< Nehemaia 13 >
1 Hanki ana zupa Mosese kasege avontafepinti ranke hu'za nehamparizage'za mika vahe'mo'za antahi'naze. Hagi ana avontafepina amanage huno krente'nege'za hampri'naze, Amoni vahe'mo'zane Moapu vahe'mo'za Anumzamofo vahe'ma atruma hanafina magore hu'za eofregahaze hu'ne.
Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,
2 Na'ankure zamagra Israeli nagara ne'zane tinena nozami'za, kazusi ke huzmantenogu Balamuna zago ami'naze. Hianagi tagri Anumzamo'a ana kazusi kea eri rukrahe huno asomu hurante'ne.
fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.
3 Hagi Israeli vahe'ma Mosese kasegema hamprizage'zama nentahi'za, fegi'ati'ma zamagranema emani'naza vahera agafa hu'za huzmante'naze.
Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.
4 Hagi pristi ne' Eliasibi'a Tobiana naga'agino, kora Anumzamofo mono nompima fenozama nentaza nonte kva hino hu'za huhamparinte'naza nere.
Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.
5 Ana hu'neankino Eliasibi'a Tobiana huntegeno, Anumzamofo mono nompima ra zantema hunaragintene'za, witi ofama hu zantamine, mnanentake insensine mono nompima eri'zama eneriza zantaminema nente'za, kasegemo'ma huno Livae naga'ma zamihoma hu'nea zantamina, hozafi zama 10ni'a kevuma eritruma hu'nafintima mago kevuma zamiza zantamine, kasefa wainine, masavenema eri'za azage'za nente'za Livae nagamokizmine, zagamema hu vahe'ene, mono no kafante'ma kvama nehaza vahe'ene, pristi naga'mokizmi musezama ko'ma eme anteterema nehaza nona amigeno mani'ne.
Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.
6 Hagi ana zama fore'ma hia knafina nagra Nehemaia'na Jerusalemi kumapina omani'noanki, Pesia kini ne' Artaserksisi'ma kinima manino egeno 32ma hiankafure Artaserksisina ome kenaku Babiloni vu'noe. Hagi mago knama evutege'na, Kini ne'mo'ma natre'nige'na ete Jerusalemima esugu antahige'noe.
Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,
7 Anama hute'na Jerusalemi oge'za nasamiza Eliasibi'a havi avu'avaza huno, Anumzamofo ra mono nompima hunaraginte'naza nona Tobia'na amigeno mani'ne hu'naze.
og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
8 Hagi ana kema nentahugeno'a, tusi narimpahege'na, Tobia fenozana ana nompintira maka eri fegi atre'noe.
Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret
9 Hagi anante vahe huzamantoge'za hunaraginte'naza nona Anumzamofo avure harafi hu'za eri agru hutazage'na, mono nompi zuomparamine ofama hu witine, mnanentake zantamina insensinena ete eri'na anampinka ome ante'noe.
og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.
10 Hagi anahukna hu'na ke'na eri fore'ma huana, hozama vasagazafintira, Livae naga'mozama eri'ga ne'zana, eriza eme ozami'naze. E'ina hu'negu ana maka Livae naga'ene zagame'ma hu vahe'mo'za mono nompi eri'zazamia atre'za mopa zamirega ete vu'naze.
Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.
11 Hagi anante kva vahera amanage hu'na zamasami'noe. Na'ahigeta Ra Anumzamofo mono nona tamefira humi'naze. Anagema hute'na Livae vahetamine zavenama aheno zagamema hu vahera ke hutru hu'na, eri'za kankamu zamire zamazeri otitere hu'noe.
Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.
12 Anante ana maka Juda witi zamifinti'ene, waini zamifinti'ene, masave zamifinti'ma, hamprizageno vuno 10nima hia kevua eri'za mono nompima fenozama nentafi eme ante'naze.
Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.
13 Hagi anante pristi ne' Selemianki avontafete'ma ugagota'ma hu'nea ne' Zadokunki Livae nagapinti ne' Pedaiama hu'na huhampari zamantoge'za, ana fenozama ante nona kegava hu'naze. Hagi zamazama huno kegavama hania nera, Matania negeho ne' Zakuri nemofo Hanani huhampri ante'noe. Na'ankure zamagra knare'za hu'za eri'zana eri'naza vaheki'za, kegava hu'neza zamafuhe'ina fatgo hu'za refko huzamisaze hu'na antahinezami'na huhampari zamante'noe.
Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.
14 E'ina hu'negu Anumzanimoka ama ana eri'zama eri'noa zankura kagesa antahinamio. Ana nehunka Anumzanimoka mono nonte'ene, mono nompima eri'zama erisaza zama nagu'areti'ma hu'na erinte fatgoma hu'noa navu'navazana Anumzanimoka kagerakani onanto.
Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!
15 Hanki e'ina knafima zamagoana Juda vahe'mo'za Sabati mani fruhu knarera, waini zafa raga regatati hu'za tima'a eri'naze. Ana nehu'za donki afu'mofo agumpina witi kutamine wainine, grepine, fiki zafa raganena erinente'za mago'a nezantaminena, mani fru kna Sabati zupa Jerusalemi vu'za zagore ome atre'naze. Ana hu'negu ana Sabati knarera ne'zana zagorera otreho hu'na asevazi zamante'noe.
Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.
