Zeremaia 44

1 Hagi Isipi mopafima me'nea kumatamina, Migdolima, Tapanesima, Memfisine, Patrosi kazigama hu'za nemani'naza Juda vahe'ma zamasamisia nanekea Ra Anumzamo'a amanage huno Jeremaiana asami'ne.

Dette er det ord som kom til Jeremias om alle de jøder som bodde i Egyptens land, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:

2 Hagi Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzana Israeli vahe Anumzamo'a huno, Jerusalemi kumate'ene, Juda mopafima me'nea kuma taminte'ma knazama atrogeno'ma eme zamazeri havizama hu'neana, ko keta antahita hu'naze. Hagi antahiho, menima kesazana ana kuma tamimo'a havizantfa hazageno, anampina magore hu'za vahera omani'naze.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer, og se, nu er de en ørken, og det er ingen som bor i dem,

3 Na'ankure zamagra kefo avu'ava'ma hazazamo Nagrira nazeri narimpa nehe'za, zamagrane, tamagrane, tamafahe'zanena keta antahita osu'naza anumzaraminte mnanentake zana ofa kremna vunte vavama huta vu'nazagu anara hu'noe.

for det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk avsted og brente røkelse og dyrket andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller I eller eders fedre.

4 Hagi Nagra knane knane eri'za vaheni'a kasampa vahera huzmantoge'za tamagritega e'za, amanage hu'naze. Nagri'ma nave'nosia hi'mnage avu'ava zana osiho hu'za eme tamasami'naze.

Og jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til eder tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige ting som jeg hater!

5 Hianagi zamagra ana nanekerera zamagesa ante'za nontahi'za, kefo avu'ava zama nehu'za havi anumzantaminte'ma ofama nehaza zanena atre'za zamefira huomi'naze.

Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt op med å brenne røkelse for andre guder.

6 E'ina'ma hazageno'a Nagrira tusi narimpa ahege'na Juda mopafima me'nea ranra kumataminte'ene Jerusalemi kumapima me'nea ne'onse kantamimpinena narimpa ahe'zana eri kaha hutre'na ana kumatamina eri haviza hutrogeno ka'ma koka meno eno ama knarera menina ehanati'ne.

Da blev min harme og vrede utøst, og den brente i Judas byer og på Jerusalems gater, og de blev til en ørken, til en ødemark, som det sees på denne dag.

7 Hagi menina Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzana Israeli vahe Anumzamo'a huno, Nahigeta tamagra'a tamavatera hazenkea huta knazana avreta ne-eta venene naga'ene a'nanene naga'ene mofavre naga'ene, ne'onse mofavre naga'enena fanane hanageno Juda vahera omani'sazegura anara nehaze?

Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Hvorfor gjør I så stor en ondskap mot eder selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for eder av Judas midte, så det ikke levnes eder nogen rest,

8 Hagi nahigeta tamagra Isipi mopafima emanineta tamazanteti'ma avako'ma huta tro'ma haza zamo'ene, ru anumzantaminte'ma ofama hazazamo'a Nagrira nazeri narimpa ahe'naze? Ana hu'nagu tamagra'a tamazeri havizantfa hanage'za, ru moparega vahe'mo'za neramage'za kizazokago ke huneramante'za, ha' vahezamima sifnagema huzmante'nakura, Juda vahe'mo'zama havizama hu'nazaza huta haviza hiho hu'za huzamantegahaze.

og vekker min harme ved eders henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit I har draget for å bo der - så de skal bli utryddet for eder, og I bli til en forbannelse og til spott blandt alle jordens folkeslag?

9 Hagi tamagehe'zane, Juda kini vahe'ene a'ne zamimo'zane, tamagrane a'ne tamimo'zanema, Juda mopafine Jerusalemi kumapima me'nea ne'onse kantamimpima hu'naza havi avu'ava zankura ko tamage kani'nefi?

Har I glemt eders fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og eders egne onde gjerninger og eders kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?

10 Hagi meninena tamagra tamavufga anteramita Nagri agorga nomanita, tamagri'ene tamafahe'inema zami'noa kasegene tra keni'anena amagera onte'naze.

Til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de frykter ikke og lever ikke efter min lov og mine bud, som jeg har forelagt eder og eders fedre.

11 E'ina hu'negu Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzana Israeli vahe Anumzamo'a huno, Nagra navugosa rukrahe hu'na hara huneramantena knazana tami'na Juda vahera maka tamazeri haviza huvagaregahue.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg vender mitt åsyn imot eder til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.

12 Hagi Juda vahe'ma osi'ama mani'naza naga'ma, Isipi mopafi vanunema hu'za hanavemati'za e'naza vahera zamazeri tregahue. Ana hanuge'za mago'a bainati kazinteti zamahe nefrisage'za, mago'a ne'zanku hu'za frigahaze. Hagi zamagine vaheteti vuno zamagima omane vahete'ma vanige'za ana maka vahera bainati kazinteti zamahe nefrisage'za mago'a ne'zanku hu'za frigahaze. Ana hu'za ana maka Isipi mopafi fri hana hanage'za, vahe'mo'zama nezamage'za zamanogu nehu'za, kiza zokago ke hunezamante'za, vahe'ma sifnama huzmante'nakura Juda vahe'mo'zama hu'nazaza huta haviza hiho hu'za hugahaze.

Og jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, dem som satte sig fore å dra til Egyptens land for å bo der, og de skal alle omkomme, i Egyptens land skal de falle; ved sverd og ved hunger skal de omkomme; både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.

13 Hagi Isipi mopafima umani'naza vahera, Jerusalemi kumapima mani'naza vahe'ma hu'noaza hu'na bainati kazinteti'ene, zamagatonto zanteti'ene, krireti'ene hu'na zamazeri haviza hugahue.

Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egyptens land, likesom jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med hunger og med pest.

14 Ana hanuge'za osi'a Juda vahe'ma Isipi mopafima emani'naza vahepintira magomo'e huno ana knazana agatereno vuno, ete umanisunema hu'zama zamavesi zamavesi'ma nehaza Juda moparera uomanigahaze. Hianagi anampintira osi'a naga'mozage ete vugahaze.

Og av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i Egyptens land, skal ingen slippe unda og bli igjen, så han kommer tilbake til Juda land, som de stunder efter å komme tilbake til for å bo der; for ingen skal komme tilbake igjen uten nogen få undslopne.

15 Hagi anante maka vene'nemo'zane, a'nezmimo'zama ru anumzante'ma mananentake zama kre mnama vu ofama nehage'zama antahi'naza vene'neramine, Isipi mopafima Patrosi kumate'ma nemaniza Juda vahe'mo'zanena eme atru hute'za Jeremaiana amanage hu'za kenona hunte'naze.

Da svarte de Jeremias alle de menn som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Patros, og de sa:

16 Kagra Ra Anumzamofo agifi eme neramasamuema hunka nehana nanekea tagra ontahigahune.

Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn,

17 Hianagi tagra tamagerfa huta mikazama hugahunema huta huvempama hu'nona nanekere otineta, monafi kuini a'mofonte mananentake zantamima kre mnavu ofa nehuta, waini tinema tagitreta ofa hugahune. Tagehe'za e'inahu avu'ava hu'nazankita tagrane, kini vahetimo'zane, kva vahetimo'zanena Judama me'nea kumatamimpine, Jerusalemi kumapima me'nea ne'onse kantamimpinena ofa hu'none. Ana hu'nonanagi ana knafina ne'zankura atupara osuta knare huta nemanita, hazenkea e'ori'none.

men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn; vi vil brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, likesom vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da blev vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.

18 Hianagi tagrama monafi kuini ate'ma mananentake zama kre manama ovuta, waini tima tagi tre ofama osu'nana, tagra maka zankura atupa nehunkeno, mago'a bainati kazinteti tahe nefrizageta, mago'a ne'zanku huta fri'none.

Men fra den tid vi holdt op med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet.

19 Hagi anankema haza agofetura a'nemo'za hu'za, tagrama monafi kuini a'te'ma mananentake zantamima kre manavu ofama nehuta, waini tima tagi tre ofama nehuta, agri avugosama me'nea kekiramima tro huta waini tinema tagita ofama hu'nonana, tagra'a antahi zantetira osu'nonanki nerave'za hu izo hazageta anara hu'none.

Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kaker for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?

20 Hagi anante Jeremaia'a ana maka veamokizmi nanekerera amanage huno ke nona huzmante'ne.

Da sa Jeremias til alt folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:

21 Tamagrama antahi'zana tamagrane tamagehe'zane, kini vahetamimo'zane, kva vahe'tamimo'zane, maka vahe'motanema Juda mopafima me'nea kumatamimpine Jerusalemi kumapima me'nea ne'onse kantamimpinema, mana nentake zantamima kre mnavu ofama hu'naza avu'ava zankura, tamagrama antahi'zana Ra Anumzamofo antahi'zampina omanegeno hago agekanine huta nehazafi?

Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det?

22 Hagi tamagrama hu'naza havi avu'ava zane, kasrino hi'mnage'ma hu'nea avu'ava zanema hu'naza zankura Ra Anumzamo'a avua anteno kegara osuno tusi avesra huramante'ne. E'ina hu'negu mopatamimo'a sifnafi megeno, mago zana omaneno ka'ma koka fore higeno, anampina magore huno vahera omanitfa higeno, meno eno ama knarera ehanati'ne.

