Aizaia 25

1 Ra Anumzana kagra nagri Anumzanki'na, nagra kagika'a ahentesga nehu'na, musenkase hu'na susu hugantegahue. Na'ankure kagra korapa retro huntenka huvempa hu'nana kante amage antenka, so'e kavukvara hunka hentofa zana tro hunerantane.

Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet.

2 Kagra ranra kumatamina eri haviza hankeno kugusopamo hihi hiaza nehigenka, hankave vihuma hu'naza ranra kumatmina eri haviza nehunka, megi'a vahe'mokizmi ranra kumara eri haviza hananke'za ete'za ana kumara eri orati'za onkigahaze.

For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mere er nogen by; de skal aldri mere bygges op igjen.

3 E'ina hu'negu hankave vahe'mo'za Kagri kagi'a ahentesga nehanage'za, kefo zamavu'zmavama hu'za osuga zama nehaza vahe'mokizmi ranra kumapima nemaniza vahe'mo'za Kagrikura tusi koro hugahaze.

Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig;

4 Na'ankure Kagra zamazama hugama osaza vahe zamaza nehunka, zamunte omane vahe'ene keonke zanku'ma atupa nehaza vahe'mokizmia kegava hunezmantenka, komopa komo'ma zamazeri havizama nehia vahera Kagra nonkna hunka refitenezmantenka, amuho knafina turunara hunezmantane. Na'ankure hazenke vahe'mo'za tusi ununkomo'ma nehiaza hu'za neazagenka reso hunerantane.

for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg.

5 Ru kumateti vahe'mo'zama feru zagemo tusi amuho hiaza hu'za, tazeri haviza hunaku hu'nazanagi, hampomo zagemofoma reso higeno hankave'a omaneaza hunka resohurantake'za, kefo zamavu'zmavama nehaza vahe'mo'za ha'ma hugate nere'zama nehaza zagamera osu'naze.

Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang.

6 Hagi Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'ma, ama Saioni agonare'ma ne'zama retro'ma haniana, knare'ma hu'nesnia afu ame'ane, zaza knafima retroma huntazageno knare zantfama hu'nesnia waini tine retro hanige'za, kokankokama mani'naza vahe'mo'za eme eritru hu'za tusi'a ne'za negahaze.

Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.

7 Hagi maka ama mopafi vahe'ma frizamo'ma refi'matenezmantea zana, Ra Anumzamo'a ama Saioni agonare eri atregahie.

Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.

8 Hankavenentake Ra Anumzamo'a fri'zamofo hankavea eri haviza hutrenigeno vaga nerena, maka vahe'mokizmi zamavunura eri ho'mu hugahie. Ana nehina Agri naga'ma ama mopafima zamazeri havizama nehaza zana anara osugahaze. Ra Anumzamo ama'na kea hu'ne.

Han skal opsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt.

9 Hagi ana knafina amanage hugahaze, Ra Anumzana tagri Anumza mani'negeta Agrite tamentintia nehuta avega ante'nonane. Ana hu'neanki otinketa Agrama tagu'vazino etema tavre'nea zankura musena huntamneno hu'za hugahaze.

På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulde frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!

10 Ra Anumzamofona hankavenentake azamo'a Saioni agona kegava hugahie. Hianagi Moapu vahera Agra'a agiafi zamazeri atre'nige'za, ha' vahe'mo'za e'za ha' eme huzmante'za, zamazeri haviza hanage'za, bulimakao afu'mo hagege trazante rifa'a agiareti rehapa hiaza hugahaze.

For Herrens hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tredes ned i sitt eget land, likesom halm tredes ned i gjødselvann.

11 Ana hanige'za timpima zamazama rutare'zama zanagoma nerazaza hugahazanagi Anumzamo'a zamavufaga rama nehaza zane, vahe'ma rezmavatgama nehaza zana eri fenkami atregahie.

Og Moab skal brede ut sine hender der, likesom svømmeren breder ut sine hender for å svømme; men Herren skal kue dets stolthet til tross for dets henders kunstgrep.

12 Ranra kuma zamimofo zaza vihu kegina'zamia, eri haviza hanigeno, faragu vaziramino mopafinke kugusopa segahie.

Og dine murers høie festning skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet.