Ruku 6
1 Hagi mago mani fruhu kna (Sabat) zupa Jisasi'a witi hozafi ufreno nevige'za, amage nentaza disaipol naga'amo'za mago'a witi raga eritaniza, zamazampi arekasegasufe'za ne'naze.
En hviledag, da Jesus og disiplene gikk langs noen kornåkrer, nappet disiplene av noen aks og gned mellom hendene for å kunne spise kornet.
2 Ana nehazage'za mago'a Farisi vahe'mo'za anage hu'naze, nahigetma osihoma hu'neazana mani fruhukna (Sabat) zupa nehaze?
Men noen av fariseerne sa:”Hvorfor gjør dere dette? Det er jo forbudt i Moseloven å høste på hviledagen.”
3 Jisasi'a kenona zamire anage hu'ne, Tamagra hampritma ontahi'nazo, Deviti'ene, naga'anema, zamagategenoma hu'nea zana?
Da svarte Jesus:”Har dere aldri lest hva kong David gjorde da han og mennene hans ble sultne?
4 Anumzamofo seli mono nompina marerino, nagru hu'nea breti erino ne'neana, kasegemo'a o'e huno magomo'a onegahianki, pristi vahe'moke'za negahie hu'nea bretiagi, Deviti'a neneno naga'a zami'ne.
Han gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene har lov til å spise av og delte også ut til de andre. Dette var jo også et brudd på loven.”
5 Nehuno zamagriku anage hu'ne, Vahemofo Mofavremo'a, Agranena mani fruhu knamofona (Sabat) Ra mani'ne.
Videre sa Jesus til fariseerne:”Jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
6 Hagi ru mani fruhu kna zupa (sabat) Jisasi'a osi mono nompi (sinagok) marerino mono naneke rempi hu'nezamigeno, mago nera tamaga kaziga azamo'a sti'nea ne' mani'ne.
En annen hviledag underviste Jesus i synagogen. Der satt det en mann som var handikappet i sin høyre hånd.
7 Kasegere ugagota hu'naza vahe'ene, Farisi vahe'mo'zanena, zamua ante'soe hu'za kete'za mani'naze. Jisasima mani fru knarema ana nera azeri'soe hanige'za, hagi zamagra kegafa erifore hu'za Agrira azerinaku, kete'za mani'naze.
De skriftlærde og fariseerne holdt skarpt oppsyn med Jesus. Ville han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
8 Hianagi inankna antahintahima hu'nazana, Agra ko antahino keno nehuno, azama haviza hu'nea neku huno, Ama maka vahe zamavure otinka eno! Higeno ana ne'mo'a otino e'ne.
Jesus forsto godt hva de tenkte. Derfor sa han til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram så alle kan se deg.” Mannen gjorde som Jesus sa.
9 Jisasi'a zamagriku anage hu'ne, Nagra tmantahinegoe, mani fruhukna (Sabat) zupa knare zama hanuna zamo kasegefina knarera hunefi, havi tavutavama hanuna zamo knarera hu'ne? Vahera zamaza hugahumpi, vahera zamazeri haviza hugahune?
Så vendte Jesus seg til fariseerne og de skriftlærde og sa:”La meg få spørre dere om en ting: Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi drepe noen?”
10 Arukrahe huno ome zamagege, eme zamagema huteno Jisasi'a azamo'ma stinea ne'ku anage huno asami'ne, Kazana arusuto! Higeno agra ana hu'ne. Anama higeno'a, azamo'a eteno so'e hu'ne.
Etter tur satte han øynene i en etter en av tilskuerne, og sa til mannen:”Rekk hånden din fram.” Da mannen gjorde det, ble hånden normal igjen!
11 Hianagi kasegere ugagota hu'naza vahe'ene, Farisi vahera zamarimpamo'a aka hege'za, Jisasina naza huntegahune hu'za zamagra zamagra kehugantu hugama hu'naze.
Motstanderne av Jesus ble rasende og begynte å prate med hverandre om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.
12 Ananknafina Jisasi'a nunamu hunaku agonarega marerino, Anumzamofontega ana kenegera nunamu ome nehigeno ko atune.
Noen dager seinere gikk Jesus opp på et fjell for å be. Han ba hele natten.
13 Ko'ma netigeno'a amagema nentaza disaipol naga'a kehige'za ageno, anampinti 12fu'a aposolo nagare huno huhamprino, zamagi'a zami'ne.
Da det lysnet av dag, kalte han sammen disiplene og valgte ut tolv til å bli hans nærmeste disipler.