16 Hanki Tairi vahe'ma Jerusalema nemaniza, nozameramine mago'a zantaminena, eri'za mani fruhu kna Sabati zupa Juda vahete zagore ome atre'naze.
Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.
17 Anama hazageno'a tusi narimpa hege'na, Juda vahe'mokizmi kva vahera amanage hu'na zamasami'noe, ama havi tamavu tamava'ma hazazamo'a Sabati mani fruhu kna erihaviza nehaze hu'na hu'noe.
Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?
18 Tamagrira tafahe'za amanahu zamavu zamava hazazamo higeno, tagri Anumzamo'a tagrite'ene ama rankuma'enena knazana tami'ne. Hanki menima Sabati mani fruhu knama eri pehanama hazazamo higeno Israeli vahe'mota Anumzamo'a tusi'a rimpa ahenerante.
Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
19 Hanki kinaga nesegeno Sabatima eofre'negeno, Jerusalemi kuma kafantamina ana maka eriginenkeno Sabatia evute'na erinagiho hu'na huzamante'noe. Hanki ana nehu'na, mago'a zama eri'za Sabati zupama efre zankura kafante'ma kegavama nehaza eri'za vaheni'a mago'a huzamantoge'za kuma kafaramintera kva hu'naze.
Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.
20 Hagi zagore'ma nanazama eme netraza vahe'mo'za tareo mago kenage naza Jerusalemi rankumamofo kafantera megi'a emase'naze.
Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.
21 Hianagi ana vahe'ma nezamage'na amanage hu'na hankave kea hu'noe, na'ahigetma kuma keginamofo megi'a emase'naze. Hagi amanahu zama henka'anema hanazana, tamazeri'na kina huramantegahue. Hagi anankema hu'noreti'ma agafama hiana ana vahe'mo'za mago'ene e'za Sabati zupa nanazana zagorera eme otre'naze.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.
22 Anante Sabati knagu'ma ruotage hu'ne hu'zama antahinagura, Livae nagara huzamante'na tamagra'a tamazeri agru huteta vuta kuma kegina kafantera kva hiho hu'na huzamante'noe. Hagi Anumzanimoka ama ana avu'ava zama tro'ma hu'noa zankura kagesa antahinamio, ana nehunka vagaore kavesi zanteti, zamavesi zamante vava hugahue hunkama hu'nana keka'a amage antenka kasunku hunanto.
Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM
23 Hagi ana knafima koana, mago'a Juda vene'ne naga'mo'za Astoti kumatetiki, Amoni kumatetiki, Moapu kumatetiki hu'za a'nea eri'naze.
På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;
24 Hagi mago'a mofavre nagazamimo'za, Astoti vahe zamagerura antahi'neza zamagerura ru'naze. Ana nehazage'za mago'amo'za ruga'a vahe zamageru ru'naze. Hianagi Juda vahe zamagerura oru'naze.
av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.
25 Hagi ana vahera zamazeri koneri'na kazusi ke huzamante'noe. Mago'a nagara sefu nezami'na zamazokara eri varare'noe. Hagi Anumzamofo agifi huvempa kea amanage hiho hu'na huzmante'noe. Tamagra ne' mofavretamirera megi'ati a'nenea zamavare ozamigahaze. Ana zanke huta mofa'netamia zamatresage'za megi'a vene'nea e'origahaze.
Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.
26 Hige'na amanage hu'na zamasami'noe, Solomoni'a Israeli kini ne' mani'neanagi agranena a'neneramima erino amanahu kumi'ma hu'neana ontahi'nazo? Ama mopafima me'nea kumatmimpina magore huno Solomonikna kini nera omani'ne. Agri Anumzamo'a avesinteno kinia azeri otigeno, ana maka Israeli mopa kegava hu'ne. Hianagi megi'ati'ma eri'nea a'nemo'za avre'za kumipina vu'naze.
Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.
27 Hagi ana havi tamavu tamava zama tagrama amage'ma anteta, megi'ati a'nenema erisunana, tagra Ra Anumzamofonkea rutagreta, tusi'a kumi hugahune. Hagi tamagrama antahi'zana tagrikura ana hanaze hutma nentahizafi?
Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!
28 Hagi pristi ne' Eliasibi nemofo Jehoiada ne'mofavre nagapinti mago'mo, Heroni kumateti ne' Sanbalati mofa ara erineanki'na, ana nera ahe'na rotago hugeno fre'ne.
En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.
29 Ana hu'negu Anumzanimoka pristi vahe'mo'zama hu'naza havi zamavu zamava zankura kaganera okanino. Na'ankure zamagra pristi vahe'ene Livae naga'enema huhagerafi'nana kasegea runetagre'za zamagra'a zamazeri haviza hu'naze.
Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!
30 E'ina hu'negu megi'a zantamimo'ma zamazeri pehanama hu'neana zamazeri agru hu'noe. Ana hute'na Livae naga'ene pristi nagara eri'za zamire huhampari zamantetere hu'noe.
Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,
31 Nagra anazanke hu'na, mago mago zupama tevema hare'zama kresramnama vu itare'ma esnaza vahe'ene, ese ne'zama hozafinti'ma hamare'za eri'za esaza vahe'ene, ese zafa rgama tagisaza zama Ra Mono nompima eriza esaza vahe'enena huhampari zamante'noe. Ana maka zama hu'noa zanku antahi nenaminka Anumzanimoka nazeri so'e hunanto.
og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!