Maki 10
1 Hagi Jisasi'a ananku'ma atreno Judia kaziga vuno Jodani tina takaheno kantu kaziga vu'ne. Nevige'za tusi'a veamo'za mago'ene Agrite emeri atru hazageno anante umani'neno, ko'ma nehiaza huno naneke mago'ene agafa huno rempi huzami'ne.
Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.
2 Farisi vahe'mo'za e'za Jisasina rehe'za anage hu'za antahige'naze, vemoma nenaro atrezamo'a kasege amage antegahifi?
Noen fariseere kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte:”Mener du at en mann har rett til å skille seg fra kona si?”
3 Hu'za nehazageno ana kenona'a anage huno zamasami'ne, Na'a hiho huno Mosesi'a kasegea krerami'ne?
Jesus svarte:”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
4 Hige'za Zamagra anage hu'naze, Mosesi'a avompina, vemo'a nenaro atrenakura amane katroe huno eriamahu avona kre nemino, huntenkeno vugahie.
De svarte:”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.”
5 Hianagi Jisasi'a amanage huno zamasmi'ne, Na'ankure tamarimpamo'a hankavetino erigi'nea zanku huno Mosesi'a ana kasegea kreno tamami'ne.
”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus.”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter.
6 Hianagi Anumzamo'a ese agafare vene a'ene trohu zanante'ne.
Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.
7 E'i ana agafare vemo'a nefane nereranena netreno, nenaro'ene hagerfino, (Diu-Kas 24:1, Jen-Agf 1:27, 5:2)
Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si.
8 erimago znavufa neseke, mago'ane tare vahera omanina'anki, magoke mani'na'e.
De to skal være ett. De er altså ikke lenger to, livet deres er ett.
9 E'ina hu'negu nazano Anumzamo'ma eri hagerafi neniazana, atregeno mago vahe'mo'a eri ovasaneno.
Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
10 Ete mago'ene nompi umareri'za mani'neza amage'ma nentaza disaipol naga'mo'za aravema refutagizankura antahige'naze.
Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
11 Jisasi'a ke'nona zamire anage huno zamasami'ne, Iza'o ese a'ma netreno aru a'ma erisia ne'mo'a, ese a'mofona kumi hunteno monko avu'avaza hugahie.
Han sa:”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.
12 Hagi mago a'moma neve netreno, aru ve eri snimo'a, monko avu'ava hugahie.
Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
13 Anante vahe'zagamo'za ne'one mofavreramina Jisasi'ma azanteno asomu huzmantenogu zmavare'za neage'za, amage'ma nentaza disaipol naga'mo'za kezamasu'za azeri amuho osiho hu'naze.
Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
14 Hianagi Jisasima nezmageno asi vazigeno, anage huno zamasami'ne, Zamazeorita zamatrenke'za osi mofavre'mo'za Nagrite eho. Na'ankure Anumzamofo kumara e'inahu vahe'mofo kuma me'ne.
Jesus så det som skjedde og ble sint:”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene.”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.
15 Tamage hu'na neramasamue, iza'o Anumzamofo kumama mofavre'moma eneriaza huno e'orisimo'a, uofretfa hugahie.
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
16 Jisasi'a anage huteno, ana mofavre'rami zamavareno, azana zamagofetu anteno agafa huno asomu kea huzmante'ne.
Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
17 Hagi Jisasi'a otino kantega nevigeno mago ne'mo negeno, agareno agafi rena omenereno anage huno hu'ne, knare rempi hurami ne'moka, nankna hanuna manivava asimura erigahue? (aiōnios g166)
Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa:”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
18 Higeno Jisasi'a anage huno ana nera asami'ne, Na'a higenka kagra knare hu'nane hunka nehane? Mago vahe'mo'e huno knare osu'neanki, Anumzamo Agrake knarera hu'ne.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
19 Hagi kasegefina ko amanage hu'negenka antahinane, vahe ahe ofrio, rumofo a'enena monko'zana osuo, kumzafa oso, vahera havige huozmanteho, vahezana eri savarira osiho, negrerane negafa kea antahi zanaminka zanamage antegahane hu'negenka antahinane.