Og Herren kunde ikke mere tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så blev eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det sees på denne dag.

23 Na'ankure tamagra mananentake zantamima kre mnavu ofaramima nehuta, Ra Anumzamofo avufi kumi nehuta, Ra Anumzamofo nanekea amagera nonteta, agri kasegene tra kenena rutagre'naze. Ana nehuta Agri eri'zama keama'ma osaza zanku huno knazana atregeno eme tamazeri haviza higeno, eno ama knarera ehanati'ne.

Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde efter hans lov og bud og vidnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder, som det sees på denne dag.

24 Hagi anante Jeremaia'a maka vahe'ene a'nene naga'enena amanage huno zamasami'ne. Maka Isipi mopafima mani'naza Juda vahe'mota Ra Anumzamo'ma hia nanenkea antahiho.

Og Jeremias sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle I av Juda som er i Egyptens land!

25 Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzana Israeli vahe Anumzamo'a huno, Tamagrane a'nene naga'tamimo'zanena huta, tagra'a tagipinti'ma huvempama hu'nona nanekere amage antegahune nehuta amanage hu'naze. Tagra monafi kuini a'tega mananentake zama kre mnavu ofaramina hunenteta, waini tima tagitre ofanena huntegahune hu'naze. E'ina hu'nazagu tamagra menina vuta nazano huvempama hu'naza zana amage anteta anazana hiho.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I og eders kvinner, I talte med eders munn og fullbyrdet det med eders hender, og I sa: Vi vil holde de løfter som vi har gjort: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne. Hold bare eders løfter og opfyll dem!

26 Hianagi Juda vahe'ma Isipi mopafima nemaniza vahe'mota Ra Anumzamo'a amanage hianki antahiho, Nagra Ra Anumzamo'na hankavenentake nagifi huvempa huankino, Juda vahe'ma Isipi mopafima nemaniza vahe'mota Nagri nagifina magore huta huvempa huta, Ra Anumzana kasefa huno mani'nea Anumzamofo agifi huvempa nehune huta osutfa hugahaze.

Hør derfor Herrens ord, alle I av Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mere nevnes i nogen jødisk manns munn i hele Egyptens land, så han sier: Så sant Herren, Israels Gud, lever!

27 Hagi antahiho! Nagra navua ante'na zamagegahuanagi, knare zama esanigu anara osugahuanki, knazama esanigu navua ante'na kegahue. Hagi Juda vahe'ma Isipi mopafima nemaniza vahera, bainati kazinteti zamahe nefrisage'za, mago'a ne'zanku hu'za frigahaze. Ana hume nevu'za ana maka ome fri vagare'za omanitfa hugahaze.

Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode, og hver mann av Juda som er i Egyptens land, skal omkomme ved sverd og ved hunger, inntil de er tilintetgjort.

28 Hagi ana hina osi'a naga'ma bainati kazinteti'ma zamahe ofrisaza vahe'mo'za Isipi mopa atre'za ete vu'za, Juda mopafi umanigahaze. Hagi osi'a vahe'ma Juda mopama atre'za Isipi mopafima umani'naza vahe'mo'za zamagri nanekemo tamagea me'nefi, Nagri nanekemo tamagea me'nefi zamagra'a ke'za antahi'za hugahaze.

Og de som undkommer fra sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til Egyptens land for å bo der, skal få merke hvis ord skal stå ved makt, mitt eller deres.

29 Hagi Ra Anumzamo'a huno, Tamagrama ama ana mopafima mani'nesage'nama tamazeri havizama hanua zamofo avame'zana meni tamaveri hugahue. E'ina'ma hanugeta tamagrama keta antahitama hanazana, Nagrama tamazeri haviza hugahuema hu'na hu'noa nanekemo'a, tamagerfa huno efore hugahie.

Og dette, sier Herren, skal være tegnet for eder på at jeg vil hjemsøke eder på dette sted, så I skal vite at mine ord om eder skal stå ved makt til ulykke for eder:

30 Hagi Ra Anumzamo'a huno, Antahiho! Juda kini ne' Zedekaiama avre'na, Babiloni kini ne' Nebukatnesama ha'ma hunenteno ahe frinaku'ma nehia ne'mofo azampima avrente'noaza hu'na, Isipi kini ne' Hofrana avre'na, agri ha' vahe'mo'zama ahenaku'ma nehaza vahe zamazampi avrentegahue.

Så sier Herren: Se, jeg gir Egyptens konge Farao Hofra i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham efter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sedekias i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og stod ham efter livet.