Jemisi 1
1 Hagi Jemisi'na Anumzamofone Ranti Jisas Kraisi kazokzo eri'za ne'mo'na, 12fu'a naga'nofi'ma mopa atretma kokankokama umani emani hu'naza nagamotarega, ama avona kreneramue.
Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
2 Nenafugta knazampima ufresutma, muse zane hutma tamagesa antahiho.
Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
3 Na'ankure tamagra antahi'naze, tamentintima reramaheno ke'zamo'a, knazampima oti hankavetineno, knazama kazigazi huno erino vu'za erifore nehie.
da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
4 Hagi maka kna tamagra oti hanavetita, knazana erita nevinkeno, ana tamavutmavazamo'a hanavetino nevina, Anumzamofo avu'ava'ma huzampina, atupara osnageno, fatgo huno knare hugahie.
men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
5 Hianagi iza'o knare antahintahigu'ma atupama hanuno'a, Anumzamofo antahigenkeno amino, maka vahe'mo'za nunamu hu'za Agri'ma antahigazamokizmia, rimpa heozmante amne nezmiankino, amne tamigahie.
Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
6 Hu'neanagi antahigesimo'a, amentinti nehuno tare agu'agesaretira antahionkeno, na'ankure tare agu'agesareti'ma antahigemofona, zaho erino hage rimomofo eri kranto kranto hiankna nehie.
Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7 E'inahu vahe'mo'a Ramofontegati mago'zana erigahue huno agesa ontahino,
For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8 agra tare antahintahine vahe mani'neankino, mika zama hifina magoke kante anteno nosie.
slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9 Hagi mago'mo amunte omne'nenigeno, Anumzamofo amage nentenimo'a muse hino, Anumzamofo avurera ra agi erine.
Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
10 Hu'neanagi Anumzamo feno ne'ma azeri anteramisigeno mani'nesimo'a musehino. Na'ankure feno vahe'mo'za trazamofo amosre'amo hianka hu'za ko fanane hugahaze.
og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
11 Na'ankure zagemo'a amuho'ane marerino, ana trazana te hagage higeno, amosre'amo'a hagage huno evuramigeno, konariri'amo'a fanane nehie. Anahukna hu'za feno vahe'mo'za, ana fenozmine fanane hugahaze.
solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
12 Hagi Rehe'za ne-esigeno kazigazi huno agatereno vania vahe'mo'a asomu'ma erisiana, kini fetori eriankna huno manivava asimura erigahie. Anumzamo'a agri'ma avesinentaza vahe ko huhampri zamante'nea, asimu erigahie.
Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13 Mago zamo'ma avazu hanigeno rehezampima ufresuno'a, kefo avu'avazanteti Anumzamo'a renahenoke huno huonteno, na'ankure Agra mago vahera havi avu'avatetira reheno onkegahie.
Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 Hu'neanagi mago magomofona agri'a kefo avesi'zamo, avazu huno rehezampina avarenente.
Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
15 Hagi havi avu'avazahu avesi'zamo, a'nemo amu'ene hiankna higeno, kumi erifore higeno, kumi'mo hagerama nehuno'a, fri'za eri fore nehie.
derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
16 Navesineramantoa nafuhetma tamagra'a reramatga osiho.
Far ikke vill, mine elskede brødre!
17 Mika knare huno fatgo hu'nea, musezana anagamuti eneramie, monafinkati masazamofo Nefantegati ne-ea, avu'avazama'amo zahe osuno turunamo hiankna huno zaza huteno, atupa huteno osugahie.
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
18 Mika'zama tro'ma hu'nea zamofo ese raga'a manisunku, Agra'a avesite tamage kereti tazeri fore hu'ne.
Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
19 Hagi knare nafuheta, ama kea antahi so'e hiho, mika'motma ame hutma kea antahigahazanagi, akoheta kea nehinkeno tamarimpa oheno.
I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
20 Na'ankure vahe'mofo rimpa he'zamo'a, Anumzamofo fatgo avu'ava zana avreno omegahie.
for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
21 E'ina hu'negu mika agru osu avu'ava zana erinetreta, tamagu'afima kefo avu'avazama me'nesiana erinetretma, anteramitma, tamagu tamema tamaguma vazisia nanekema Anumzamo'ma tamagu'afima hankre'neana eriho.
Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
22 Amnea Anumzamofo Ke'agera ontahio, kagraka'a regavatga hugahananki, ana nanekemoma hania kante antenka amage anto.
Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
23 Mago'mo'ma kema nentahino, ana kema amage'ontesiana, agra kapopi avugosa keteno,
For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
24 atreno nevuno anama agra avugosa ke'neana, ame huno agenekania kna nehie.
han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
25 Hu'neanagi, inamo'ma kinafinti tazeri fru nehia, hentofa kasegefima avuma ke ankenereno, kazigazi huno avaririno antahi'nesia naneke age'okanino amage'antesimofona, mika'zama hanifina Anumzamo'a, asomu huntegahie.
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
26 Mago'moka mono vahe'mani'noe nehunka kagefu'na kegava osnanana, kagra'a regavatga hanankeno mono kamo'a amnezankna hugahie.
Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
27 Agru huno fatgo monoku'ma Anumza Nafatimofona ave'nesiana, e'i megusa mofavre'zagane, kento a'ne zaga knazampima mani'nesazana kegava hunezmanteta, atrenkeno ama mopafi kefozamo'a tamazeri pehena osino.
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