Hans bud kan du allerede:’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.’”
20 Anante ana ne'mo'a Jisasina anage huno asami'ne Rempi hurami ne'moka, osi'ma mani'noretima eno menima ama knarema eana, nagu'areti hu'na maka ana kasegea amage ante'noe.
”Mester”, svarte mannen,”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
21 Jisasi'a ana nera negeno avesinteno anage hu'ne, Mago'zanku atupa hu'nane, vunka inanknazama ante'nesnana zana, maka zagore ome atrenka eritenka, ana zago erinka zamunte omane vahe nezamigeno, monafinka fenonka'a meno. Ana nehunka kagra, Nagri eme namage'anto.
Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa:”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”
22 Ana naneke nentahigeno, avugosamo ruzahe higeno, rama'a afufeno ante'negu rimpagna nehuno atreno oti'no vu'ne.
Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23 Vigeno Jisasi'a ome zamage eme zamage nehuno, amanage huno amage'ma nentaza disaipol naga'a zamasmi'ne, Afufenozamine vahe'mo'za Anumzamofo kumapi ufrenaku'ma hanazana, tusi'a amuho hugahaze!
Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!”
24 Anagema hige'za amagema nentaza disaipol naga'mo'za antri ana kegura hu'naze. Hianagi mago'ene Jisasi'a anage huno zamasami'ne, Mofavre naga'mote, Anumzamofo kumapima ufrezamo'a tusi'a amuho hu'ne!
Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte:”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk.
25 Kemoli afumo'za nekazamofo kampima ufrenakuma nehazana amuhoa hunozmante. Hianagi afufenone vahe'mo'za Anumzamofo kumapi ufre'naku hanazana, tusi amuho huzmantegahie.
Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 Mago'ene antri hu'za tusi zmagogogu nehu'za, zamagra zamagra anage hu'naze, hagi iza manivava manizana erigahie?
Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 Hazageno Jisasi'a nezmageno ana kenona amanage huno hu'ne, Vahetfamota amanahu'zana hugara osu'nazanki, Anumzamo'a amane maka'zana hugara hu'ne.
Jesus så på dem og sa:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”
28 Higeno Pita'a anage huno Jisasina asmi'ne, ko, tagra mafka'zana atreta kagri kamage'nentone.
Da sa Peter til ham:”Vi har forlatt alt for å følge deg.”
29 Higeno Jisasi'a anage hu'ne, Tamage hu'na neramasamue, iza'o Nagriku'ene Knare Musenkereku'ma huno noma'afi, afuhe'impi, asarahehe'impi, nererampi, nefampi, mofavre'zaga'afi hoza ramima'ama atresimo'a,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet,
31 Hianagi rama'amo'za ugagota hu'nenamo'za, henka esnage'za, rama'a henka e'nenamo'za, ugagota hu'za vugahaze.
Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”
32 Hagi Jerusalemi vu kantega mareri'za nevazageno, Jisasi'a ugota huno vu'ne. Hianagi amagema nentaza naga'mo'za antri nehazageno, zamavaririza vu'naza vahe'mo'za koro hu'naze. Hianagi Jisasi'a 12fu'a amage'ma nentaza disaipol nagara zamare kanti mago'ene zamanteno, agafa huno agrite'ma fore hania zamofo naneke zamasami'ne.
De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst. Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham.
33 Keho, Jerusalemi kumate marerita meni nevunankino, Vahe'mofo Mofavrea azeriza ugagota mono kva vahete'ene kasegere ugota hu'naza vahe zamazampi avrentegahaze. Zamagra ahe friho nehu'za, fegi'a vahe zamazampi avrentegahaze.
”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han.”Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene.
34 Ana vahe'mo'za huhaviza hunente'za, zamavetu ahenente'za sefunemiza, ahe frigahaze. Hianagi tagufa zagekna zupa frinefintira otigahie.
Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
35 Anante tare Zebeti nemofoke Joni'ene Jemisikea Jisasinte e'ne anage hu'na'e, Hurami ne'moka, menima tagrima tavemanesiza hurantogu kantahinego'e?
Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa:”Mester, vi vil be deg om en ting.”
