Hivru 9

1 Hagi korapa hagerafi huvempa kemofona mono hu trake'a megeno mono hunte seli mono nona ama mopafina me'ne.

I det første pakten mellom Gud og hans folk var det en lang liste med regler for hvordan prestene skulle tjene Gud i teltet i ørkenen som de brukte til helligdom her på jorden.

2 Seli mono nompina tarefi hunaragintene. Ese'ma hunaragintepinka tavima rekru hunte azota megeno, nezante sipa megeno ana agofetura breti me'ne. E'i anama hunaragi ante'neama'agura ruotge hu'ne hu'za nehaze.

Teltet besto av to rom. Det første inneholdt en lysestake og et bord med tolv brød som representerte Israels tolv stammer. Dette rommet ble kalt Det hellige.

3 Hagi anantera tavrave tafizageno amefiga'agura ruotage huno ruotge hu'ne hu'za hu'naze.

Helt bak i dette rommet var det et forheng. Bak forhenget var det et nytt rom som ble kalt Det aller helligste.

4 Anampinka mananentake'za kre manavu ita korire tro huntenaza megeno, erihagerefi huvempe ke hu'za nehazaza vogisi zafareti trohu'naza me'ne. Ana vogisimofona agu'afina korire trohunaza kavofi mana neza megeno, Aroni azompare agatama hagenea megeno, hagerafi huvempama hu'nea kasegea haverera me'ne.

Der inne sto et alter av gull for røkelse og en kiste kledd av gull som ble kalt Paktens ark. I arken oppbevarte de tre forskjellige gjenstander: En krukke av gull fylt med manna, Aron sin stav, som en gang hadde skutt friske skudd, og steintavlene med de ti budene.

5 Ana vogisimofo agofetura kumimofo nona huno apasezane, korireti tare masanentake ankero tro huntegeno, zanagekonanu rutareke ana vogisia refitakeno me'ne. Hianagi menina ana miko'zamofo agafa'a eri ama osugahue.

Oppe på arken sto to modeller av kjeruber, et symbol på Guds nærhet. Vingene brettet seg ut over lokket på arken og ble kalt”plassen der Gud tilgir”. Men vi har ikke tid til å gå inn på hver detalj i disse tingene.

6 E'i ana zantamima ese hunaragintepima noma'arema eriante fatgoma hutegeno, pristi vahe'mo'za mareriza atiramiza hu'za mono eri'zana e'nerize.

Etter at alt dette var gjort klart, gikk prestene regelmessig inn i Det hellige rommet i teltet for å utføre sin tjeneste for Gud.

7 Hianagi ugagota pristi ne'moke mago kafumofona, magoke kna zupa seli mono nomofo agu'afinka hunaragi antegeno ruotge huno, ruotge hu'nefinka, agra kumite'ene vahe'mo'za kefoza nehu'ne hu'za ontahine'za nehaza kumi apase kora erino unefre. (Lev-Pri 16:)

Men i Det aller helligste rommet innerst i teltet, måtte bare øverstepresten gå inn. Det gjorde han en gang i året. Da hadde han alltid med blod for å ofre til Gud for at både han og folket skulle få tilgivelse for syndene de hadde begått i sin tankeløshet.

8 E'i ana avu'avazampinti Ruotge Avamumo'a eriama huno seli nomofo kafanteti ufreta Anumzamofonte vu'zama me'nesigeno'a Anumzamofoma keno antahinoma hu'zamo'a amuho hugahie hu'ne.

Gjennom denne symbolske handlingen viser Guds Hellige Ånd at veien til Gud og Det aller helligste rommet var stengt for menneskene så lenge det første rommet og regelverket for prestene ennå sto ved lag.

9 E'i ana seli mono nomo'a menima fore'ma haniaza taveri hu'ne. Na'ankure pristi vahe'mo'zama kre sramanama vazazamo'a zamagu zmagesafima me'nea antahintahizazmia zamazeri amara osugahie.

Bilde viser også til vår egen tid, for menneskene bærer fortsatt fram gaver og offer som ikke kan gjøre dem fullkomne eller gi dem en ren samvittighet.

10 Na'ankure ama ana avu'avazamo'a ne'za nezane ti nezane, tagiama tazama sesema huzamofonkuke nehuno, amegazama atupa'a knafima vagaresigeno'a, knarezama esiazanku hu'ne.