14 Saimoninku Pita'e huno mago agi'a nenteno, nefunku Endru'e hu'ne. Hagi Jemisi'e, Joni'e, Filipi'e, Bataromio'e.
Det var: Simon, som han ga navnet Peter, Simon sin bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus,
15 Matiu'e Tomasi'e, Alfiasi nemofo Jemisi'e, Saimoni Zelati nagapinti nere.
Matteus, Tomas, sønnen til Alfeus som het Jakob, Simon, som ble kalt”den ivrige”,
16 Hanki Jemisi nemofo agi'a Judasi'e. Hagi mago ne'mofo agi'a Judas Isakarioti'e, ha' vahe'mokizami zamazampi Jisasina komoru huno avarentesia nere.
Jakob sønnen sin Judas og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
17 Jisasi'a amage'ma nentaza disaipol naga'ane agonaregati erami'za agupofi eme otinege'za, anante amage'ma nentaza tusi'a disaipol veamo'za eritru nehazageno, maka Judia kazigatiki Jerusaletiki, Saitonitiki, Tairi hageri ankena regati'enena,
Da Jesus hadde kommet ned fra fjellet sammen med sine tolv utvalgte disipler, stanset de på en stor slette. Der hadde mange av disiplene fra den videre kretsen samlet seg. En stor folkemasse fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten nær Tyrus og Sidon
18 ana vea'mo'za Jisasi naneke nentahisageno krizimi zamazeri knamresiegu emeri atru nehazageno, agru osu havi avamumo'za zamazeri haviza hu'naza vahera zamazeri knamare'ne.
hadde kommet for å høre ham og for å bli helbredet fra sykdommene sine. Jesus drev ut mange onde ånder.
19 Hagi tusi veamo'za avako hunaku hu'naze. Na'ankure tusi'a hihamumo Agripinti ne-egeno, avako'ma hia vahera maka krizmimo'a atrezmante'ne.
Alle forsøkte å røre ved ham, etter som det gikk ut en kraft fra ham som gjorde folk friske.
20 Jisasi'a amage'ma nentaza disaipol naga'a zamufi nezmageno, amanage huno zamasami'ne, Tamamunte omane vahe'mota muse hiho. Na'ankure Anumzamofo Kumara tamagrire.
Han vendte seg til disiplene og sa:”Lykkelige er dere som innser at dere er fattige, for dere skal få være Guds eget folk!
21 Tamagaku'ma menina nehanamota, muse hiho. Na'ankure tamagrira Anumzamo'a tamaminigetma neramu hugahaze. Zavi'ma menima netenamota muse hiho. Na'ankure tamagra kiza regahaze.
Lykkelige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal få smile og le.
22 Vahe'moza antahi haviza huneramante'za, tamahenati'za, kema neramasu'za, Vahe'mofo Mofavrereku hu'za havi tamagima tamisazana! Anumzamo'a asomu huramantegahie.
Ja, dere er lykkelige når de hater dere, tar avstand fra dere, håner dere og taler dårlig om dere fordi dere er disipler av meg, Menneskesønnen.
23 Ana knazupa musenkase hugahaze. Na'ankure mizantimimo'a rama'a monafina me'ne. Na'ankure korapa zmagehe'za anahukna kasnampa vahera huzmante'naze.
Gled dere når dette skjer! Ja, dans av glede, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap, ble like dårlig behandlet av forfedrene.
24 Hianagi fenone vahe'mota tmasunku hutma ranknazampi manigahaze. Na'ankure tamagra ko tamazeri so'e hu'zana erivite'naze.
Men ulykken vil ramme dere som er rike, for dere har allerede tatt ut gledene deres.
25 Menima tamagrama knare hutma ne'za neramu nehaza vahe'motma ranknazampi manigahaze. Na'ankure tmagaku hugahaze. Menima kizama neraza vahe'mota, tamagra ranknazampi manigahaze. Na'ankure tusi zavi krafa hugahaze.
Ulykken vil ramme dere som nå er mette, dere vil måtte gå sultne. Ulykken vil ramme dere som nå ler, for dere vil måtte sørge og gråte.
26 Mika vahe'mo'za knare vahe mani'naze hu'za tmagriku'ma nehaza vahe'mota ranknazampi manigahaze. Na'ankure zamagri nezmageho'za havige kasnampa vahetera anahukna huzmante'naze.
Ja, ulykken vil ramme dere som det nå blir snakket godt om. Husk på at de profetene som før i tiden opptrådte med falske budskap om Gud, ble populære og behandlet godt av forfedrene.
