Aizaia 16

1 Moapu vahe'mota koro freta vuta Idomu vahe'mokizmi rankumate Sela umani'none. E'ina hu'neta kinimofona takisi zago amisnune nehuta, sipisipi anenta atronkeno Juda vahe kinima Jerusalemi kumate'ma mani'nere vu'za hu'none. Ana sipisipima avre'zama vanazana, hagege kokampima vu'nea karanka vu'za Saioni agonare vugahaze.

Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!

2 Hagi nama anenta'mo anoma'a atreno megi mani'neno tahaza tahaza hiaza hu'za, Moapu mofa'nemo'za Arnoni tina taka hegahaze.

Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.

3 Hagi Juda vahera zamasami'za, Antahiso'e huranteta taza hiho, ha' vahetimo'zama tarotago hazagetama koro'ma freta vu'nona vahera, hanimo'ma feru zagema resoma nehiaza huta tonara huneranteta, tamefira huoramiho. Ana nehuta ha' vahe'mofo zamazampina tavre onteho.

Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!

4 Tazeri havizama nehaza vahe'mokizmigura korora freta onanki tamagra hankotigna huta mani'nenketa, tagra tamagrane manisune. Hagi tagra antahi'none, tazeri havizama nehaza vahera atre'za vanageno, knazamo'a vagaregahie. Ana hanige'za ha' vahetimo'za mago'ene hara hunorante'za mopatia atre'za vuho huta hugahaze.

La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.

5 Hanki ana'ma hutena ana knafina Deviti nagapinti fatgoma huno'ma keagama refkoma hania nera mago efore hugahie. Ana ne'mo'a vahe'a avesi nezmanteno, fatgo avu'ava huno kegava hunezmanteno, vea'amokizmi nanekea antahi so'e huteno, mago avamenteke anteno refko hugahie.

Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.

6 Hagi Moapu vahe'mo'zama zamavufaga rama hu'naza nanekea hago tagra antahi'none. Zamagra mago'a vahera zamagatere'none nehu'za, ra zamagi eri nanekege nehu'za, havige hu'za vahe'mokizmia ki'za zokago ke hunezmantaza vahe mani'naze. Ana hu'negu Moapu vahera havigehu vahe mani'nazanki, ke'zamia antahi ozamiho.

Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.

7 E'ina hu'negu zamatrenke'za Moapu vahe'mo'za Moapu mopagura zavira nete'za, Kir-Haresetiti'ma krepi rgama tagi'za eri hagege hu'za nenaza zankura zamagesa nentahi'za zavi krafa hiho.

Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.

8 Hanki Hesbonima me'nea hozaramimo'a hagege nehigeno, Sibmanema me'nea waini hozamo'a ana zanke huno hagege hu'ne. Hagi mago'a kumapi kini vahe'mo'za ana waini hozafina e'za knare'ma hu'nea waini raga'aramina eme regatati hu'naze. Ana waini hozamofo agema'ama ometre emetrema hu'neana, Hesbonine Sibma rankumateti agafa huteno vuno, noti kaziga Jazeri ran kumate vuteno, zage hanati kazigama me'nea hagege kokantega vuteno, vuvava huno zage fre kaziga Fri'nea hagerinte uhanati'ne.

For Hesbons marker er visnet, og Sibmas vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet.

9 E'ina hu'negu Jaseli kumate vahe'mo'zama, Sibmama me'nea waini hozagu'ma zavi'ma atazankna hu'na nagranena zavirate'noe. Hesboni kumaku'ene Eleale kumakura navunu hu'ne. Na'ankure ko'ma kezati kantu kamama huta, ne'zama nevasagetama musema nehazaza huta musena osugahaze.

Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik.

10 Ne'zama vasagetama hozaregati'ma ne-etama tusi musema nehaza zana omanegeno, waini hozafinti'ma muse zagame'ma nehuta kezaneti'za zanena omanegeno, krepima rentra'ma nehe'zama muse kezama neti'za zane, kezankema nehu'za musema nehaza zana omnegahie. Na'ankure Ra Anumzamo'a eri atre vagare'ne.

Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket gjør jeg ende på.

11 Ana'ma hige'na Moapu vaheku'ene Kir-Heresiti vahekura nasuragi zmantogeno, mago vahe'mo asuzampi mani'neno hapu zavena neheno zavi'ma ateankna hu'na nagu'areti hu'na zavirate'noe.

Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.

12 Hanki Moapu vahe'mo'za kaza osu havi anumzamofo mono noma me'nea agonarega mareri'za mono'ma hunte'nazana, amne zante hanavezmia atre'za monora hunte'naze.

Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede, da utretter det intet.

13 Hanki ama'i Moapu mopamo'ma havizama hania zamofo nanekea, ko Ra Anumzamo keaga hunte'nea naneke.

Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.

14 Hianagi menina Ra Anumzamo'a amanage huno nehie. 3'a kafufima zagore eri'za erigahaze huzama kema anakite'za, vahe'ma zamavrazage'za eri'zama enerige'zama ana kema eri knare'ma nehazaza hu'na Moapu mopamofo ra agine avasase zanena atresugeno zazatera menora ovanige'na zamazeri zamagaze hugahue. Ana hanige'za osi'amo'za ofri'za kasefa hu'za manigahaze. Hianagi zamagrira hanavezmia omanegahie.

Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.