Menneskene følger en lang liste med regler for det de har lov til å spise, drikke og ulike seremonier av renselse for å bli verdige å komme innfor Gud. Alt dette er bare ytre regler for å tjene Gud, og skulle bare gjelde inntil den nye pakten kom med en ny og bedre ordning.

11 Ana hu'negu Kraisi'a ana miko knare zantamima esiazamofo Ugagota Pristi Ne' mani'ne. Agra monafinka mago vahe'mofo azamo tro osigeno, knarezantfa hu'nea seli nompi ufrene.

Nå har altså Jesus Kristus kommet som øversteprest for den nye pakten, med alle fordelene dette fører med seg. Han har gått inn i den store og fullkomne helligdommen, som ikke er bygd av mennesker og derfor heller ikke tilhører denne verden.

12 Hagi magoke zupa miko knama kresramnama vuzankura Kraisi'a korana erino ruotge huno ruotge hu'nefinka ufrene. Hianagi e'i ana korana memene anenta kaomofo koranompage, Agra'a koranuti tagu'vazino mani vavama hanunkura mizasene. (aiōnios g166)

En gang for alle gikk han inn med blod i Det aller helligste i himmelen. Men det var ikke med blod fra geiter og kalver. Nei, han ofret sitt eget blod, og gjennom det har vi fått tilgivelse for syndene våre og blitt frelst for evig. (aiōnios g166)

13 Ko avu'avapina meme koranki, bulimakaomofo koranki a' kasefa kaomofo tevefi krenaza osa'areti, pehenama hu'nesafintira zamazeri agru hugahie hu'za hu'naze.

Dersom menneskene i den første pakten hadde gjort noe som ut fra Moseloven var forbudt, kunne blodet fra geiter og okser, og vann blandet med asken fra en kvige, på en symbolsk måte sette dem fri fra skyld og gjøre dem verdige å komme innfor Gud.

14 Hagi tamagesa antahiho, Kraisi koramo'a razankrefa me'neankino, fri avu'avazama nehunkeno tagutagesa azeri agru higeta, kasefa huno mani'nea Anumzamofona monora hunentone. Na'ankure manivava Avamumofo hankavere, Kraisi'a kefozama'a omne ne'mo, Anumzamofontera Agra'a avufga tagri kumikura aguza rune. (aiōnios g166)

Hvor mye mer vil ikke da blodet fra Kristus sette oss fri fra skyld, slik at vi blir verdige til å tjene Gud, han som gir liv. Kristus bar fram seg selv som et feilfritt offer til Gud gjennom kraften i Guds evige Ånd. (aiōnios g166)

15 E'i ana agafare Kraisi'a vahe'mokizmine Anumzamofo amu'no nera kasefa hagerafi huvempa kea mani'ne. Ana hu'negu huhamprima zmantene'mo'za vahe'mo'za Anumzamo manivava maniza erisinti haregahaze hu'neazana erigahaze. Na'ankure Kraisi'a frino, kotema hagerafi kefi manine'za kumima hu'nazana kumizmia mizasezmanteno katufe zmante'ne. (aiōnios g166)

Kristus er altså mellommann i en ny og bedre pakt mellom Gud og menneskene. Han døde for å ta straffen for de syndene menneskene hadde begått i den første pakten, ja, han kjøpte oss fri fra vårt slaveri under synden. Gjennom dette kan alle som takker ja til Guds tilbud, få del i Guds arv, det evige liv han har lovet oss. (aiōnios g166)

16 Mago vahe'mo'ma frisigeno fenozama'ama henkama erisinti haregahie huntenenimo'a, avegante'nenigeno ana nemo'a fritenkeno, ana zama'a erisinti haregahie.

En pakt fungerer nemlig som et testamente. Ingen kan arve noe før det er bevist at personen som skrev testamentet er død. Da først trår det i kraft.

17 Na'ankure frisugenka erisantima haregahane hu'ne'mo'ma frisigeno, erisantima haresimo'a amne erigahie. Hagi amigahuema hunesimoma kasefa huno maninesigeno'a, magore huno anazama erisanti haregahane huno hunesizana e'origahie.

18 E'i ana agafare zagagafamofo korantetira kote hagerafi huvempa kemofo eri hanaveti'naze.

Derfor var blodet bevis for at døden hadde funnet sted og nødvendig for at den første pakten skulle tre i kraft.

19 Na'ankure Mosesema Anumzamofo kasegema hamprinoma vahe'ma nezamasino'a, anenta bulimakaomofo korane mememofo korana tine eri hava huteno, erino hisopue nehia trazamofo aninareti'ene koranke hu'nea sipisipi azokateti Anumzamofo kasege me'nea avontafete'ene vahetera, ana korana rutari hu'ne.

