange,
19 Inankna hu'nea mopafi nemanizo, ana mopamo'a knare hu'nefi, haviza hu'nefi? Ranra kuma'zamimo'a inankna hu'ne, ruherafi'za kumara ante'za mani'nafi, hanave vihu kegina hu'nazafi keho?
og um landet deira er godt eller låkt, og kva slag byar dei bur i, um der er læger eller borger,
20 Mopamo'a inankna hu'ne, masvema'ane mopafi hagege hu'ne? Anampina zafa me'nefi omane'ne? Ete eku'ma hanuta mago'a zafa raga eri'neta eho. Ana'ma huzmante'neana krepimo ese agafa huno afure'nea knafi huzmantege'za vu'naze.
og um jordi er feit eller skrinn, og um der er tre eller ikkje. Ver trøystuge, og tak med dykk noko av frukti i landet!» Det var då i det bilet druvorne for til å mogna.
21 Zini ka'ma hagege kokampi mareri'za ana mopa oku'a afu omere'za nege'za, Rehob vu'za Lebo-hamati kaziga uhanati'naze.
So tok dei av stad, og endefor landet, alt ifrå Sinheidi til Rehob, som ligg innmed vegen til Hamat.
22 Hagi Negevi mareri'za uhanatite'za, Anaki agehe'za Ahimanima, Sesai'ma, Talmai'zama hu'za, Hebroni mani'nazare vu'naze. (Hebroni kuma erifore hu'naza kna 7ni'a kafu agateretege'za, Zoan kumara Isipi'a erifore hu'naze).
Dei for upp til Sudlandet og kom til Hebron. Der budde Ahiman og Sesai og Talmai, Anaks-sønerne - Hebron var bygt sju år fyre Soan i Egyptarland. -
23 Anantetira Eskol agupofi uhanati'za, anampinti krepimo mago azankunate manumanu huno te'nea akafri'za, zafare taremoke zafa hutere nehu'za, mago'a pomigrenet ragane, fiki ragane eri'za e'naze.
So kom dei til Eskoldalen. Der skar dei ei vintregrein med ein druvekrans, som tvo mann laut bera millom seg på ei stong, og so nokre granateple og fikor.
24 Ana kokankura Eskol agupoe hu'za hu'naze. Na'ankure mago'pima (manu manuma huno zafa rgama re'nege'za Israeli vahe'mo'za akafri'za) eri'za e'nagu hu'naze.
Den staden vart sidan heitande Eskoldalen, etter den druvekransen som Israels-sønerne skar av der.
25 Hagi 40'a zage gnamofo agu'afi mopa oku'a vano hu'za afure'za kete'za e'naze.
Då det leid av fyrti dagar, kom dei att, og hadde endefare landet.
26 Mosesene, Aronine, maka'a Israeli vahe kevune Paran ka'ma hagege mopafi, Kades mani'nage'za, Kenani mopafima me'nege'za kete'za aza zamofo nanekea eme nezmasmi'za, ana mopafinti zafa ragama eri'za e'nazana eme zamaveri nehu'za,
Dei fann Moses og Aron og heile Israels-lyden i Paranheidi, i Kades, og gav fråsegn um det dei hadde set, og synte deim frukterne frå Kana’ans-landet.
27 amanage hu'za Mosesena asmi'naze, Hurantanketa vu'nona mopafina, tamage huno ami rine, tume rinena avite'ne. Hagi anampinti'ma zafa rgama erita e'nonana ama'ne.
«Me kom til det landet du sende oss til, » sagde dei til Moses, «og det er visst at det landet fløymer med mjølk og honning, og her ser de frukterne som veks der.
28 Hianagi ana mopafina hanavenentake vahe manine'za, ranra kuma'zamirera tusinasi vihu hu'naze. Hagi anampina Anaki nezmagehoza mani'nageta zamage'none.
Men folket som bur der, er sterkt, og byarne store, med svære murar ikring. Anaks-sønerne såg me der og,
29 Ameleki vahera Negev mopafi mani'naze, Hiti vahe'ene, Jebusi vahe'ene, Amori vahe'enena agona mopafi mani'naze. Hagi Kenani vahera hageri ankenane, Jodani timofo ankenarega mani'za evu'naze.
og i Sudlandet bur Amalek-folket, og i fjellbygderne hetitarne og jebusitarne og amoritarne, og utmed havet og langsmed Jordan bur Kananitarne.»
30 Hagi Mosese avuga, Kalepi'a otino amanage hu'ne, Kea tagane'neta antahiho, inazano fore hania zankura ontahita, otinketa marerita ana mopa omeri maneno. Na'ankure tagra hara huzmagatereta mopa erigahune.
Då tok folket til å murra mot Moses, men Kaleb stagga på deim, og sagde: «Jau, me vil fara dit, og leggja landet under oss; me kann godt taka det.»
31 Hianagi mago'a vahe'ma agrane vu'naza vahe'mo'za amanage hu'naze, tagra ana vahera zamahega osu'none. Na'ankure hanave zamimo'a tagri hanavea agatere'ne!
Men dei mennerne som hadde vore med honom, sagde: «Me torer ikkje ganga imot dette folket; dei er oss for sterke.»
32 Ana mopa ome afure'za kete'za e'naza vahe'mo'za, koro nehu'za Israeli vahera havige rezmatga hu'za anage hu'naze, anama ome ke'nona mopamo'a aza'o ana mopare umani'simofona aheno nehna hugahie. Hagi ana mika vahe'ma zamage'nona vahera tusinasi vahe mani'naze.
Og dei lasta burt landet for Israels-folket, og sagde: «Det landet me for igjenom og skoda, er eit land til å øyda ut folk; og alle me såg der, var kjempekarar;
33 Ana mopafinke Nefilim vahera nezmageta, Anaki vahera, Nefilim vahe'mokizmi zamagehezagita, tagrama zamagonana kenu kna tagra hu'none. Hagi zamagrama taga'zana ana zanke hu'none.
der såg me risarne, Anaks-sønerne, som er av riseætt, og mot deim tyktest me å vera berre som engsprettor, og so tykte dei og.»

< 4 Mose 13 >