Maki 1
1 Hagi Anumzamofo Mofavre Jisas Kraisi Knare Musenkea ama agafa hu'ne.
Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
2 Kasnampa ne' Aisaia'a amanage huno avona krentene, Antahiho, nagra huntanenkeno nagri naneke erino ome huamahu ne'mo'a ugagota kagrira huganteno, kana retro hugahie.
Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3 Ka'ma kopinti mago'mofo agerumo amanage huno kezanetie, ramofo kana retro nehutma, kama vania kana erinte fatgo hiho.
En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
4 Ka'ma mopafinti mono ti frezmante Joni'a eama nehuno, agafa huno kumi'zmigu zamagu'ama rukrahe hanageno apasezmante mono tima fresaza'zanku huama huno zamasmi'ne.
Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
5 Maka Judia kazigati vahe'mo'zane Jerusaleti'ene, agrite maka'mo'za vu'za huama kumizmia ome hazageno, Jodani timpina mono tina frezmante'ne.
Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
6 Hagi Joni'a kemori azokate tro hu'nea anakre ku'a hu'neno, zagagafa akruteti tro hu'nea amu nofi afafafi rugagino hu'neno, kenu'ene afi' tumemofo tima'ane nenea nere.
Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
7 Hanki mago'ma henkama ne-emo'a nagrira nagetereno hanave'ane ne' neankina, prihu'na aga anomofonte anakinea nofira kazufega osu'noe.
Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
8 Nagra tintfanu mono tina freneramantoe. Hianagi Agra Ruotge Avamunu, mono tina freramantegahie, huno huama huno zmasamine.
Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
9 Ana knafi Galili kaziga Nazareti kumateti Jisasi'a egeno, Joni'a Jodani timpi mono tina frente'ne.
Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
10 Timpinti anama Jisasi'a marerino ne-egeno, mona kamo hagro nehigeno Ruotge Avamumo maho namagna huno hareno Agrite emanine.
Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
11 Monafinti mago agerumo'a amanage hu'ne, Kagra navesimanegantoa mofavre'nimokagina muse hugantoe.
En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
12 Avamumo'a ame huno ka'ma kopi atufegeno vu'ne.
Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
13 Ka'ma kopina 40'a kna umani'negeno, Sata'a revatga hu'ne. Agra afizaga kfane maninegeno, ankero vahe'mo'za aza hu'naze.
14 Hagi Jonima kina huntageno, Jisasi'a ana knafi Galili vuno Anumzamofo knare so'e naneke huama huno,
Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
15 Anumzamo'ma huhampri'nea kna hago eforehie. Anumzamofo kumamo'a hago eravao hie. Tamagu'a rukrahe huta Knare Musenkere tamentinti hiho.
Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
16 Galili timofo ankenare Jisasi'a nevuno Saimoni'ene Endrukea, koganararemoke, kuko timpi netrakeno ome znagene. Na'ankure zanagra nozame ahe ne'trene.
En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
17 Jisasi'a anage huno znasami'ne, Enamage antenkena, Nagra vahe'ma avazu hu'zana huranami'neno.
Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
18 Higeke ame huke kuko zani'a netre'ne amage anteke vu'na'e.
De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
19 Ananteti Jisasi'a mago'ene osi'a nevuno, Jemisi'a Zebeti nemofokino nefu'ene votifi mani'ne'za kukozamia nehatizageno ome zamage'ne.
Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
20 Neznageno zanagi higeke, neznafa Zebetine eri'za vahe'a ana votifi nezmatreke ame huke amage eme ante'ne vu'na'e.
Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
21 Hagi zamagrama Kapaneam kumate'ma umahanatite'za, mani fruhu knama egeno'a ame huno Jisasi'a osi mono nompi vuno rempi ome huzami'ne.
Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
22 Vahe zagamo'za tusiza hu'za rempima huzamia zankura antri hu'naze. Na'ankure kasegere ugagota hu'naza vahe'mo'za nehazaza osu'neanki, hanave'ane agi me'nea vahe'mo rempi hu'nezamiankna hu'ne.
Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
23 Anama nehigeno'a mago'mofona agu'afi havi avamu fre'nea ne'mo osi mono nompinti kezatino,
I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
24 Nazareti Jisasiga na'a hurantenaku nehane? Tagri tazeri haviza hunaku neampi? Nagra antahi'noe, Kagra Anumzamofona Ruotge hunamoke.