36 Jisasi'a anage hu'ne, Na'a huranantesuegu neha'e?
”Hva da?” spurte han.
37 Anage huke asami'na'e, monafima hihamu hanaveka'afima kinima umaninunka tatregeno, mago'mo'a kazantmaga manina, mago'mo'a kaza hoga'a maninogu nehue.
De sa:”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”
38 Hianagi Jisasi'a anage huno znasami'ne, Tanagra antahitna ketna osu na'azanku nantahinega'e! Tanagra nesua kapufintira negaha'o, hifi tima fresuaza hutna, tina fregaha'o?
Men Jesus sa til dem:”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
39 Higeke ana netremoke anage huke Jisasina asami'na'e, tagra amane negahu'e huke hakeno, anante Jisasi'a anage huno znasami'ne, Nagrama nesua kapufintira amane neta, tima frezama nehua tina fregaha'e.
”Ja”, svarte de.”Det kan vi!” Da sa Jesus:”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg,
40 Hu'neanagi nazantamaga mani'zane, naza hogama mani'zana Nagri'zana omane'ne. Anumzamo'ma huhampri zamanteno, retro'ma huzmanteno erigahazema hu'nea vahe'mo'za erigahaze.
men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
41 Anage nehige'za 10'a amage'ma nentaza disaipol naga'mo'za ana naneke nentahi'za, Jemisine Jonigiznia agafa hu'za zamarimpa aheznante'naze.
Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt.
42 Hagi Jisasi'a mika'amokizmi ke hige'za ageno anage huno zamasmi'ne, Megi'a vahepinti kva vahere hu'za antahizamiza vahe'mo'za ra vahe'zimi nemanizage'za, iza'zo ra zamagima eri'za vahe'mo'za hanave zamireti zmagatere'za kegava hunezmantaze.
Men Jesus samlet alle og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem.
43 Hu'neanagi tamagra anahuknara osugahaze. Hianagi iza'o ra vahe mani'naku hanimo'a, tamagri amu'nompina eri'za vahe manino.
Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener.
44 Iza'o amunotamifintima ugagota huramante'nakuma hanimo'a, mika'motma kazo kazo eriza vahe manigahie.
Den som vil være den første, han må være slave for alle.
45 Ana hu'negu Vahe'mofo Mofavre'mo enena, eri'za erintehogura ome'ne. Hianagi eri'za erino tamagri tamaza nehuno, Agra'a asimura atreno rama'mokizmi miza sezmantenaku e'ne.
Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”
46 Hagi zamagrama Jeriko kumate ehanatite'za, Jisasi'ene amage'ma nentaza disaipol naga'ene tusi'a veamo'za ana kuma atre'za nevazageno, Timeasi nemofo Batamiasi'a avusuhu ne'mo, kamofo ankenarega mani'neno, azama hanagu meme hu'ne.
På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.
47 Hagi ana ne'mo'a antahiama Nazareti Jisasi ne-e hiankema nentahino'a, agafa huno kezatino, Jisasiga Deviti nemofoga nagrira kasunku hunantenka nazahuo!
Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
48 Hage'za rama'a vahe'mo'za kesu'za, kagra tagano hu'naze. Hianagi mago'ene kezatino, Jisasiga Deviti nemofoga nagrira kasunku hunantenka nazahuo!
Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
49 Higeno Jisasi'a nevifinti uotino, Ke hinkeno eno hige'za, zamagra ana avusuhu neku, kagriku ke nehianki krimpamo'a so'e nehinkenka otinka eno hu'za hu'naze.
Da Jesus hørte dette, stanset han og sa:”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa:”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.”
50 Ana ne'mo zanra anakreku'a netreno ame huno otino Jisasinte e'ne.
Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.
51 Higeno anante Jisasi'a anage hu'ne, Na'a hugante'nuegu kave'nesie? Hurami ne'moka, ete navu kenaku nehue.
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus.”Mester”, sa Bartimeus,”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”
52 Higeno, Jisasi'a anage huno asami'ne, Kamentintimo kazeri so'e hianki vuo higeno, ame huno avurgamo'a ete hari higeno amage' avaririno kantega vu'ne.
Da sa Jesus til ham:”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.
