< Zmavarene 21 >

1 Mosesega ama'na kasegea Israeli vahe'mokizmi zamigahane.
Voici les lois que tu leur donneras:
2 Kagrama Hibru vahepinti'ma kazokzo eri'za vahe'ma mizama asenunka, 6si'a kafufinke kagri kazokazo eri'za vahera manite'na, 7ni kafurera atregeno mizana osu amne fru huno vino.
Quand tu achèteras un serviteur hébreu, il servira six années; la septième, il sortira libre, sans rien payer.
3 Ana kazokzo eri'za ne'mo'ma a'ma e'orinenigenka mizama hu'nenunka, anama hunte'nana kafurera atregeno agrake vino. Hianagi ko'ma a'ma ante'nenia ne'ma mizama se'nesunka, ana a'ene atregeno vino.
S’il est entré seul, il sortira seul; s’il avait une femme, sa femme sortira avec lui.
4 Hagi kazokzo eri'za ne'ma mizama se'ne'nia venafo'ma a'ma miza humi'nenigeno mofavrema ante'nenuno'a, ana a'ane ne'mofa'anena ana venafo azampi netreno, agrake vugahie.
Mais si c’est son maître qui lui a donné une femme, et qu’elle lui ait enfanté des fils et des filles, la femme et ses enfants appartiendront à son maître, et il sortira seul.
5 Hianagi ana kazokzo eri'za ne'mo'ma huama'ma huno, nagri'ma mizaseno nafa'a hunante'nemofonku'ene a'ni'agu'ene mofavreni'agura tusiza huno navenesiankina nagra zamatre'na fru hu'na amne ovugahue huno'ma hanigeno'a,
Si le serviteur dit: « J’aime mon maître, ma femme et mes enfants; je ne veux pas sortir libre »,
6 mizama hunte'nea kva'amo'ma avreno Anumzamofonte vuteno, ete avreno kafa zafarero ete kafantero vuno hakare vahe avufi vahe'ma zamagesa rerapone zota erino agesa reraponenkeno agri kazokzo eri'za vahe mani'neno ufrigahie.
alors son maître le conduira devant Dieu; puis, l’ayant fait approcher de la porte ou du poteau, son maître lui percera l’oreille avec un poinçon, et le serviteur sera pour toujours à son service.
7 Mago ne'mo'ma, mofa'ama kazokazo eri'za mofa manisie huno'ma zagore'ma atresige'noma mizamasesiana, ve kazozko eri'za vahe'ma nehiaza huno, 7ni kafurera atresigenora frua huno amnea ovugahie.
Lorsqu’un homme aura vendu sa fille pour être servante, elle ne sortira pas comme sortent les serviteurs.
8 Ana mofa'ma a'nie huno miza hu'ne'nia venafo'ma muse osania zama hanigeno'a, ana venafo'a ana mofara atrenkeno ete nefa'a miza hino. Hagi ana mofa'ma miza hu'nenia venafo'ma mago'enena ru kaziga vahetera mizantera ozmino, na'ankure, kva'amo'a agra'a ana mofa'mofo so'e manizama'a eri haviza hu'ne.
Si elle déplaît à son maître, qui se l’était destinée, il permettra qu’on la rachète; mais il ne pourra pas la vendre à des étrangers, après lui avoir été infidèle.
9 Hagi ana mofa'ma miza hu'nea ne'mo'ma, ne'mofonte'ma a'e huno huntenesuno'a, agra mofa'ama kegava nehiaza huno kegava hunteno.
S’il la destine à son fils, il la traitera selon le droit des filles.
10 Hagi henka'ama, ana ne'mo'ma ru a'ma erisnuno'a, pusa a'enena ko'ma nehiaza huno nemaseno, knare huno kukena'ane kave'are'enena kegava huntegahie.
Et s’il prend une autre femme, il ne retranchera rien à la première pour la nourriture, le vêtement et le couvert.
11 Hagi ana 3'a zama huntega'zama, ana a'mofoma huontesigeno'a, ana a'mo'a zagoa miza osu amne atreno vugahie.
Et s’il ne fait pas pour elle ces trois choses, elle pourra sortir sans rien payer, sans donner d’argent.
12 Iza'o vahe'ma ahe frisia nera, agri'enena ahe frigahaze.
Celui qui frappe un homme à mort doit être mis à mort.
13 Hianagi mago ne'mo'ma mago'azama hanifi hantaga huno mago vahe'ma ahe frisiana, Anumzamo atresigeno ana zana fore hugahiankino, agu'vazi kuma'ma retro'ma huntenerega ana ne'mo'a freno vugahie.