Da Moses hadde lest opp alle budene i loven for hele folket, tok han blod fra kalver og geiter som var slaktet, og blandet det med vann. Etterpå dyppet han stilkene fra isopplanten og rød ull i blodet og stenket det over lovboken og alt folket.

20 Huteno anage huno zamasmine, Ama koramo'a Anumzamo'ma hagerafi huvempa kema hiho huno tagrima hurante'nea eri hanavenetie. (Diu-Kas 24:8)

Så sa han:”Dette blodet bekrefter den pakten som Gud har fastsatt at dere skal holde.”

21 Ana kanteke, anahukna huno korana seli mono nonte'ene kresramnama nevaza eriza zantamintera rutri huntene.

På samme måten stenket han blod på helligdommen og alle gjenstandene som ble brukt.

22 Mosese kasegemo'ma hu'nea kanteke, tamage huno ana mikozamo'a korantetike sesehu agru hugahie. Na'ankure mago zaga aheno korana erifegu otreresina kumima atrentezana omaneresine. (Diu-Kas 24:6-8.)

Ja, Moseloven krever at nesten alt og alle som skal komme innfor Gud, må gå gjennom denne seremonien for renselse og bli stenket med blod. Uten blod og død finnes det ingen tilgivelse.

23 E'ina hu'negu ama mopafi seli mono none agu'afima me'nea zantaminena, monafinkama me'neazamofo avamezane, zaga kfamofo koranteti azeri agru hugahie. Hianagi tamage zama monafinkama me'nea zantamina azeri agruma husaniana, zaga kfamofo korama ageterenea koranteti azeri agru hugahie.

Helligdommen og alt som var i den, det vil si de symbolske bildene av det som finnes i himmelen, må altså bli renset gjennom denne seremonien før de kan bli brukt i gudstjenesten. Men forbildene i himmelen, den virkelige helligdommen, forlangte et mye bedre offer.

24 Na'ankure Kraisi'a vahe'mo azanu ki'nea mono nompina uofrene. Hagi mona kumapi tagriku huno Anumzamofontera amuno nera mani'ne. Mono hunte'naku kintenaza mono nompi Agra uofre'ne. Na'ankure monafinka me'nea mono nomofo avame'zane.

Kristus har ikke gått inn i noen vanlig helligdom, som er bygd av mennesker og bare er et bilde på den virkelige. Nei, han gikk inn i selv himmelen med sitt blod og trådte fram for Gud på grunn av vår skyld.

25 Hagi e'ima ufreneana, Agra'a avufgama aguzama ru'neana, ama mopafi pristi vahe'mo'zama kafugu kafugu magoke knage'za ruotge hune hu'za nehazafi, zaga kfamofo kora eri'za ufre'za kresramana vuvava hazanknara osu'ne.

Offeret hans var ikke et offer som må bli gjentatt gang etter gang, slik som offer med blod fra dyrene som øversteprestene hvert år bærer inn i helligdommen.

26 Hanki anara hugara hu'nesiana, ama mopama tro'ma huneregatira fri vava huno visine. Hianagi anara osu'ne. Kumimofo hanavema eri atrenaku, Agra'a avufga tagrikure huno vagare knafi avufga agu'za runo magoke zupa, ana maka knamofonkura fri'ne. (aiōn g165)

Nei, da hadde Kristus måtte lide og dø gang på gang helt fra verdens skapelse. Nå kom han til jorden ved tidenes slutt for en gang for alle å ofre seg på korset, for at vi skulle få tilgivelse for syndene våre. (aiōn g165)

27 Hu'negu vahe'mofonku'ma hunteneana, magoke zupa fritesuno'a kegagarera otigahie huno huntene.

Gud har bestemt at vi mennesker skal dø en gang, og at vi etterpå skal bli dømt av ham.

28 Hu'negu Kraisi'a magoke zupa frino rama'a vahe kumira eritrezamtene. Agrama henkama esu'no'a kumiti eritrerante'nakura omegahianki, Agriku'ma tusiza hu'za avegama ante'namokizmi zmahokeno zmavrenaku egahie.

Derfor døde også Kristus bare en gang for å ta straffen for alle syndene på seg. Kristus skal likevel komme til jorden for andre gang, men ikke for å ofre seg selv for syndene våre. Nei, denne gangen kommer han for å frelse for evig alle de som venter på han.