27 Hianagi anage hu'na neramasamue, izagato kema hugeta nentahimota, ha' vahetamia zamamesi nezmanteta, antahi haviza huneramantesaza vahera, knare tamavutmava huzmanteho.
Men til dere som vil høre på det jeg sier, har jeg dette å fortelle: Elsk fiendene deres. Gjør godt mot dem som hater dere.
28 Tamazeri havizahu ke huramantesaza vahera, asomu ke hunezmanteta, havi zamavu'zmava huramantesaza vahera nunamu huzmanteho.
Be om at Gud skal gi alt godt til dem som forbanner dere, og be om at han skal hjelpe dem som håner dere.
29 Kameragente kahesimofona, rukrahe hugeno mago kaziga kameragente kaheno. Nakre kuka'a erisimofona, atregeno sioti ka'ane erino.
Slår noen deg på det ene kinnet, da vend også det andre til! Vil noen ta ditt yterplagg, da la ham også få skjorten.
30 Mago'a zanku kantahi'gesagenka zami'nenana vahe'mokizmia, ete ome hanavege huzmantenka e'orio.
Gi til alle som ber deg, og om noen tar det som er ditt, da krev det ikke tilbake.
31 Kagri'ma rumo'zama so'e zmuzma hugantesazegu'ma kave'nesiankna hunka rumokizmia, kagra so'e kavukva huzmanto.
Dere skal behandle andre slik som dere vil at de skal behandle dere.
32 Tamagri'ma tamesintesia vahe'ma, zamesi zmantesuta, nankna knare'za erigahaze? Na'ankure kumi' vahe'mo'zanena, zmesizmantaza vahera zamagri'enena anahukna hu'za zmesi nezmantaze.
Dersom dere bare elsker dem som elsker dere, er dere da verd noe ekstra ros og ære for det? Selv onde mennesker elsker jo dem som gir kjærlighet tilbake.
33 Tamagrama, knare zamavuzmava huramantesaza vahe'ma, knare tamavutmava huzmentesuta, nankna knare'za erigahaze? Na'ankure kumi vahe'mo'za anahukna zmavuzmava zamagranena nehaze.
Dersom dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe så ekstra med det? Det gjør jo de onde menneskene også!
34 Nofi'ma hu'za erite'za, ete anama'a eme tamigahaze huta antahi nezamita zamisazana, nankna knare'za erigahaze? Kumi' vahe'mo'zanena anahukna hu'za kumi vahe'mokizmia fozana erite'za, ete nofima hu'nazana ana maka eme apanesaze.
Dersom dere låner ut penger til dem som kan betale tilbake, er det noe som dere bør takkes så veldig ydmykt for? Selv onde mennesker låner jo ut til sine venner om de bare får pengene sine igjen.
35 Hianagi ha' vahe tamia tamavesinezmanteta knare tamavutmava hunezmanteta nofi'ma hu'za erisazana mago'zana ete nona'a erigahune huta ontahiho. E'i'nama hanuta mizantamimo'a rama'a me'nena, tamagra Marerisa Anumzamofo mofavrerami manigahaze. Na'ankure susu hunontaza vahe'ene, havi vahe'mokizmia so'e hunezmante.
Nei, elsk fiendene deres og gjør godt mot dem. Lån ut pengene deres uten å bekymre dere for om dere får de tilbake. Da vil Gud lønne dere. Dere handler da som ekte barn av Gud, for han er selv god også mot dem som er utakknemlige og onde.
36 Nafatmimo'ma asunku hunermanteaza hutma, tamagranena tamasunku huzmanteho.
Vis samme medfølelse mot dine medmennesker som deres Far i himmelen gjør, han som har medfølelse med alle.
37 Hagi rumokizmi mani'zama refako'ma huozmantesageno'a, tamagri mani'zanena Anumzamo'a refako huoramantegahie. Hagi Vahe'mofo kumi'zmi atrezmantesnageno'a Anumzamo'a tamagri'enena kumitamia atreramantegahie. Haviza huramantesaza vahe'mokizmia kumizmi atrezmante'nage'za tamagri'enena atreramantegahaze.
Døm ikke andre. Da skal dere ikke selv bli dømt. Erklær ingen skyldige. Da skal ikke Gud erklære dere som skyldige. Vær beredt å tilgi. Da skal dere selv få tilgivelse.
