Hivru 4
1 E'ina hu'negu manifruhu kumapi ufregahaze huno huvempama hu'nea knama me'nesire, mago'tamimo'ma ana manifru hu kumapima uofre'zankura, kore nehutma kva hiho.
Guds løfte om at vi skal få hvile sammen med ham, gjelder fortsatt. La oss derfor ta nøye vare på hverandre, slik at vi oppdager dersom noen sakker akterut på veien.
2 Na'ankure koma Israeli vahe'tema Knare Musenkema huama hige'za antahi'nazaza hu'za huama hazageta nentahune. Hianagi anankema antahi'naza kemo'a zamaza osu'ne, na'ankure zamagra ana Knare Musenkerera zamentintia osu'nazageno'e.
Vi har fått høre det samme glade budskapet som dem som gikk sammen med Moses, om at vi skal få hvile ut ved reisens slutt hos Gud. De som hørte budskapet den gangen, hadde ingen nytte av det, etter som de ikke trodde på det Gud sa.
3 Na'ankure Anumzamo'ma hu'nea kante anteta tamentinti nehumotage manifruhu kumapina ufregahune. Esera ama mopama tro'ma hiregati mani fru hu kumara ko trohu vagareneankino, zmentitima nosaza nagakura Anumzamo huno, Nagra Narimpa henezmate'na huvempa kenia huama nehuanki'za, zamagra tamage hu'za manifru kuma niafina uofregosaze.
Vi som derimot tror på løftet, skal få oppleve den hvilen Gud gjorde kjent da han sa:”I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:’De skal ikke få komme inn i landet der de kan hvile sammen med meg.’” Denne hvilen har ligget og ventet på menneskene helt siden Gud skapte verden.
4 Na'ankure avontafepina 7ni knazupa manifru huzankura anage hu'ne, Anumzamo'a 7ni knazupa eri'zana atreno manifru nehie hu'ne. (Jen-Agf 2:2)
At det er på den måten forstår vi når vi leser i Skriften om den sjuende dagen i uken. Det står:”Og når det sjuende døgnet kom, hvilte Gud, etter som han var ferdig med alt sitt arbeid.”
5 Hianagi mago'ane ama nanekefina huno, Zamagra manifruhu kumanifina uofregahaze hu'ne.
På det stedet vi allerede snakket om, sier Gud:”De skal ikke få komme inn til stedet der de kan hvile sammen med meg.”
6 E'ina hu'negu manifru kumapima ufre'zamo'a ko me'neanagi, ese'ma Knare Musenkema huama hige'za antahi'namo'za uofre'nazana, na'ankure zamagra ke'ama amagema onte'nazazamo hige'za uofre'naze.
Guds løfte om at mennesket skal få hvile sammen med ham, står altså igjen. De som først fikk høre dette glade budskapet, kunne ikke få hvile sammen med Gud, etter som de ikke var lydige mot ham.
7 Hu'negu Anumzamo'a manifruhu kumapima ufrezankura rugna huhamprintene, e'i ana kna meninku Deviti ko hu'nea ke huno avontafepina hu'ne. Hagi menina Anumzamona kema nehanigeta nentahisuta, tamagu'a kafana eri onkiho hu'ne.
Gud bestemte derfor en ny tid da mennesket skulle få sjansen til å hvile sammen med ham. I dag lever vi i denne tiden. At det var en ny tid, forstår vi etter som Gud først mange år seinere lot kong David si:”Dersom dere hører hans stemme i dag, da må dere lytte til ham. Vær ikke harde og kalde.”
8 Hu'negu Josua'ma manifruhu kuma'ma zamineresina, Anumzamo'a ru manifruhu knagura mago'ane kea osiresine.
Josva førte Israels folk inn i Kanaans land. Det var ikke der de fikk hvile sammen med Gud. Hvorfor ellers skulle Gud snakke om en ny dag som mennesket kunne få oppleve hvilen hos ham?
9 Hu'negu Anumzamo'ma eri'zama erivagareteno mani fru hu'neaza huno, mani fruhuzamo'a, Agri vahera zahufa zmavega ante'ne.
Den som begynner å tro på Jesus Kristus, får tilhøre Guds folk og oppleve en evig hviledag sammen med Gud.
10 Hu'negu iza'o Anumzamofo manifru zampima ufre'nakuma hanimo'a, Aumzamoma ama mopama trohu vaga reteno manifru hu'neaza hu'za, erizazmi eri vagarete'za manifru hugahaze.
De som når fram til hvilen, har utført det arbeidet de fikk av Gud. Disse kan hvile, akkurat som Gud hvilte da han var ferdig med å skape.
11 E'ina hu'negu manifruhu kumapima ufre'zankura hankavenetita, ke ontahi vahe'mo'za ke runetrage'za fanane hunazankna huzankura kva hanune.
La oss derfor gjøre alt for å holde fast ved troen, slik at vi får hvile sammen med Gud. Da blir vi ikke som Israels folk, de som var ulydige mot Gud og ga ham opp mens de var underveis.
12 Na'ankure Anumzamofo kemo'a kasefa huno me'neno, eri'za enerino, tarega kaziga asanenea kazimofo asenezama'a agatereno, kantu tagu tamemofone, avamutifine ufreno tagahu rurerure nehuno, kantu tagrunamo hagerafi'nefine, zaferinamofo asinu'afi ufreno taga nehuno, tavutavazane tagutagesamofo avesizana refko nehie.
Ja, pass på at dere ikke er ulydige, for Guds budskap er fullt av liv og kraft. Det er skarpere enn et dobbeltegget sverd, og trenger dypt inn til vårt innerste. Det avslører alle tankene og motivene våre, og avdekker om vi handler rett eller galt.
13 Mago'zamo'e huno Anumzamofo avurera, Agrama tro'ma hunte'nea zantamimo'a fraokigosie. Hianagi refkoma hanimofo avurera, ana maka'zamo'a amateke'za nehanigeta, tagranena tamage kege asamigahune.
Ingen kan skjule noe for Gud. Han vet alt om alle. For ham skal vi alle en gang stå til rette for det vi har gjort.
14 E'ina hu'negu tagrira mareri ageteresa pristi nera monafinka ufrenemofonte, Anumzamofo Ne' Mofavre Jisasinte tamentintia azeri hankavetisune.
La oss derfor holde fast ved troen på Jesus, Guds sønn. Han er vår store øversteprest som har steget opp til Gud i himmelen.
15 Hu'negu tagrima antahineramino, asunku'ma hurantega ugota pristi ne'tia mani'ne. Na'ankure miko tagrama unefrona rehe'zampina Agranena ufreneanagi, kumira osu'ne.
Vi har en øversteprest som forstår våre svakheter, etter som han selv har blitt fristet på alle måter akkurat som oss, men uten å synde.
16 Hu'negu korera osu hanavetita asunku Anumzamofo tramofo avuga ne-eta, asunkuzane avesirantezanena, atupama hanuna knafina erinunkeno taza hugahie.
Derfor kan vi uten den minste frykt komme til Gud når vi er i vanskeligheter. Vi kan stole på at han i sin godhet tilgir oss og bistår oss med den hjelpen vi trenger.
