Aizaia 31
1 Hagi Isipi vahe'mo'za taza hugahaze hutma uneramita, hosi afumofo hankavegu'ene, Isipi vahe karisigu'ene, hosi afu agumpima mani'za nevaza hankave sondia vahe'ma mani'naza zanku'ma hutama nevaza vahera kva hiho. E'ina nehazanagi Israeli vahe'mofo Ruotage Ra Anumzamofona haketa nonketa, tamazama hanigura antahi nonkaze.
Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!
2 Hagi Ra Anumzamo'a agranena knare antahintahigu atupa osu'neankino, nazano hugahuema huno hu'nea ke'a amage anteno nehia nekino, havi zamavu zamava'ma nehaza vahe'mokizmi naga nofi'ene, ana havi zamavu'zmava'ma nehaza vahe'ma zamazama nehaza vahe'enena Agra zamazeri haviza hugahie.
Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.
3 Hagi Isipi vahera Anumzana omani'nazanki, ama mopafi vahetfa mani'naze. Hagi hosizmimo'a hosi mani'nazanki avamura omani'naze. Ana hu'neankino Ra Anumzamo'a azama erisga huno Isipi vahera zamazeri haviza nehuno, agripinti'ma zamazahu zama eneriza vahe'enena zamazeri haviza hanige'za haviza hugahaze. Ana hanigeke taregamokea omanike magoka fanane hugaha'e.
Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.
4 Na'ankure Ra Anumzamo'a amanage huno nasami'ne, koro zama'a omane'nea laionimo takaureno sipisipi afu aheno azerino tapage huno nenenigeno, agu'vaziku sipisipi afute kva vahe'mo'za kezankege nehazageno korora osiaza huno, Saioni agonare'ene agri tvaonte'ma megagi'nea agonaramintera Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a eramino hara eme huzmantegahie.
For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.
5 Hagi namamo'ma noma'amofo agofetuma hareno eme tafratafra'ma nehuno, noma'a avunteno kegavama nehiaza hu'na, Nagra hankavenentake Ra Anumzamo'na Jerusalemi kumara kegava huntegahue. Ana hu'ne'na maka zupa navunte'na nege'na, agu'vazigahue.
Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
6 Hagi tamagra Israeli vahe'mota Ra Anumzamofona ha' renenteta atreta vu'nazanki, ete rukrahe huta Agrite eho.
Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!
7 Hagi mago kna ne-eankino ananknama esanigeta, kumike tamazanteti'ma avako huta, silvareti'ene golireti'ma havi anumzantamima tro'ma hu'naza zana, miko'mota matevu netretma tamefi humigahaze.
For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.
8 Asiria vahera mago bainati kazimo zamahe fanane hugahie. Ana bainati kazina mago vahe'mofo kazina omne'neanki, Nagra Ra Anumzamo'na atresanugeno egahie. Ana hanige'za ana bainati kazimofo koro hu'za nevnage'za, nehazave nagazamia zamavarenage'za kazokazo eri'za erigahaze.
Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.
9 Zamagra tusi koro nehanageno hankave vihu zamimo'a, faragu vaziramigahie. Ana nehanige'za sondia vahe zamire'ma ugota hu'naza vahe'mo'zama ha'mofo avame'zama nege'za koro atre'za fregahaze. Saioni agonarema tevema neregeno Jerusalemi kumapima tevenefa'anema mani'nea Ra Anumzamo ama ana nanekea huama hu'ne.
Og hans klippe skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
