Maki 7
1 Hagi Farisi mono vahe'mo'zane kasegere ugagota hu'naza vahe'mo'za Jerusalemi kumateti' e'za, Jisasinte emeri atru nehu'za,
Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
2 Jisasi amage'ma nentaza disaipol nagapinti mago'amo'za zamazana sese osu'za bretia nenage'za ke'naze.
Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
3 Na'ankure Farisi vahe'ene, mika Jiu vahe'mo'za, zmagehe'mofo zamavu zmavama avaririza, zamazana sese huso'e osune'za ne'zana nonaze.
fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
4 Hagi maketi kumapinti ne-e'za, zamagra ne'zana onene'za zamazana sese hute'zage ne'zana nenaze. Hagi zamagra rama'a zmagehemofo kasegea eri'naze. Kapuma kavoma tinkavoma nezama anteno ne' zantamima sesehu agruma hute'za, ne'zama ne'zana azenerize.
og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
5 Hagi Farisi vahe'mo'zane, kasegere ugagota hu'naza vahe'mo'za Jisasina antahige'za, Nahige'za kamage'ma nentaza disaipol nagakamo'za tagehe'i avu'avamofo kea amage onte'za, ne'zama nenakura zamazana sese nosaze?
Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
6 Hazageno Jisasi'a anage huno zamasmi'ne, Aisaia'a fatgo huno krunage vahere huno krenteneana, tamagriku hu'ne, Ama vahe'mo'za zamagiteti nagi'a ahentesga nehaze. Hianagi zamagu'amo'a nagritera omaneno, afete'are me'ne.
Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
7 Amegati nezama'a omane mono hunenante'za, vahe'mofo kasege rempi nehaze.
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
8 Hagi Anumzamo'ma hihoma hu'nea kasegea netre'za, vahe'mofo zamuzma'mofo ke azeri hanavetiza amage nentaze.
I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
9 Anage huno mago'ane zamasami'ne, Anumzamofo kasegema eritre kaziga knare hu'naze. Hanki tamagehe'i avu'ava'mofo amagera nentaze.
Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
10 Na'ankure Mosesi'a anage hu'ne, negafane negreranena antahiminka agoraga'a manio. Hagi iza'o nefama nererama agoraga'a omanino, huhaviza huntesimofona, ahe friho hu'ne hutma nehaze.
For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
11 Hianagi tamagra anage nehaze, aza'o nefama nererama asamino, Nagrama tanaza hu'zama ante'noana, Anumzamofo ami'naku ante'noe haniana e'i knare hu'ne huta nehaze.
men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
12 Ana nehutma, ana ne'mofona atrageno nefane nereranena mago'zana aza nosie.
så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
13 Tamagri tami tamavu tamava'za rempima huzamiza'zamo higeta Anumzamofo ke'mofo hanavea eri netreta, rama'a ama anahu'zana nehaze.
og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
14 Hagi maka veaku Jisasi'a ke hige'za ageno anage huno zamasmi'ne, Tamagra nanekeni'a nentahita antahi ama' hiho.
Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
15 Magore huno fegiatima vahe'mofo agu'afima ufresiazamo'a, vahera azeri pehena osugahie. Hianagi vahe'mofo agu'afinti atiramino esiazamo, vahera azeri pehena hugahie.
Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
16 [Kagesa antahinamoka antahio.]
Om nogen har ører å høre med, han høre!
17 Anage huteno, ana vahe zamatreno Jisasi'a nompi marerige'za, amage'ma nentaza disaipol naga'mo'za, ana fronka ke'mofo agafa'agu antahige'naze.
Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
18 Anante Jisasi'a anage huno zamasami'ne, Tamagrira knare antahi'zana omane'nefi? Tamagra antahi amara nosazo, inankanzamo'ma fegiatima vahe'mofo agu'afinka ufrezamo'a, vahe'mofona azeri pehena nosie.
Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
19 Na'ankure anazamo'a vahe'mofo agu'afina novie. Hanki rimpafi uramiteno, anantetira rifa kerifi nevie. (Jisasima anagema hu'nea kemo'a, mafka ne'zamo'a agru huno hu'ne.)
Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
20 Hagi Jisasi'a anage huno zamasami'ne, Vahe'mofo zmaguafinti atiramiazamo, zamazeri pehena nehie.
Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
21 Vahe'mofo agu'afinti'ma efore'ma nehiana, havi agu'agesa antahi'zane, monko zane, kumzafa se'zane, vahema ahe fri'zana ne-e,
For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
22 arave hu'nea a'ene vene monko avu'ava hu'zane, agraguke antahi'zane, havi avu'ava'ene, vahe'mofo krunage hunte'zane, vahe'mofo kumipi avrente avu'avazane, vahe'mofo zanku kenunu hu'zama, knare vahe'mofo havige hunte'zane, neginagi avu'ava hu'zane, avufga eriantesga hu'zane,
hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
23 ana mafkazana vahe'mofo agu'afinti atiramiazamo vahera azeri pehena nehie.
Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
24 Hagi Jisasi'a otino ana mopa atreno Tairi kuma kaziga vu'ne. Vuno mago nompi ufreno, vahe'mo'za emenine huza ontahisaze nehuno umanine, hianagi frakigara osu'ne.
Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
25 Ana hianagi mago mofara havi avamu'mo agu'afi fre'nea mofa'mofo nerera'a Jisasi'ma emani'nea kema nentahino, ame huno eno agafi eme prihuno,
men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
26 ana ara Sairofonesia kumateti Griki megi'a vahepinti a'kino, Jisasinkura muse hugantoanki havi avamura ome hunto huno asami'ne.
Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
27 Higeno Jisasi'a anage huno ana akura hu'ne, Mofavremofo bretima erita kramofo amizamo'a knarera osu'neanki, atregeno mofavremo kotazana nemu huteno.
Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
28 Higeno ana a'mo'a anage hu'ne, Ramoka tamage hananagi, itaretima mofavre'mo'za nenazageno ankrama heramiama'a kramo'za zogi'za nenaze.
Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
29 Anante Jisasi'a anage hu'ne, E'inahu kenona hanku vuo, havi avamumo'a mofaka'amofo agu'afinti hago atiramino vu'ne.
Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
30 Higeno noma'arega vuno ome keana, mofa'amofona havi avamumo'a ko atreno vigeno, sipare mase'negeno ome ke'ne.
Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
31 Anante Jisasi'a Tairi kumara atreno, Saido kumapinti rugitagino Dekapolisi kaziga, Galili tirutega uhanatige'za,
Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
32 mago agesa ankaniregeno kea nosia ne' avare'za e'za, Jisasinku muse hugantonanki kazana agofetu anto hu'naze.
Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
33 Jisasi'a veara nezmatreno ana ne' avareno znagrake umanine'ne, agesa gampi azana nevazino, avetu aheno azankonu aganefunare avako nehuno,
Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
34 kesga huno monafi negeno ra asimu nenteno, Efata huno hu'ne, (ana kemofo agafa'a ruhagro huo hu'ne.)
og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
35 Higeno ame huno ana ne'mofo agesamo'a ru hagro higeno, agefunamo'a oza higeno, knare huno kea hu'ne.
Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
36 Jisasi'a amazama huazana vahera ozmasamiho huno nezmasamiana netre'za, ete mago'ane vahera huama hu'za zamasami'naze.
Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
37 Hagi tusi zamagogo fege'za, Agra mika' zana knare'za nehie hu'za nehu'za, zamagesa ankanire'naza vahe erinkro huzmantege'za, knare hu'za kea nentahize. Hagi zamagnefu'na kna hu'nea vahe zamazeri so'e hige'za knare hu'za kea nehaze hu'za hu'naze.
Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