Mais s’il ne lui a pas tendu d’embûches et que Dieu l’ait présenté à sa main, je te fixerai un lieu où il pourra se réfugier.
14 Ana hu'neanagi mago ne'mo'ma vahe'ma ahe friku'ma, oku'ama antahintahi retro huteno, ana ne'ma ahe frina, ana nera Kresramana vu itareti'enena amne avazu huta ahe frigahaze.
Mais si un homme agit méchamment contre son prochain pour le tuer par ruse, tu l’arracheras même de mon autel pour le faire mourir.
15 Iza'o nefano nererano ahesia nera, ahenkeno frino.
Celui qui frappe son père ou sa mère doit être mis à mort.
16 Iza'o mago vahe'ma musufa avreno eme frakino antege, zagore atrege'ma hania nera ahe friho.
Celui qui dérobe un homme, soit qu’il le vende, soit qu’on le retrouve entre ses mains, doit être mis à mort.
17 Iza'o nererano nefanoma huhaviza huntesia nera ahenkeno frino.
Celui qui maudira son père ou sa mère sera puni de mort.
18 Tare netremoke'ma fra nevazisapinti'ma, mago'mo'ma azanknonuro have knonuro ahenkeno ofrigahianagi, ana zanku'ma krima erino'ma mani'nenigeno,
Lorsque des hommes se querellent, et que l’un en frappe un autre avec une pierre ou avec le poing, sans causer sa mort, mais en l’obligeant à tenir le lit,
19 kri'amo'ma osi'a knare hinkeno'ma azompare megi'a vanoma hanigeno'a, ahe'nea nera kanazana omigahie. Hianagi krima maseneno kna'ama atre'nea zantera miza hunenteno kegava hunentenkeno kriamo'a knare ome huntegahie.
celui qui l’aura frappé sera quitte, si l’autre en relève et qu’il puisse se promener, dehors avec son bâton; seulement, il le dédommagera de son chômage et il le fera soigner.
20 Mago ne'mo'ma kazokzo eri'za ne'amofono, kazokzo eri'za a'amofoma kanonu'ma ahenkeno frisiana, ana kazokzo eriza vahe'mofo nafa'amofo kanazana amiho.
Quand un homme frappe du bâton son serviteur ou sa servante, et que ceux-ci meurent sous sa main, ils seront vengés.
21 Hianagi ana kazokazo eri'za vahe'mo'ma mago kano, tare kanama manite'no'ma knamare'niana, anama ahe'nea kva nera kna omigahaze. Na'ankure ana kazokzo eri'za nera mizamase'nea ne'mofo su'za mani'ne.
Mais si le serviteur survit un jour ou deux, il ne sera pas vengé; car il est la propriété de son maître.
22 Tare netremoke'ma ha' nehu'ne mago'ma amu'ene hu'nesnia a'ma ahesigeno nena osu'nesia mofavrema kasenenteno, ana a'mo'ma hazenke'ma e'orisigeno'a, ana a'mofo neve'ma zago agima ahentesiama'a miza neseno nanekema refkohu kva vahe'mo'ma e'i'a amio hanazama'a amino.
Lorsque des hommes se battent, et qu’ils heurtent une femme enceinte, s’ils la font accoucher, sans autre accident, le coupable sera passible d’une amende que lui imposera le mari de la femme, et qu’il paiera selon la décision des juges.
23 Hianagi ana a'mo'ma ra hazenke'ma erinkeno'a, anahukna hazenke agri'enena amigahaze. Ahe fri'nirera, agri'enena ahe frigahaze.
Mais s’il y a un accident, tu donneras vie pour vie,
24 Hagi avurgama repro haniana, agri'enena avurga repro hiho. Hagi ave'ma ru tafrina, agri'enena ave ru tafriho, hagi agia azama ruhantgina, agri'enena anazanke huta agiaza ruhantgiho.
œil pour œil, dent pour dent, main pour main, pied pour pied,
25 Tevefima kre kasage'na, agri'enena tevefi kre kasageho, avufga rutraga hu'nena, ana zanke huta agri'enena avufga rutraga hiho. Hagi aheno avufgama ru korampamagi'nena, ana nera aheta avufga ru korampagiho.
brûlure pour brûlure, blessure pour blessure, meurtrissure pour meurtrissure.
26 Kazokzo eri'za nero, kazokzo eri'za aro mizama sentenesia kva'amo avurgama repro hutrenkeno'a, agra ana nona'a atresigeno ana kazokzo eri'za vahe'mo'a zagoa miza osu fru huno amne vugahie.