”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
25 Hianagi Jisasi'a kesuno, Taganenka atrenka atiramio!
Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
26 Ana havi avamumo'a azeri hirahi hirahi nehuno, tusiza huno krafage nehuno ana ne' agu'afinti atiramino evu'ne.
Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
27 Ana'ma hige'za vahe'mo'za tusiza hu'za zmagogogu nehu'za, ontahige antahige hu'za, amazana na'a fore nehie, kahefaza hanave'ane rempi nehuno, havi avamumofona kea higeno ke'a amagenente.
Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
28 Anama hiazamofo agenkemo'a maka Galili kaziga ame huno vuno eno hu'ne.
Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
29 Hanki osi mono nompinti' atirami'za Saimonine Endru kizini nonte Jemisi'ene Joniza vu'za umareri'naze.
Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
30 Hagi Saimoni nenaro nerera'a avufa amuhohu kri erino maseno maninegeno, Jisasina krima eri'nea kea ame hu'za ome asami'naze.
Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
31 Anama hige'za ana a'te vuno azante ome azeriotigeno, avufgama tevehama nehiazamo'a atrentegeno, otino ne'za krezamante'ne.
Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
32 Hagi zagea uramino kinagasegeno, vahe'zagamo'za krima eri'naza vahe'ene, havi avamu'mo'ma zamagu'afi mani'nea vahera zamavare'za Jisasinte e'naze.
På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
33 Ana rankumate vahe'mo'za ana kasante eme eritru huvagare'naze.
Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
34 Ana nehazageno rama'a ruzahu ruzahu krima eri'naza vahera zamazeri so'e nehuno, havi avamu'mo'zama rama'a zamagu'afi mani'nazana hufegi netreno, ama anazankura kea osiho huno havi avamura i'o huzmante'ne. Na'ankure havi avamumo'za Agrira ke'za antahi'za hu'naze.
Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
35 Hagi kotu hanimpi Jisasi'a ana nompinti atiramino vuno vahe omani'afi umani'neno, anantega nunamu hu'ne.
Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
36 Hagi Saimoni ene mago'amo'za oti'za hake'naze.
Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
37 Hagi ome age'za erifore nehu'za, mika vahe'mo'za kagriku nehakraze hu'za asami'naze.
Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
38 Anage huno Agra kenona zamirera zamasmi'ne, Erinketa tava'onte'ma me'nea kumatamimpi vuta, anantega mono kea huama haneno. Na'ankure Nagra e'ina agafare e'noe.
Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
39 Anage nehuno maka Galili kaziga vano nehuno, osi mono nontamimpi mono naneke huama nehuno, havi avamutmina zamagu'afima freneana hufegi atrezmante'ne.
I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
40 Hagi mago fugo namurenea ne'mo Jisasinte eno kepri huno agiafi traka humaseno, Muse hugantoanki Kagrama nazeri knamrenaku hanunka, amne nazeri agru huo, huno antahigene.
En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
41 Higeno Jisasi'a asunku hunenteno, azana asuteno avako nehuno anage hu'ne, Nagri'ma navesiana knare huo! Higeno,
Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
42 ana fugo namumo'a ame huno vagarentegeno agru hu'ne.
Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
43 Hanki Jisasi'a amazama hugantoazankura vahera ozamasamio huno hanave avumro nenteno, ame huno hunenteno,
Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
44 Kama antahio, ama'nazama hugantoa zankura mago'mofona osamitfa huo. Hianagi pristi nete vunka kavufga ome averi hugeno keno. Anante Mosese'ma ko'ma huno kazeri agrumahu ofa ome hugahane hu'nea kante ome hugeno, veamo'za nege'za hago agru hu'ne hu'za hiho.
”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
45 Hianagi ana ne'mo nevuno, kri'ama azeri knamare neazankura vahepi huama nehige'za, rama'a vahe'mo'za nentahizageno, ana kemo'a ra hiazanku, rankumapina Jisasi'a eamara huno omeno, megia rama'a vahera omani'naza kumapi umaninege'za rama'a vahe'mo'za anantega eme ke'naze.
Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