38 Vahe'ma tamagrama zaminageno'a tamagri'enena anazanke huno Anumzamo'a neramino, knare'za huno rentrako traku huno tamamina, aviteno herafiramino evugahie. Na'ankure tamagrama vahe'ma zamisnaza avamente, tamagri'enena anazanke huno tamigahie.
Dersom dere gir, kommer dere til å få. Ja, dere kommer til å få tilbake mer enn dere ga, et breddfullt mål, godt presset og ristet, slik at mye får plass. For det målet dere bruker på andre, det kommer Gud til å bruke på dere.”
39 Jisasi'a anage huno fronka kea zamasami'ne. Avu asuhu ne'mo'a, ete mago avu asuhu nera avazu huno vugahifi? I'o zanagra ana taregamoke kerifi uramigaha'e.
Jesus illustrerte hva han mente ved å fortelle to bilder. Han sa:”Hvilken mening er det i at en blind leder en annen blind? Begge kommer til å falle i samme grøften.
40 Mago avo noma nehimo'a, rempima humi nera agateore'ne. Hianagi iza'o rempima humia antahiza eri vagareteno rempima huzami vahekna nehie.
Og en disippel står ikke over sin mester, men når han er fullt utlært, kan han bli like dyktig som sin mester.
41 Na'a higenka kugusopa negafu avufima me'neana negenka, tusi'a zafa kofa kavufima me'neana ke'so'e nosane?
Hvorfor henger du deg opp i de små svakhetene som du ser hos andre, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større?
42 Nankna hunka negafunkura, nenafuo osasi'za kavufima me'neana natregena eri atraneno nehunka, tusi'a zafa kofa kavufi me'neana ke so'e nosano? Kagra tavre vahe mani'nane! Ese'zana tusi'a zafa kofa kavufi me'neana eri atrenka, kavua ke so'e nehunka, osi kugusopa negafu avufi me'neana eritregahane.
Hvorfor sier du til andre:’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du kan se feilene dine’, når du samtidig er blind for dine egne synder? Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Rett først dine egne feil! Etterpå kan du se klart og forsøke å hjelpe dine medmennesker.
43 Na'ankure knare zafamo'a havi raga'a renonte. Hagi havi zafamo'a knare raga renonte.
Et godt tre kan aldri bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan aldri bære god frukt.
44 Na'ankure magoke magoke zafamo'a agra'a gna rgama rentenire kegahane. Ave'ave trazampintira vahe'mo'za fiki raga noragize. Ave'ave trazampintira vahe'mo'za krepi raga noragize.
Vi kjenner treet igjen på den frukten det bærer. Ingen finner fiken på tistler eller druer på tornebusker.
45 Knare vahe'mofona agu'afima knare'zama antegeno me'neazamo, knare'zana efore nehie. Hanki havi vahe'mofona agu'afina haviza antegeno aviteno me'neazamo, haviza efore nehie. Na'ankure nanknazama agu'afima me'neazana, agi'mo hufore nehie.
På samme måten viser ordene fra et godt menneske den godhet som finnes i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører den ondskap som finnes i dette menneske. Munnen sier det hjertet er fullt av.
46 Nahigeta Nagrikura, Ramo'e Ramo'e nehutma, kema tmasamuazana nosaze?
Hvorfor kaller dere meg’Herre’, når dere likevel ikke er lydige mot meg?
47 Iza'o Nagrite ne-eno huankema antahino amage' anankemofo ante'mofona, Nagra kaveri hugahue. Ana'mo'a ama anahu'kna hu'ne.
Den som kommer til meg og hører undervisningen min og handler etter den, hvem han er lik skal jeg kort og klart fortelle dere.
48 Agra mago ne'mo'ma noma kiankna hu'neankino, mopa kafino uramino have omeri fore huteno, ana agofetu ki'ne. Tima hageno eno ana nona eritagana vazinaku hianagi, eri torera osugahie. Na'ankure hanave nentake hu'nea havere nona ki'ne.
Han ligner en mann som vil bygge seg hus. Han graver så dypt at han kan legge grunnmuren på fast fjell. Når elven flommer over og vannet kaster seg mot huset, da står det fast, etter som det er bygget på sikker grunn.
49 Hianagi Nagri kema nentahino amagenonte'mo'a, noma azeri hanaveti trara onteneno kahepampi noma kiankna hu'neankino tima hageno eno emeri tagana vazitregeno, pasaru huno evu ramino haviza hiankna hugahie.
Men den som hører og ikke handler, han ligner en mann som bygger huset sitt direkte på jorden uten å grave noe fundament. Og når elven kaster seg mot huset, faller det straks sammen med en kjempesmell.”