Si un homme donne un coup dans l’œil de son serviteur ou de sa servante, et qu’il lui fasse perdre l’œil, il le mettra en liberté en compensation de son œil.
27 Hagi kazokzo eri'za ne'amofono, a'amofoma mizama se'nesia venafo'ma aheno mago ave'ma ru tafrisiana, ana kazokzo eri'za vahe'a ana nona'a atrenkeno mizana oseno fru huno amne vino.
Et s’il fait tomber une dent à son serviteur ou à sa servante, il le mettra en liberté en compensation de sa dent.
28 Mago ve bulimakao afu'mo'ma mago nero, aro pazive anuti'ma ahe frinketa, ana ve bulimakao afura have knonteti ahefrinkeno frina avufaga'a oneho. Hianagi ana ve bulimakamofo venafona keaga hunteta kna omiho.
Si un bœuf frappe de sa corne un homme ou une femme, et que la mort s’en suive, le bœuf sera lapidé, on n’en mangera pas la chair, mais le maître du bœuf sera quitte.
29 Hianagi ana ve bulimakamo'ma vahe'ma nehe'nigenoma kegina huno antenogu eme asamisage'noma, ana kema eritreno bulimaka'ama keginafima avre onte'nenigeno mago veo aro ahefrisigeno'a, ana ve bulimakao'a havenkanonu ahenefritma, bulimakao nefanena ahefriho.
Mais si le bœuf frappait de la corne depuis longtemps, et que son maître, en ayant été averti, ne l’ait pas surveillé, le bœuf sera lapidé, s’il tue un homme ou une femme, et son maître aussi sera mis à mort.
30 Ana hugahianagi bulimakaomo'ma ahefrinesia vahe'mofo nona hinogu'ma naga'amozama miza agima ahentesazama'a mizaseno.
Si on impose au maître un prix pour le rachat de sa vie, il paiera tout ce qui lui aura été imposé.
31 Mago mofaro, ne'mofavreo, bulimakao afu'mo'ma pazive'anuma ahe frinkeno'a anazanke huno mizaseno.
Si le bœuf frappe un fils ou une fille, on appliquera encore cette loi;
32 Bulimakao afu'mo'ma mago kazokazo eri'za aro veoma pazive'anuti'ma ahe frinkeno'a, ana eri'za vahe'mofo kva nera bulimakaomofo venafo'a 30'a silva zago nemino, ana bulimakao afura have knonu ahe frino.
mais si le bœuf frappe un serviteur ou une servante, on paiera trente sicles d’argent au maître de l’esclave, et le bœuf sera lapidé.
33 Mago' vahe'mo'ma keri kafinenteno'o kafinte'nesia kerima eri hagaro huteno refi otenenige'noma mago' ne'mofo bulimakao afumo'o donki afumo'ma ana kerifima uramina,
Si un homme ouvre une citerne, ou bien si un homme creuse une citerne et ne la couvre pas, et qu’il y tombe un bœuf ou un âne,
34 kerima asente'nesnimo'a ana bulimakaono, tonki afutera nona huno miza hinkeno, anama frisia zagamo'a agriza segahie.
le possesseur de la citerne indemnisera: il rendra au maître la valeur de la bête en argent, et la bête tuée sera pour lui.
35 Mago ne'mofo bulimakao afumo'ma, mago ne'mofo bulimakao afu'ma ahefrina, ana bulimakao afutremofo nafa'amokea amnema manisia bulimakao afura zagore atreke ana zagoa amu'nompinti refako nehuke, anama fri'nea bulimakao afura amu'nompinti arutaneke refako hi'o.
Si le bœuf d’un homme frappe de la corne le bœuf d’un autre homme, et que la mort s’en suive, ils vendront le bœuf vivant et s’en partageront le prix; ils se partageront aussi le bœuf tué.
36 Hianagi ko'ma pazive'anuti'ma ha'ma nehania bulimakao afumofo venafo'ma antahi'neno keginafima onte'nenigeno, rumofo bulimakao afu'ma ahefrisiana, anama frisia bulimakao afu'mofo venafo'na ete bulimakao afuteti nona huno miza senenteno fri'nesia bulimakao afura erigahie.
Mais s’il est reconnu que le bœuf frappait de la corne depuis longtemps, et que son maître ne l’ait pas surveillé, celui-ci indemnisera en donnant bœuf pour bœuf, et le bœuf tué sera pour lui.

< Zmavarene 21 >