Aizaia 32

1 Hagi antahiho, mago zupa mago kini ne' efore huno fatgo avu'avazanteti vahera kegava nehanigeno, kva vahe'amo'za mago avamente ante'za vahera kegava huzmantegahaze.

Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

2 Hagi mago mago vahe'mo'za tusi zahoku'ma ome fra'ma neki'za kuma kna nehu'za, ununko'matigeno vahe'mo'zama ome frama nekiza kumakna nehu'za, ti omane hagege kokampima neonse tintami hanatino eankna nehu'za, ka'ma kokampi ra havemo zage reso huntegeno turuna hunteankna hu'za manigahaze.

og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

3 Ana nehanige'za zamavufinti'ma kesnaza vahe'mo'za zamavua kesu nokisnage'za, zamagesama ante'za antahisnaza vahe'mo'za, antahi ankeregahaze.

Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

4 Hagi antahintahi osu ame hu'za nanazama nehaza vahe'mo'za, menina ama' antahi'za eneri'za miko zampina refkohu so'e hugahaze. Ana nehanage'za zamagi'mo'ma kna nehige'za keagama hu so'ema nosaza vahe'mo'za keaga hu so'e hugahaze.

de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

5 Hagi havi vahe'ene neginagi zama nehaza vahe'ma ra zamagima nezamiza zamo'a vaganerena, havi zamavu'zmava'ma hu'za eri'naza zama vahe'ma nezmizage'za, husgama hunezmante'za ra zamagima nezamiza zamo'a vagaregahie.

Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

6 Na'ankure negi vahe'mo'za neginagi naneke nehantagaze. Mika zupa kumi'ma hu zankuke nehake'za, Ra Anumzamofona ave'osia avu'avaza nehu'za, Anumzamofonkura rama'a havige nehaze. Ana nehu'za zamagaku'ma nehaza vahera ne'zana nozami'za, tinku'ma zamavesia vahera tina nozamize.

For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

7 Hagi havige vahe'mofo asenifina havi antahi'zamo avite'ne. Zamagra vahe'ma zamazeri havizama hunakura, havige eri'za kankamu retro hu'za havige kereti zamunte omne vahera rezmatga nehaze. Ana nehu'za nanekere'ma otiza zupa, zamunte omane vahe'mo'za tamage nehazanagi, zamagra havige hu'za keagafina zamazeri havia nehaze.

Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

8 Hianagi knare antahi'zane vahe'mo'za knare zanke retro nehanage'za, vahe'mo'za antahi zamigahaze. Ana nehu'za maka zupa anama retro'ma hu'naza antahizante oti hakaveti'neza knare avu'ava zanke hugahaze.

Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

9 Jerusalemi a'nemota, menina noma mani zantamifina so'e huta mani'netma, tamagrama antahi'zana anazanke huta manigahune hutma nentahize. Hianagi menima hanua nanekere tamagesa anteta antahiho.

I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

10 Menina mago'zana forera osigeta, so'e huta mani'naze. Hianagi mago kafu huteta osi'a kna manita vanageno, grepi ragamo'a zahufafi harari huraminigeta ne'za raga'a oragigahaze.

Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

11 Hagi mago zana fore osanigeta so'e huta manigahune hutama nehaza a'nemota, menina antri huta koro nehuta, kukenatamia tagato tagatu nehuta tamasunku kukena eri rugagita masiho.

Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

12 Knare nare hoza tamigu'ene waini hozatamigura tamazana kofita tamasunku huta tamamizare nemasagita zavi ateho.

De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

13 Nagri vahe'mokizmi mopagura tamasunku huta zavi ateho. Na'ankure ave'ave nofi'mo'ene havi tra'zamo ana mopafina hageno pogigahie. Hagi musema huta nemaniza nontamine, musema huta nemaniza ran kumamo'a omanegahie.

På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

14 Na'ankure maka vahe'ma rankumapima mani avitene'zama kegekege'ma hu'za vanoma nehaza zana atre'za fresnageno, vahe kugoa origahie. Onagamu mesga hu'nege'za mani'neza kuma kegava nehaza none, kini vahe nomo'a amne meno haviza hanigeno, tonki afutamimo'za muse nehu'za anampina vano nehanageno, sipisipi afu'mo'za anampina vano hu'za trazana negahaze.

For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -

15 Ana huta mani nesnunkeno, Ra Anumzamo'a Avamu'a eri tagitrenigeno tagritera eramigahie. Ana hanigeno ana knafina ka'ma kokamo'a, masavenke huno tretre mopa fore nehanigeno, ana masaventretre hunenia mopafintira mago zafa tanopagna hugahie.

inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

16 Hagi fatgoma huno refko hu avu'avazamo ka'ma kokampina fore huno meno nevina, tretre'ma hania mopafina fatgo avu'ava zamo efore huno meno vugahie.

Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

17 Hagi fatgo avu'ava zamofo ne'za raga'ama efore'ma haniana, veamo'za korora osu'za akohe'za fru hu'za nemaniza maka zupa oti hankavetigahaze.

Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

18 Ana hanigeno Nagri vahe'mo'za kuma zamifine, nozamifina mago zamo'a zamazeri koro osanige'za zamarimpa frune nemaniza, mago'a zamofo agasasankea ontahi'za akohe'za manigahaze.

Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

19 Ko'mopa ko'mo eramino zafa tanopa ru puraru nehuno, rankumara ahe fragu vazinigeno fragu vaziramino mopafi masegahie.

Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.

20 Ra Anumzamofo vahe'mota maka zupa muse hugahaze. Ana nehuta ne'onse timofo tvaonte ho'za anteta avimzana runeranita, bulimakao afutamine, tonki afutamia zamatresnage'za zamesite amne vano hu'za trazana negahaze.

Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!